I høst kan det bli krise

Statsbudsjettet er ikke en oppskrift på et grønt skifte, men på regjeringsskifte.

ULTIMATUM: Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) presenterte endringer i bilavgiftene i dag. De er ikke villige til å gå lengre, og stiller dermed ultimatum overfor KrF og Venstre. Det kan felle regjeringen. Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Mathias Fischer
Kommentator i BT.

Denne høsten kan bli Høyre- og Frp-regjeringens siste. Statsminister Erna Solberg (H) må kanskje gå av. Fredag la hun frem et ultimatum som Venstre og KrF neppe vil godta. Da får hun ikke flertall for statsbudsjettet, og Høyre- og Frp-regjeringen vil falle fra hverandre, under ett år før neste stortingsvalg.

Solberg har lagt forholdene til rette for regjeringskrise.

Årsaken ligger i en merknad til inneværende års statsbudsjett. Der ga Stortinget en ordre til regjeringen om hva som skulle skje i 2017-budsjettet: «Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

Formuleringen ble vedtatt av Høyre, Frp, KrF og Venstre som kompromiss i fjorårets statsbudsjett, sammen med den upopulære flypassasjeravgiften som ingen ville ha. Forrige høst tapte Venstre og KrF klimakampen, men denne merknaden skulle sørge for at de vant i år.

Høyre- og Frp-regjeringen har forsøkt å bli enig med KrF og Venstre allerede før mindretallsregjeringen legger frem budsjettet. Målet var å unngå krise og kaos når det skal forhandles på Stortinget. De har ikke lyktes.

Men forhandlingskaos vil de likevel prøve å unngå, med en oppsiktsvekkende manøver: Regjeringen stiller ultimatum.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) holdt i dag en pressekonferanse der de presenterte det grønne skatteskiftet i statsbudsjettet for neste år. Det er et magert skifte.

Forslaget er som dette:

  • Dieselavgiften skal opp med 35 øre
  • Bensinavgiften skal opp med 15 øre
  • Mineraloljeavgiften skal opp med 20 øre

Økningene skal kompenseres med lettelser på andre avgifter. Besynderlig nok skjer de lettelsene også på bilbruk:

  • Reduserte bompenger flere steder
  • Lavere årsavgift på bil
  • Økning i pendlerfradraget

Regjeringen hevder at skiftet består i at det blir dyrere å kjøre, men billigere å eie bil. Bare så vidt. Både pendlerfradraget og lavere bompenger vil åpenbart gjøre det billigere å kjøre.

Les også

Her er regjeringens forslag: – Billigere å eie bil, men dyrere å forurense

Les også

Venstre svarer Solberg: Avgjørende å lykkes i klimapolitikken

Da Solberg refererte til fjorårets enighet om grønt skatteskifte, unnlot hun beleilig nok å nevne ordet «betydelig». Stortinget ga beskjed om at det måtte bli betydelige utslippsreduksjoner. Hvor stor utslippskutt er det regjeringen forventer?

0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, sa statsministeren.

Til sammenligning: De samlede utslippene for fjoråret var 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det var en økning fra 53,2 millioner året før.

Forslaget fra regjeringen er ikke et svar på vedtaket i Stortinget. Det er heller ikke i nærheten av å være nok til å nå de norske klimamålene. Sannsynligvis er anslaget også altfor optimistisk. Det vil ikke være overraskende om utslippene går opp også neste år.

Reduksjon i klimagassutslippene handler ikke kun om bilkjøring. Men det er der Norge har mest å gå på, og der det er lettest å få gjort noe raskt med enkle grep. Hvis regjeringen ikke går lengre her, er det neppe noe mer grønnfarge i resten av budsjettet.

«Det nivået vi legger frem, er det nivået vi mener er forsvarlig på ett enkelt års budsjett. Dette er så langt Høyre og Frp kan gå», sa statsministeren til pressen. Det er med andre ord ingenting å forhandle om.

Venstre-leder Trine Skei Grande har tidligere gått langt i å antyde at regjeringen kan måtte gå av hvis statsbudsjettet ikke blir «tidenes grønneste».

Samtidig, når Solberg sier at de ikke kan gå lenger, øker hun forventningene hos Frps stortingsgruppe. Selv om det sikkert finnes Høyre-folk på Stortinget som er villig til å øke avgiftene mer, har statsministeren gitt ryggdekning til at Frp kan si nei til alt.

MÅ OVERBEVISES: Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide. Håvard Bjelland

Det er nesten umulig å se for seg at Venstre og KrF stemmer for et slikt budsjett. Og det er like vanskelig å se for seg at Frp på Stortinget vil akseptere en ytterlige avgiftsøkning.

Det er en «mexican standoff» slik man ser i Tarantino-filmer. Der ender som regel alle opp døde.

Solbergs ultimatum høres ut som et kabinettspørsmål. Hvis regjeringen ikke får flertall for statsbudsjettet i Stortinget, må den gå av. Forslaget fra regjeringen vil neppe tilfredsstille KrF og Venstre, som regjeringen er avhengig av for å få flertall. Hvis de ikke er villige til å gå lenger, får neppe regjeringen vedtatt et statsbudsjett.

I så fall kan Erna Solberg måtte gå av som statsminister.

Skulle regjeringen bli felt, kan resultatet fortsatt bli Solberg som statsminister, men med Høyre alene i regjering. Erna Solberg spiller et veldig høyt spill, og det er vanskelig å se hva hun egentlig ønsker.

Dersom budsjettforslaget får flertall uten at Venstre og KrF kan vise til reelt gjennomslag på klima, blir det vanskeligere for de to partiene å komme over sperregrensen ved valget om et år.

Da blir det heller ikke fire nye år i statsministerboligen.

Kjell Magne Bondevik (KrF) gikk av som statsminister fordi han nektet å bygge et forurensende gasskraftverk. Erna Solbergs partikollega Kåre Willoch gikk av fordi han ikke fikk flertall for å øke drivstoffavgiften.

Erna Solberg kan få et annet ettermæle.

Det vil stå i hver eneste biografi, hver eneste historiske kilde, at Erna Solberg var statsministeren som ble felt fordi hun ikke ville øke bilavgiftene nok for å stanse de menneskeskapte klimaendringene.