Spørsmålene kan ikke dekkes til

Det må undersøkes bedre om kvikksølvet utenfor Fedje kan tas opp med ny teknologi. Noe annet ville være uansvarlig.

AVGJORT: Regjeringen har konkludert med at ubåten U-864 skal dekkes til. Men debatten er på ingen måte over. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (illustrasjon)

Publisert:

På havdypet vest for Fedje ligger 62 tonn kvikksølv. Dette er ingen lokalsak på Fedje. Det er ingen vestlandssak. Det er et stort, nasjonalt miljøproblem.

Regjeringen har bestemt, gjennom en bevilgning over statsbudsjettet, at kvikksølvet skal bli liggende. Den tyske ubåten U-864 og et 47.000 kvadratmeter stort område rundt den skal dekkes med sand og grus.

Saken så ut til å være avgjort. Over hundre millioner kroner er brukt på utredninger og undersøkelser siden ubåten ble funnet i 2003. To regjeringer har gått inn for tildekking. Kystverket er klar i sin konklusjon.

Men nå krever transportkomiteen på Stortinget at regjeringen vurderer om ny teknologi kan brukes til å hente opp kvikksølvet. Det er et helt nødvendig krav.

Etter regjeringens beslutning har debatten bare tiltatt. Motargumentene har vært urovekkende sterke.

Les også

Siste utvikling i saken: Høyre med ny u-sving om ubåten

Seinest denne uken gikk flere kommuneoverleger sammen om en kronikk der de krever at kvikksølvet blir fjernet. Hvis tildekking åpenbart er det beste alternativet, skulle man tro at de som har folkehelse som sitt primære hensyn ville akseptert det.

Tidligere i høst advarte pensjonert professor i kjemi, Einar Sletten, på det sterkeste mot tildekking. Han mener modellene som er brukt for å anbefale tildekking ikke tar høyde for den sterke strømmen på havbunnen og at prosessen som omgjør kvikksølvet til det svært giftige metylkvikksølv går raskere i saltvann.

Andre forskere mener risikoen ved tildekking har blitt betydelig undervurdert, mens det motsatte er tilfelle når det gjelder opphenting.

I september gikk flere aktører fra subseamiljøet ut og mente det er mulig å heve ubåten med ny teknologi. Når kompetente fagmiljøer mener alle muligheter ikke er undersøkt, gir det grunn til uro.

Les også

BT20: Slik førte ein hemmeleg naziplan til ein av dei største miljøfarane på Vestlandet

Har Kystverket gått bredt nok ut for å undersøke om det faktisk er mulig å få til en heving? Ja, for en del år siden ble slike miljøer involvert. Men vet man med sikkerhet at det ikke finnes ny teknologi, som gjør det som før var for farlig mulig nå?

Langs vestlandskysten står tross alt subseakompetansen tettere enn laksen i merdene.

ENDTE HER: U-864 var på vei til Japan da den ble torpedert av den britiske ubåten HMS «Venturer» 9. februar 1945. Vraket ligger på 150 meters dyp, to nautiske mil vest for Fedje. Foto: Kystverket (arkiv)

Etter at den rødgrønne regjeringen gikk inn for heving av ubåten, vant det nederlandske selskapet Mommoet anbudskonkurransen. Én ting var at prisen ble skyhøy. Verre var det at prosjektet ble slaktet i kvalitetssikringen som fulgte. Å heve ubåten eller deler av lasten har siden blitt vurdert som altfor risikabelt, etter flere vurderinger i Kystverket.

Men det henger igjen en usikkerhet om man virkelig har gjort nok for å samle de beste hodene for å løse dette gigantiske miljøproblemet. Det handler ikke om følelser, men om saklige, faglige spørsmål.

Håndtering av kvikksølv på havbunnen er såpass komplisert at de færreste kan gjøre selvstendige vurderinger av hva som er rett beslutning. Men verken Kystverket eller regjeringen klarer å overbevise om at man har undersøkt alle muligheter.

Les også

KrF går likevel med på å dekke til Fedje-ubåten

I beste fall handler det hele om et kommunikasjonsproblem. I verste fall er beslutningen om tildekking tatt på mangelfullt grunnlag.

I en så komplisert sak som denne vil det alltid være motstemmer. Noen vil aldri slå seg til ro med mindre alt kvikksølvet er fjernet. Men motargumentene er for seriøse til at det er mulig å akseptere at to streker nå er satt under et svar.

Lekker store mengder kvikksølv ut, vil det føre til katastrofale miljøskader langs kysten. For en ansvarlig statsråd er det i praksis umulig å gå imot et så klart råd fra Kystverket om å dekke til ubåten og havbunnen rundt.

Risikoen ved tildekking er størst på lang sikt, etter at alle nålevende er borte. Ved heving er risikoen størst nå. Det i seg selv gjør tildekking til en enklere beslutning å ta.

En rekke stortingspolitikere fra Hordaland og Sogn og Fjordane har den siste tiden jobbet for at saken blir sett på på nytt. Magne Rommetveit (Ap) ønsker en høring i Stortinget. Jeg er tror ikke det er rett vei å gå. Poenget må være å finne ut om en heving av lasten er så umulig som Kystverket hevder.

Vi må få vite med sikkerhet om en heving er praktisk mulig. Etter over et tiår med utredninger, høres ikke nok en utredning umiddelbart ut som en god idé. Men det er dessverre helt nødvendig.

U-864: På havdypet vest for Fedje ligger 62 tonn kvikksølv. Dette er ingen lokalsak på Fedje. Det er et stort nasjonalt miljøproblem. Foto: Geokonsult (arkiv)

Nettopp fordi enhver løsning i ubåtsaken vil være risikabel, bør Stortinget stå mest mulig samlet bak den.

Kanskje blir tildekking konklusjonen, selv etter at ny kunnskap nå blir hentet inn. Men før de aller fremste fagmiljøene, men den nyeste teknologien, har sagt sitt, er ikke tildekking til å leve med.

Norge er en havnasjon, og regjeringen gjør en prisverdig innsats for å redde verdenshavene for forsøpling. Da er det dypt problematisk at det fortsatt er så mange spørsmål knyttet til dette enorme miljøproblemet utenfor vår egen kyst.