Hva skal kong Harald med en propagandasjef?

Hoffets kommunikasjonssjef ser ut til å ha misforstått sin rolle fullstendig.

I dag fremstår Hoffets kommunikasjonsavdeling som en propagandasentral, uten vilje til å reflektere offentlig over sin egen rolle, skriver Frode Bjerkestrand. Her er slottets kommunikasjonssjef, Marianne Hagen, på reise med kongeparet i Istanbul i 2013. Lise Åserud, NTB Scanpix

Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

Marianne Hagen er ikke kommunikasjonssjef i et aggressivt børsnotert selskap, der bunnlinjen skal forsvares med alle midler. Hun er ikke drittpakkeansvarlig i et PR-byrå. Det bare virker sånn.

Hagen er kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, og med den tittelen følger en del forventninger. Det å representere rikets høyeste institusjon, setter krav til verdig atferd overfor folkevalgte og kritikere, og til ydmyk omgang med regelverk og vedtak.

Dagbladets avsløringer det siste året tyder på at kommunikasjonssjefen ikke har forstått sin rolle, og at bindingene mellom Hoffet og Regjeringen er usunne.

Dagbladet har gjort en formidabel jobb med å undersøke Kongehusets økonomiske disposisjoner. Arbeidet er journalistisk nybrott, ingen norske medier har gått monarkiets pengebruk så tett etter i sømmene før.

Foreløpig siste kapittel handler om hvordan Kongehuset forholder seg til lover, regler og sine egne kritikere. Hoffet har ikke akkurat taklet avsløringene med verdighet.

Les også

DAGBLADET: Kostnader for kongehuset skjules i budsjettet.

Før helgen avslørte Dagbladet at kommunikasjonssjefen ved flere anledninger har ringt avisens ekspertkilder, på nokså brysk måte. Og åpenbart for å påvirke budskapet deres.

For eksempel ringte hun statsviter og professor Per Lægreid ved Universitetet i Bergen, allerede før et intervju med ham kom på trykk.

Hun har også ringt stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) og jussprofessor Eivind Smith, i noenlunde samme ærend.

Hagens pågående telefonrunder til Dagbladets kilder har en interessant forhistorie.

I fjor sommer avdekket Dagbladet hvordan millioner av kroner fra driftsmidler til Det kongelige hoff har blitt brukt til å lønne drift og vedlikehold av kongefamiliens private eiendommer.

Pengebruken var i strid med Stortingets forutsetninger og ordlyden i statsbudsjettet. Slike utgifter skal dekkes av kongefamilies apanasjer.

Avsløringene førte til åpen konflikt mellom Slottet og Stortinget utover høsten. Under arbeidet med statsbudsjettet ba en samlet Kontroll- og konstitusjonskomité om økt åpenhet og ryddighet i pengestrømmene i kongehuset.

Men så: I forslaget til statsbudsjett for 2017 åpnet kommunalminister Jan Tore Sanner (H) for at kongehuset kunne fortsette den kritiserte praksisen.

I Stortinget ble forslaget mottatt med hevede øyenbryn, fordi alle innenfor Ring 3 i Oslo vet at regjerings-Sanner og hoff-Hagen fra før er nære venner og tidligere politiske samarbeidspartnere.

Forslaget ble uansett avvist av en samlet Kontroll- og konstitusjonskomité, inkludert Høyres egne representanter.

Les også

KOMMUNALMINISTEREN: Misforståelser om kongehuset.

I desember avslørte så Dagbladet at det fantes skjult korrespondanse og samarbeid mellom Hagen, Sanner og Kommunaldepartementet, som handlet både om håndteringen av media og den kritiserte pengebruken ved hoffet.

Både jussprofessor Jan Fridthjof Bernt og Sivilombudsmannen kritiserte det hemmelige samarbeidet.

Før jul ba både Sveinung Rotevatn (V) og Per Olaf Lundteigen (Sp) om at statsråd Sanners habilitet skulle vurderes, som følge av samarbeidet med sin venn Marianne Hagen på slottet. Det var omtrent her Hagen grep til sin telefon.

Nå har riktignok Kommunaldepartementet, som Sanner bestyrer, funnet ut at statsråden ikke er inhabil i disse sakene. Men i dette tilfellet skal du ikke stå langt unna før du kjenner duften av bukk og havresekk.

Hagens atferd grenser til hersketeknikk, fra en institusjon som er omgitt av flere hundre års historisk tyngde, og dermed har stor makt. Kommunikasjonssjefen handlinger bidrar bare til å forsure forholdet til Stortinget enda mer.

Lundteigen, som er saksordfører for bevilgningene fra Stortinget til kongehuset, mener atferden hennes vitner om manglende dømmekraft.

I helgen skrev en ansatt ved Slottet et innlegg i Dagbladet, anonymt, selvfølgelig. Slike «brev» fra livet på innsiden av Hoffet er uhyre sjeldne. Forfatteren forteller om hvordan en uheldig kultur har fått utvikle seg.

«Voksende byråkratier tenderer til å skjerme seg selv, så også med Hoffet», står det.

De kongelige omsluttes av et batteri med rådgivere, taleskrivere og tilretteleggere, slik vi kjenner fra kommersiell merkevarebygging. Dette forsterker «faren for at relasjonen mellom folket og Kongehuset blir en kynisk konstruksjon», heter det.

Les også

KONGEBIOGRAF: – Kong Harald har hatt en utfordrende jobb.

I dag fremstår Hoffets kommunikasjonsavdeling som en propagandasentral, uten vilje til å reflektere offentlig over sin egen rolle.

Det norske kongehuset insisterer på å være «åpent og folkelig». Men ved sin atferd og politiske bindinger, bekrefter Marianne Hagen at kongehuset gjør krav på særrettigheter og privilegier, noen av dem i strid med Stortingets forutsetninger.

Det bidrar til å undergrave legitimiteten til institusjonen Hagen er ansatt for å forsvare.

Marianne Hagen har ingen liten jobb, det skal sies. Hun skal i praksis holde nasjonen oppdatert på og entusiastisk for monarkiet. Isteden fremstår Hagen som et motstykke til monarken hun er satt til å tjene: Den vittige, hjertevarme og vennlige Harald.

Han er i seg selv den beste PR-sjef Slottet kan ha. Paradoksalt nok gjør ikke hans egen kommunikasjonsavdeling den jobben enklere.