Elsk elvemuslingen som du elsker deg selv

Det er lett å le når noen kjemper for fredet mose. Men tar vi ikke artsmangfoldet på alvor, er det ingen som ler til slutt.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

REDDER BESTANDEN: Her settes små elvemuslinger ut i Åsane, etter å ha vært i klekkeri i Austevoll. Det gjøres en stor innsats for å redde bestanden av denne arten, og godt er det. Rune Nielsen (arkivfoto)

Lite provoserer mer enn små kryp som forsinker store byggeprosjekter. Elvemuslinger, kreps, frosker. Eller som nå sist i Gloppen, storørret, som kan stoppe kraftutbygging der.

De rødlistede artene dukker alltid opp når en etterlengtet vei endelig skal komme eller når bygden kan få nye arbeidsplasser.

Disse artene er små davider som stanser Goliat, kan det noen ganger høres ut som. Bortsett fra at i naturen er det som regel en Goliat – menneskets kortsiktige behov – som vinner.

Halvparten av verdens ville dyreliv har forsvunnet siden 70-tallet, ifølge en rapport miljøorganisasjonen WWF publiserte forrige uke. Norsk natur er heller ikke lenger så urørt som vi liker å tro: Hvert år forsvinner et areal inngrepsfri natur på størrelse med Oslo.

Les også

WWF: Mennesket kan utrydde to tredeler av dyrelivet

Dette bør bekymre oss alle. Forholdet mellom småkryp og mennesket er ikke en kamp der den ene vinner og den andre taper. Når artsmangfoldet blir mindre, blir vi på toppen av næringskjeden også mer sårbare.

De siste årene har klimaspørsmålet fått stadig større politisk oppmerksomhet, og godt er det. Naturvernet blir ikke mindre viktig selv om klimaendringer blir en større trussel.

Faktisk er det heller tvert imot: Det blir enda viktigere å ta vare på mangfoldet i naturen, fordi klimaendringene utgjør en ny og farlig trussel mot mange arter.

Det er derfor all grunn til å tro at konfliktene mellom utbygging og hensynet til rødlistede arter vil bli flere, ikke færre.

Rett skal være rett, naturmangfold er ikke en glemt politisk sak. Regjeringen kom med en handlingsplan for nettopp naturmangfold i fjor.

Les også

- Møkk dreper truede muslinger

Det finnes en rekke fantastiske prosjekter for å redde bestandene av truede arter. I Austevoll, for eksempel, finnes et «fosterhjem» for elvemuslinger. Dødeligheten blant unge muslinger er høy, og man håper derfor det er mulig å redde bestandene i Norge ved hjelp av kultiveringsanlegget. De første elvemuslingene fikk flytte fra Austevoll og hjem til Bergen tidligere i år.

Men bildet er sammensatt. Stortinget viser ikke samme rørende omsorg for ulven som for elvemuslingen, til tross for at ulv i Norge regnes for å være en kritisk truet art. Det er nå åpnet for at hele 47 av totalt om lag 65 ulv i Norge kan felles.

Spørsmålet er derfor ikke hvorvidt dagens politikere gjør mye, men om de gjør nok.

Fordi bevaring av artsmangfoldet vil bli en større problemstilling fremover, bør også myndighetene gjøre mer for å hindre at konfliktene eskalerer lokalt.

Den senere tiden har vi sett flere eksempler der utredninger har gitt vidt forskjellig bilde av hvordan utbygginger av ulike slag eventuelt vil påvirke artsmangfoldet.

Dessverre ser det ut til å være en lei tendens til at konsulentene utbyggerne leier inn, finner færre truede arter enn konsulentene som motstanderne av utbyggingen finner.

Kraftutbyggingen i Øystesevassdraget er et eksempel. I utredningen som ble sendt inn sammen med konsesjonssøknaden, ble det nevnt funn av tre rødlistede arter. Da tre organisasjoner gikk sammen om å betale fagfolk for en alternativ utredning, ble det funnet hele 14 rødlistede arter.

Les også

Sjelden ørret kan velte stor utbygging

Det samme gjentok seg altså nylig i Gloppen. Motstandere av kraftutbygging betalte Nors institutt for vannforskning for en alternativ rapport, som fant at Breimselva er svært viktig for storørreten. Utbyggerne på sin side mente at det eneste de nye ekspertene ikke hadde lett etter var «isbjørner og sibirske tigre».

Så hvem har rett? Konsulentene som er innleid av dem med økonomiske interesser i å finne få truede arter, eller dem som er leid inn av miljøvernere? Svaret kommer nok an på hvilket leir man tilhører.

Sprikende resultater skaper splid og usikkerhet rundt beslutningene som blir tatt.

Det er ikke i seg selv problematisk at utbyggerne betaler for å utrede konsekvensene av sine prosjekter. Spørsmålet er heller hvem som skal være oppdragsgiver og hvem som skal avgjøre hvilke konsulenter som får oppdraget.

Når den som betaler har så store økonomiske interesser i funnene, kan det være nok til å stille spørsmål ved hva konsulentene finner. Det kan godt hende konsulentene evner å jobbe helt uavhengige av oppdragsgiveren.

For å garantere uavhengigheten, bør denne ordningen likevel revurderes.

Når det rapporteres at nesehorn og elefanter kan bli utryddet, er det nesten ikke til å tro. Det vil være utilgivelig om vår generasjon får det på sin samvittighet at slike arter dør ut.

Ikke alle arter ser like imponerende ut, og det krever en hel del å mobilisere engasjement for dem. Men mose og lav i Øystesevassdraget, for eksempel, har også sin plass i økosystemet.