Folkeaksjonen ja til mer folkeskikk

Anna Elisa Trytis avgang viser at trakassering og trusler er blitt et reelt maktmiddel.

Anne Rokkan
Kommentator

TREKKER SEG: Anna Elisa Tryti valgte i dag å trekke seg som byråd. Hun har i årevis vært offer for trusler og grov trakassering. Ørjan Deisz

I slutten av april 2017 mottok byråd for byutvikling, Anna Elisa Tryti (Ap), et slags informasjonsskriv om hvordan hun systematisk skulle trakasseres ut av politikken.

«Trakasseringen vil foregå helt til du endrer kurs, trekker deg fra politikken, eller begår selvmord.»

I dag annonserte byrådsleder Roger Valhammer at Tryti har valgt å trekke seg fra politikken.

I sin offisielle begrunnelse sier hun at det ikke er truslene som er grunnen til at hun trekker seg, men at hun har kommet så langt hun kan som byråd.

VOLDSTRUSLER: Dette brevet ventet på Tryti da hun kom hjem en kveld i april. Ørjan Deisz

Ifølge kilder nær byrådet, har truslene likevel spilt en avgjørende rolle i avgjørelsen.

Avsenderen av trusselbrevet kan med det si seg fornøyd. Vedkommende har etter alt å dømme vært med på å avsette en folkevalgt politiker, uten at en eneste demokratisk prosess har vært involvert.

Trusler og hets er i ferd med å etablere seg som en femte statsmakt.

Der lobbyister sniker seg inn bakveien til maktens korridorer, dundrer skremselspropagandaen mot demokratiets akilleshæl: våre politikeres menneskelige sårbarhet.

Mange av ofrene, blant dem Tryti, har vegret seg for å stå frem og fortelle om truslene. De vil ikke vie dem oppmerksomhet. De har også fått faglige råd om ikke å snakke høyt om truslene, da dette kan intensivere dem.

Når man hører hva disse politikerne allerede opplever, er det forståelig at dette er et råd de tar til seg.

Lisbeth Iversen, som satt i Trytis stol for KrF frem til 2013, trakk seg også som følge av at ubehaget ble for stort for familien hennes.

Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese (H) fortalte i mai om hvordan folk har tatt kvelertak på sønnen hennes, og oppfordret til å grise til huset deres med kumøkk.

Vågsøy-ordfører Kristin Maurstad (Ap) måtte i fjor legges inn på sykehus etter å ha fått en alvorlig fysisk stressreaksjon. Hun opplevde kraftig trakassering på nettet, og å bli kalt ting som fitte og hore.

Flere nasjonale politikere har fortalt om hvordan det er å oppleve detaljerte drap- og voldtektstrusler. Sandra Borch fikk melding om at hun kom til å dø på direktesendt tv, og trakk seg ut av politikken.

Hadia Tajik burde ifølge en eldre mann ende i giljotinen, og Lan Marie Berg har mottatt så mye trusler og hets at det er håpløst å vite hvor man skal begynne.

For svært mange av vestlandspolitikerne er det frustrasjon over bybanen og bompenger som er motivasjonen for hetsen. Seinest denne måneden mottok Tryti et brev med håndskrevne trusler om at aksjonene mot bomringene skulle intensiveres, og også omfatte privatpersoner.

At folk protesterer mot politikk de er imot, er et sunnhetstegn for ethvert demokrati. Det er når man setter seg ned for å skrive til en lokalpolitiker at «For at verden skal bli mer rettferdig ... ser vi oss nødt til å iverksette trakassering av deg. Formål: Å redusere Anna Elisa Trytis livskvalitet» fordi man synes det er blitt dyrt å kjøre bil, at det er på tide å ta seg en lengre tur til fots.

Jeg skulle ønske jeg kunne nøye meg med å beskrive denne atferden som navlebeskuende, flau og åndssvak. Men når jeg leser hva folk får seg til å gjøre mot mennesker som vier tiden sin til å sitte i kjedelige møter for å lage samferdselspolitikk, ser jeg at dette ikke holder.

Oppførselen kan ikke beskrives som annet enn en blanding av ondskap og manglende oppdragelse.

Tryti forteller at hun ukentlig er blitt stoppet på gaten av folk som skjeller henne ut. Andre følger etter henne, og venter utenfor steder hvor hun er på møter. Flere ganger har hun kastet seg inn i en taxi for å komme seg bort fra situasjonen.

Naboer rapporterer om mistenkelig aktivitet utenfor huset hennes, og en mann har ringt BT og fremsatt trusler mot henne. For noen år siden kom hun hjem til en melding på telefonsvareren om at hun burde bli partert og dumpet i et smau.

Etter trusselbrevet i 2017 oppdaget Tryti og familien det som ser ut som et kulehull i et vindu i hjemmet deres. Politiet henla først saken, men har nå startet nye undersøkelser.

Hvorvidt hullet faktisk stammer fra en kule, er ikke engang poenget. Alt tatt i betraktning er det ikke det minste rart at Tryti føler seg angrepet.

Tryti uttalte nylig i podkasten BT20 at hun mente det var viktig at folk kunne være uenige med hverandre, men at de måtte følge demokratiets spilleregler, slik hun selv gjorde.

I dag ser det ut til at hun selv ikke lenger orker å være med på leken. Det er fullt forståelig, men et alvorlig varsku.

Byrådet anmeldte trusselbrevet mot Tryti som et angrep på demokratiet. Det er ingen overdrivelse.