Strømming utenfor mainstream

Vinneren tar alt i Spotify. De fleste musikere taper, og andelen norsk musikk går ned.

MEST SPILT: Alan Walker ble Årets spellemann i 2018. Hans sang Ignite var også den mest spilte låten på Spotify i fjor. Men nordmenn hører stadig mindre på norsk musikk, og musikeres inntekt har generelt gått ned.

Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Det er lett å glemme, etter ti år med strømmetjenester, hvor makeløst det er at vi kan vandre rundt med hele verdens musikkbibliotek i lommen. Da Spotify ble lansert, kostet en CD nærmere 200 kroner. Utvalget i de lokale platesjappene var så som så. Piratkopiering var utbredt. I dag kan vi høre alt vi vil for prisen av en halv CD i måneden, og markedet for alle artister er blitt globalt. Selv obskure bergensband får nå fanmail fra Argentina.

Likevel er det misnøye blant mange musikere, og i deler av platebransjen. Der høres ofte et refreng om at strømmetjenestene driver utbytting av musikere og skaper ensretting av musikken. Klagesangen har nå fått et stødig komp, i form av en rapport om digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje, bestilt av Kulturdepartementet.

Les også

Nominert til Spellemannsprisen takket være elevenes sans for rock

I løpet av de første ti år med Spotify, har omsetningen i musikkbransjen økt. De store plateselskapene er derfor fornøyde med utviklingen. Men andelen som går til dem som skaper musikken har sunket. Musikeres inntekt er lavere i dag enn for ti år siden. Flertallet av de profesjonelle musikerne i undersøkelsen tjente mindre enn 300.000 kroner på musikken.

Rapporten viser at nordmenn hører stadig mindre på norsk musikk. Kvinneandelen er også blitt lavere.

Vinnerne i strømme-økonomien er de store internasjonale artistene og de store plateselskapene – de som har kataloger med allerede nedbetalte album. 99 prosent av all strømming er av de 10 prosent mest populære låtene. Det gjenstår altså én skarve prosent til fordeling på 90 prosent av låtene. «The winner takes it all», som ABBA sang – for øvrig en låt som er avspilt 80 millioner ganger i Spotify og som ABBAs plateselskap dermed har tjent omtrent fire millioner kroner på. Ikke verst for en låt fra 1980.

SPOTIFY-HIT: Abbas låt fra 80-tallet «The winner takes it all» har vært avspilt 80 millioner ganger i Spotify.

TT NEWS AGENCY / X02350

Nye utgivelser går derimot stort sett i minus, uansett hvor gode de måtte være, med mindre de blir braksuksesser. Slik var det ikke før. Lokale utgivelser kunne fint selge 1000 eksemplarer bare i Bergen, og med 100 kroner platen fra butikken, kunne man sitte igjen med 100.000 kroner. Riktignok er utgiftene ofte på flere hundre tusen, for ikke å snakke om årevis med ubetalt sangskriving. Men likevel, man fikk dekket noe.

I dag kreves omtrent to millioner strømminger for å tjene 100.000 kroner (man regner fem øre i gjennomsnitt per strømming). To millioner avspillinger er helt urealistisk for alt som ikke er mainstream. Av de 16 bergenske Spellemann-nominasjonene i år, er det bare seks som har nok avspillinger til å gå i overskudd. Blant disse er naturligvis Alan Walker, Sigrid og de andre internasjonale stjernene vi har.

Syv av platene har under 80.000 avspillinger, og har dermed tjent inntil 4000 kroner. Det er knapt nok til å dekke fakturaen til coverdesigneren, og det gjelder altså nesten halvparten av de antatt beste platene fra Bergen i fjor.

OVERSKUDD: Av de 16 bergenske Spellemann-nominasjonene i år, er det bare seks som har nok avspillinger til å gå i overskudd. Sigrid er blant disse.

Hagen, Fredrik / NTB scanpix

Men er det ikke rettferdig at man betales per avspilling? Da må man vel bare akseptere at ti prosent stikker av med 99 prosent av inntektene? Vel, det kommer an på hva som utgjør verdiskapingen i Spotify. Hva er det folk betaler for? Er det bare for å høre på de sangene som de faktisk hører på – eller er det for muligheten til å høre på det de måtte ønske?

Sagt annerledes: Er det grunn til å tro at Spotify ville ha beholdt 99 prosent av abonnentene sine hvis man bare kunne strømme de 10 prosent mest populære låtene?

Neppe. Folk betaler for valgfriheten. De betaler for å kunne velge blant alt. Alle artistene bidrar dermed til verdiskapingen. Noen mer enn andre, selvfølgelig, men dagens skjevdeling med én prosent av inntektene fordelt på 90 prosent av låtene er grovt urettferdig i forhold til hva mangfoldet av låter bidrar med på inntektssiden til Spotify.

Hva er en mer rettferdig fordeling? Et system der de første strømmingene får utbetalt mer, opptil en viss terskel. Man kunne for eksempel utbetale 20 øre per avspilling fra 0 til 100.000 avspillinger, og deretter fire øre for øvrige avspillinger.

I tillegg kunne man innføre avregning per minutt i stedet for én gang etter 30 sekunder, som i dag. Det ville øke lønnsomheten til de lengre sangene i for eksempel jazz- og klassisk-sjangeren. Det er en grunn til at hitlåter har blitt 28 sekunder kortere på disse ti årene. Alt etter 30 sekunder er ubetalt.

Les også

Så mange komponister må det til for å lage en Alan Walker-hit

Trine Skei Grandes svar på rapporten fra BI og Menon Economics, har vært at det skal etableres et eksportprogram for norsk musikk, samt at man skal se på tiltak for lån- og risikoavlastning. Det er vel og bra, men milevis unna det som trengs.

Se heller til Tyskland, og den såkalte «Netflix-avgiften» som skattlegger strømmetjenestene for film med 2,5 prosent av omsetningen. Pengene gis uavkortet til det tyske filminstituttet, som fordeler videre til tysk filmproduksjon. Det samme trengs for musikkstrømmetjenestene. Et strømmeavgiftsfond, som det gamle kassettavgiftsfondet.

De store plateselskapene, som også er medeiere i Spotify, ser seg tjent med dagens modell. Det er derfor naivt å tro at markedet selv skal sikre musikernes livsgrunnlag og mangfoldet i norsk musikk. Kulturpolitikerne må ta ansvar for at norsk musikkproduksjon er økonomisk bærekraftig også utenfor mainstream.

Frøy Gudbrandsen deler hver uke sine tanker om det som skjer i politikken og tipser om aktuelle kommentarer. Meld deg på nyhetsbrevet her!