Kvinnenes høst

Trollet er ute av esken. Det er umulig å dytte det inn igjen.

Marvin Halleraker

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Folk er forbannet. Det er den korte oppsummeringen av stemningen etter mange uker med #metoo.

Slikt pleier å blåse vekk. Denne gangen blir jeg stadig sikrere på at det ikke går over. Sinnet legger seg ikke.

En verkebyll er blitt punktert. Nå tyter det ut. Det er vondt.

Men jøye meg, det er godt.

Dette er selvransakelsens høst. Har jeg visst om noe jeg burde sagt fra om? Har jeg opplevd noe jeg burde ropt opp om? Har jeg selv gjort noe jeg ikke burde?

Svaret mitt er ja. Om ditt svar er nei, mistenker jeg at du bør du tenke deg om en gang til.

Alle navn bør ikke frem, alle små og store historier trenger ikke å brettes ut. Men vi trenger faktisk at flest mulig tar en prat med seg selv på kammerset.

Les også

- «Kanskje det bare var litt klønete?». Føkk det der.

Jeg tror på at en del greie gutter har blitt ordentlig sjokkert de senere ukene. Noen har ikke forstått hva som har foregått. De som selv ikke er griser, kan ha tungt for å skjønne hvor grisete andre er.

Seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Skapet er så fullt av skjeletter at det vil fortsatte å ramle ut nye i lang tid fremover.

Noen serie-trakassere lever nok også i den villfarelsen at atferden deres har vært innenfor. De har ikke blitt skikkelig korrigert. I noen tilfeller har det vært nærmest allment kjent at visse har hatt en vedvarende, uakseptabel oppførsel.

Er det rart omfanget er som det er?

#metoo fortsetter å vokse, og bør gjøre det. Kanskje er det enkelte trekk ved medie- og kulturbransjen som har gjort kvinner ekstra sårbare for seksuell maktmisbruk og trakassering.

Grisene er nok rimelig godt spredt utover. Et bevisstløst forhold til maktubalanse på arbeidsplassen er ikke særlig unikt. Fester, julebord og reiser er en gjenganger i en del #metoo-saker, og er ikke noe bare medie- og kulturfolk holder på med. I Sverige har kvinnelige jurister startet kampanjen #medvilkenrätt, og igjen åpnes forhenget til en stygg, ukjent side av samfunnet.

Les også

#MeToo tar av, «elitefeministene» er på krigsstien, glasstaket sprekker. Det er krisemøte i Gubbeklubben Grei.

Men blir det bedre nå?

Det har tross alt blitt sagt fra før. Det har vært klaget. Folk har visst. Ikke minst har kvinner snakket seg imellom.

Avsløringene fra TV 2 og andre steder gjør det ganske åpenbart hvorfor ikke alle har varslet om selv grove ting de har vært utsatt for. Elendig håndtering har flere ganger forsterket belastningen for kvinnene.

Kan vinden snu så brått, at det som i går var greit faktisk blir oppfattet som uakseptabelt i dag?

Sinnet mitt er kanskje det som gjør meg mest håpefull. Lokket er av, og ikke pokker om det skal legges på igjen.

Eksemplene på grov trakassering fortsetter å komme, blant annet fordi mediene driver kritisk journalistikk både på hverandre og andre bransjer. Aftenpostens #stilleforopptak er et eksempel på det siste. Slik eksponering er såpass ubehagelig, at ledere som før var både blinde, døve og handlingslammet skjønner at de må våkne.

Les også

– Det har kommet flere saker om trakassering de siste dagene

De siste ukene har flere, både kvinner og menn, begynt å si fra. Bedre rutiner høres ut som det svakeste av alle virkemidler, men det har faktisk noe å si. Det betyr noe at alle ansatte, særlig de ferskeste, vet hvor de kan melde fra. Forhåpentlig vil det også hjelpe at de vet at andre på arbeidsplassen har sagt fra før dem.

De siste ukenes saker har vist at en del er i stand til å oppføre seg langt uten for både folkeskikk og lovens grenser i edru tilstand. Men vi må også snakke om at alkohol er en del av #metoo. Det er mulig å redusere risikoen for trakassering ved å endre drikkekulturen på arbeidsplassen.

Kravene om en bedre kjønnsbalanse på toppen har også tiltatt kraftig som følge av #metoo. Kvinneandelen er eksempelvis skrekkelig oppover i mediekonsernet Schibsted, som BT er en del av. Det har vært sagt fra så mange ganger før, men nå har irritasjonen gått over til langt sterkere følelser. Denne gangen slutter ikke folk å være forbannet før flere kvinner får de viktigste posisjonene.

Les også

TV 2s sportsredaktør fortsetter i jobben

#metoo-høsten har vært vond, men den har mest vært god. Et kollektivt ubehag er sluppet fri. Det er ikke nødvendig å dele sin egen historie for å nyte godt av det. En gammel, kjip opplevelse kan slippe tak når man ser på den igjen i flomlyset av #metoo.

Journalist Aleksander Schau delte sin skyldfølelse for ikke å ha sagt fra. Vi får neppe en kampanje der menn frivillig forteller hvordan de trakasserte. Ærlige selvransakelser fra menn som nå har skjønt at det var feil å tafse, kommentere bryster eller legge seg etter vikaren.

Det hadde virkelig vært noe.