Utkast til konklusjon på Nav-skanda... saken

Kort oppsummert: Skyld på hodeløse størrelser som «lovgivningsteknikk» og «implementeringspraksis». Alle tar ansvar ved å bli sittende. Hovedbudskap: Se fremover.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

HØRING: Torsdag og fredag forrige uke måtte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og de andre involverte i Nav-saken svare for kontrollkomiteen i Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum

Om noen måneder kommer den offisielle konklusjonen i Nav-skandalen. Den kan fort se slik ut:

Les også

Har du falt av trygdeskandalen? Vi guider deg gjennom det viktigste

Kjære landsmenn, stortingspresident, kongelige høyheter, skattebetalere, og alle trygdebeis... mottakere som er blitt fengslet på uriktig grunnlag.

Først og fremst er det viktig å beklage. Saken er svært alvorlig. Folk skal ikke fengsles urettmessig i en rettsstat som Norge. Det beklager vi. Uforbeholdent.

Det er likevel viktig å understreke at det viktige nå er å se fremover, og å hente lærdom, slik at noe tilsvarende ikke skjer igjen.

I skand... saker som denne, møtes man ofte med et krav om at noen må gå, særlig fra pressehold. Som vanlig er det vanskelig å se at det er hensiktsmessig.

Alle aktuelle statsråder har gitt en uforbeholden unnskyldning, og sagt seg villig til å ta konstitusjonelt ansvar hvis det er påkrevd. Samtlige understreker at de ikke har hatt befatning med saken. De har dessuten hatt god dialog med underliggende etater.

Mer kan man ikke kreve. Å styre landet er en tung jobb. Ingen kan få med seg alle detaljer.

LEI SEG: De tidligere arbeidsministrene Anniken Huitfeldt (Ap), Hanne Bjurstrøm (Ap) og Robert Eriksson (Frp) møtte til høring torsdag. Alle beklaget, men ingen tok på seg skylden. Foto: Stian Lysberg Solum

Alt i alt er det vanskelig å klandre enkeltpersoner.

Skanda... saken er produkt av flere anonyme og kumulative feil. En «stor, kollektiv feiltolking» som ingen kan ta hele skylden for.

Problemet er av «lovgivningsteknisk» art. Det handler først og fremst om «implementeringspraksis».

Selv om forvaltningen ikke satte seg tilstrekkelig inn i EØS-retten, er det viktig å understreke at disse forordningene og direktivene er svært komplekse.

Det er dessuten ingenting galt i å «utfordre handlingsrommet» i avtalen, og å ha en «dynamisk» tilnærming» til våre internasjonale forpliktelser.

Hensynet til en bærekraftig velferdsstat må veie tungt. Alle trygdebeis. mottakere har dessuten stått fritt til å ta saken til retten. Staten kan ikke klandres for at de ikke prioriterte å bruke penger på det.

Dersom noen skulle ha gitt regjeringen råd om å «utfordre handlingsrommet» i EØS-avtalen, er disse rådene i alle tilfeller unntatt offentlighet.

Grunnloven § 75 f sier riktignok at regjeringen skal forelegge «alle offentlige innberetninger og papirer» for Stortinget. Men her er det grunn til å utvise særskilt varsomhet.

Det er ikke kutyme å utlevere interne dokumenter. Det fortrolige forholdet mellom advokat og klient krever beskyttelse, også når regjeringen er klient. Rådene fra statens fremste jurister må derfor forbli en statshemmelighet.

OVERMENNESKELIG: «Dette har vært en utfordring som har skjedd fordi man i begynnelsen har implementert feil. Å si at hun har stelt i stand rotet, vil være veldig feil», sa statsminister Erna Solberg (H) om sin regjeringskollega Anniken Hauglie (H). Ifølge statsministeren ville det krevd «overmenneskelig kunnskap» å gripe inn tidligere. Foto: Stian Lysberg Solum

Mistanken om feilene burde muligens vært rapportert minst to år tidligere, kanskje før. Da ville minst 33 fellende dommer vært unngått.

Men det viktige nå er å se fremover, for å hindre at dette skjer igjen. Og fra nå av er det jo all grunn til å tro at Riksadvokaten med flere vil bli informert på et tidligere tidspunkt.

Les også

– Kunne stoppet justismordene i Nav-skandalen

VILLE HANDLET: «Vår dør ville vært åpen og det ville ledet frem til handling», sa tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch under høringen. Hvis varselet hadde kommet i 2017, kunne minst 33 uriktige domfellelser vært avverget. Foto: Terje Pedersen

Nav-saken avdekker behov for mange slags endringer: i planverk og regler, i disponering av kompetanse og ressurser, i organisasjonskultur, prioriteringer og fokus, ja, til og med i samfunnets holdninger.

Mange statsmakter har feilet. Flere spørsmål burde vært stilt. Mange gjorde sitt ytterste, men det var ikke godt nok.

Men vi har fått en rekke lærepunkter som blir tatt med videre i prosessen, både når det gjelder ledelse, samhandling, kultur og holdninger.

Det viktige nå er å rette oppmerksomheten mot å rydde og rette opp feil. Det er vårt felles ansvar.

GOD TRO: «Nav trodde de handlet i god tro», sa Nav-direktør Sigrun Vågeng. Under høringen i Stortinget ga hun en uforbeholden unnskyldning. Nav-ansatte forsøkte gjentatte ganger å melde fra om at ting ikke stemte, men det tok lang tid før beskjeden nådde direktøren. Foto: Håkon Mosvold Larsen

NAV-direktør Sigrun Vågeng vil snart gå av. Ikke fordi hun tar ansvar for at Nav brukte et helt år på å varsle, men fordi hennes åremål går ut når hun fyller 70 år i oktober.

For øvrig er det grunn til å minne om vår vakre, sosialdemokratiske tradisjon med å ta ansvar ved å bli sittende. Denne saken bør ikke rokke ved en så fast og fornuftig konstitusjonell sedvane.

Nå er det på tide å lære, og gå videre. Den utfordringen tar vi nå fatt på, med stor ydmykhet.

De som stiller spørsmål ved vår habilitet, skal vite at vi vil det beste for landet.

Publisert: