Den autoritære tonen i koronadebatten er urovekkende

Alle må følge smittevernstiltakene, men vi kan ikke slutte å stille kritiske spørsmål.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Byrådet i Bergen har fått kritikk for måten de innførte fempersoners-regelen på for to uker siden. Nå blir de strenge tiltakene forlenget i to uker til.

Mer oppsiktsvekkende er det at den medisinske fagsjefen i kommunen går så hardt ut mot kritikerne.

Trond Egil Hansen sammenligner situasjonen med et sykehus som mottar en akutt syk pasient.

«Da setter man seg ikke ned og skriver retningslinjer, da behandles pasienten i tide, og så dokumenterer man etterpå», sa han under pressekonferansen på fredag.

Fagsjefen soser sammen juss og medisin. Å drive et samfunn og å drive sykehus er ikke helt samme greien, selv om liv og helse er involvert.

Uansett: Legen går vel ikke i gang med full operasjon uten å ta blodprøve først?

Og han forklarer vel pasienten hvorfor det er nødvendig med full narkose i stedet for lokalbedøvelse?

Det er noe urovekkende autoritært med fagsjefens budskap.

«De som kritiserer myndighetene, bør også hensynta at de gir mye inspirasjon for dem som ikke ønsker å etterleve restriksjonene som nå gjelder», sa han under pressekonferansen.

Det er et tungt ansvar å lempe over på dem som stiller helt betimelige, kritiske spørsmål til fremgangsmåten.

Bare for å sparke inn det jeg trodde var en vidåpen dør: Å stille spørsmål ved de tiltakene som innføres, er ikke ensbetydende med å være mot smittetiltak.

Alle må gjøre det de kan for å hindre smitte, og det inngripende opplegget kan være helt nødvendig for å stanse pandemien.

Men det betyr ikke at vi må bli servile. Vi kan ikke la være å stille spørsmål i tilfelle det kan inspirere noen til oppvigleri.

En god måte å skape oppslutning om tiltakene på, er jo nettopp å begrunne dem skikkelig.

Håndteringen av kritikk i Bergen føyer seg dessverre inn i en nasjonal trend.

Under NRK-programmet «Debatten» i oktober gikk helseminister Bent Høie (H) nærmest i strupen på programleder Fredrik Solvang under en diskusjon om effekten av munnbind.

«FHI sier faktisk at det er svakt vitenskapelig grunnlag for å anbefale munnbind», sa Solvang.

«Fredrik, du kan ikke skape usikkerhet om dette. Dette er alvorlige spørsmål. Folkehelseinstituttet står bak alle munnbindreglene i Oslo. Punktum», sa Høie, og understreket hvor viktig det var at Solvang ikke skapte inntrykk av noe annet.

Ganske autoritært det også. Og en ganske svak forståelse av pressens funksjon som vakthund.

Som Fredrik Solvang svarte i VG: «Det er rollen til en journalist å stille spørsmål. Jeg er ikke Bent Høies propagandaapparat».

Et annet trekk som gir grunn til bekymring, er den servile holdningen til de tiltakene vi bli pålagt.

I vår skrev jeg kritisk om det omstridte hytteforbudet. Det var overilt og dårlig begrunnet.

De som dro til egne hytter ble truet med straff og sivilforsvar, men forbudet hadde verken medisinsk begrunnelse eller effekt. «Bare tull», mente en av Europas fremste smitteeksperter og rådgiver for Verdens helseorganisasjon (WHO).

Responsen på kritikken var overveldende.

Beskjeden var tydelig: Dette er tiden for å lye.

Vi må godta det myndighetene sier nå, så kan vi heller ta diskusjonen i ettertid.

Den gjennomgående tonen var preget av en rørende omsorg for våre statsledere i denne tunge tiden, og at det minste vi andre kan gjøre er å holde kjeft og slutte å stille plagsomme spørsmål.

Jeg fikk en ferdig kladdet oppsigelse i innboksen, for illojal og svikefull opptreden.

Vi har høy tillit til myndighetene i dette landet, og det er bra. Det er ikke tvil om at de vil oss vel og at de har gode motiver.

Mange er redde for egen og andres helse, og frykten for smitte er forståelig.

Men vi blir pålagt svært inngripende tiltak nå, og flere av dem er svakt begrunnet og har dårlig dokumentert effekt.

Å stille kritiske spørsmål ved det som skjer, gjør oss ikke til svikere.

Det er faktisk jobben vår.