BT vurderer partilederne

Hvordan gjorde de det, egentlig?

DIREKTE PÅ TV 2: Jonas Gahr Støre (AP), Trygve Slagsvold Vedum (SP), Audun Lysbakken (SV), programleder Arill Riise, Bjørnar Moxnes (Rødt), talsperson Rasmus Hansson (MDG), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V), Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) under partilederdebatten på TV 2 torsdag kveld. Cornelius Poppe / NTB scanpix

Her er dommen fra politisk redaktør Frøy Gudbrandsen og kommentatorene Hans Mjelva og Eirin Eikefjord etter partilederdebatten på TV2 torsdag kveld:

Rødt: Bjørnar Moxnes

Frøy Gudbrandsen: Klarer å få tydelig frem sin viktigste sak, å stoppe det han kaller en fest for velferdsprofitører (private aktører som har tjent seg rike på barnevern og barnehager). Ellers fikk han frem få poenger.

Hans K. Mjelva: Kjem lite til orde i debatten, og blir den fremste einsaksmannen i debatten (velferdsprofittørar). Angrip regjeringa for å la milliardar renne ut som forteneste i privat barneomsorg, barnehagar osv. Siv Jensen svarar med å hevde at han går til angrep på halvparten av landets barn. Slik går nu dagan...

Eirin Eikefjord: Er tydelig på at han ikke skal gi ved dørene hvis Ap kommer til makten, og lover at han skal presse Ap til å føre en politikk som får ned forskjellene. Viktig for Moxnes å tiltrekke venstresidevelgere som tviler på den sosiale profilen til Ap. Han lykkes gjennom løfter som å stanse «flommen av sosial dumping» og «tette hullene der skattepengene renner ut».

Offensiv når han angriper Siv Jensen for å bygge milliardformuer og pøse ut skattekroner til privat berikelse. Jensen tar nok ikke det angrepet så tungt, men viktig utspill for å markere seg hos egen velgergruppe.

Rune Sævig

Sosialistisk Venstreparti: Audun Lysbakken

Frøy Gudbrandsen: Særdeles tydelig, som vanlig i denne valgkampen. Mer barnetrygd, mer til fattige familier, nei til velferdsprofitører. Lett å få med seg hva han ønsker å gjøre i regjering.

Anklager regjeringen effektivt for å ha laget en skattefest for de rikeste. Bruker innimellom i overkant kraftfull retorikk, som når han kaller Frp (partiet som har færrest politikere med høy utdanning) et eliteparti.

Hans K. Mjelva: Nok ein god debatt av Lysbakken. Fekk fram eigen politikk, spesielt gjennom angrep på Frp, som i replikken «Det er rett Jensen at de har stelt i stand til fest, men berre det at alle ikkje er invitert til den festen». Nokon vil kanskje meine retorikken er billig, men tydeleg er han i alle fall.

Hadde kveldens beste replikk: «Knut Arild (Hareide) og Trine (Skei Grande) lid av ein politisk versjon av Stockholm-syndromet».

Eirin Eikefjord:

Angriper effektivt og tydelig hovedfiende Frp for å svikte folk flest og lage skattefest for de rike. Det appellerer tungt til egen velgermasse, og Frp trives dessuten dårlig med å bli beskyldt for å være eliteparti.

Offensiv når han beskylder KrF og Venstre for å lide av Stockholm-syndromet og når han viser til sine egne dystre spådommer fra forrige valgkamp. Er tydelig på at hvis man både er grønn og liberal, må man stemme rødgrønt. Får også frem eget budskap om forandring for de fattige, flere lærere og kampen mot CO₂-utslipp og velferdsprofitører.

Bård Bøe

Arbeiderpartiet: Jonas Gahr Støre

Frøy Gudbrandsen: Hamrer inn det Ap forsøker å snakke mest om for tiden, at de skal prioritere offentlig velferd fremfor skattekutt. Argumentet om at de de med lave lønninger vil få lavere skatt med han som statsminister, får han også godt frem.

Hevder at partiene på ytterfløyene ikke bør være i regjeringsposisjon. Det er vel et noe kontroversielt synspunkt, som velgerne til partiene på fløyene neppe er begeistret for.

Generelt tydelig og på hugget, uten å virke aggressiv. Men debattstilen er tidvis irriterende med stadige avbrytelser av Siv Jensen og Erna Solberg.

Hans K. Mjelva: Støre sin argumentasjon for å auke skattane er eigentleg ganske god, sjølv om vi har høyrt det ei stund: «Den som skal ta over etter valet får tøffare prioriteringar, og dei pengane har du ikkje, Erna Solberg». Det svakaste punktet med Solberg-regjeringa er bruken av oljepengar, som gjer at komande regjeringar vil få det langt tøffare å få budsjetta til å gå i hop. Der vil altså Støre ha 15 milliardar i auka skattar ekstra å rutte med.

TV2 hadde lagt opp til munnhuggeri, så dei fleste avbraut kvarandre på ulike tider. Men Støre viste litt av frekkas-Støre frå den første partileiardebatten i Arendal, då Siv Jensen kritiserte utviklinga i hans tid som helseminister. Han hogg inn med korte korrigeringar.

Listhaug som skremmebilete, som var så sentral iduellen med Solberg i Tromsø, var stort sett borte. Den nærmaste Støre kom var å seie at vi ikkje burde ha ytterpartia med i ei norsk regjering, og det var like mykje eit forsvar mot dei som vil klistre Ap til Rødt.

Eirin Eikefjord: Går offensivt ut med målrettede angrep på regjeringens sløseri med oljepenger, og kommer raskt til Aps kjernebudskap: At arbeid til alle er løsningen.

Er på hugget når han angriper dem som sørger for Frp i regjering. Snakker ikke med like stor overbevisning om hva slags regjering han vil lede, eller hva som er den store forskjellen Ap skal bidra med. Etterlater et inntrykk av at mer skatt er det store skillet.

Energisk, men noe hektisk i stilen, og klarer stort sett å snakke i korthugde, ubyråkratiske vendinger.

NTB scanpix

Senterpartiet: Trygve Slagsvold Vedum

Frøy Gudbrandsen: Vedum er offensiv gjennom hele debatten, noe som nok er viktig siden noe av futten ser ut til å ha gått ut av Sp-bølgen.

Kritiserer effektivt regjeringen for å ha brukt for mye penger på reformer, som han mener er byråkratiserende. Mener Frp ikke har levert god nok på bompenger og avgiftskutt, noe en del velgere nok vil nikke til.

Hans K. Mjelva: Brukte kvar replikk til å ramse opp valkampsakene. Det vart mykje sentralisering og bompengar, men han fekk i alle fall nemd det viktigaste (igjen). Sp er veg-parti fullt på høgde med Frp, og hamra laus på Siv Jensen for å ha svikta sine bompengeløfter.

Ville på eit tidspunkt ikkje stoppe å snakke, sjølv om programleiar Rise (som hadde imponerande god styring på ein partileiardebatt med uvanleg lause rammer) prøvde å gå over til neste tema. Så Vedum snakka, berre for å seie noko han har sagt tusen gongar før.

Eirin Eikefjord: Går høyt på banen med målrettet angrep på Frps ansvar for bompengeprosjekter og økte avgifter. Snakker rett til distriktsfolket ved å angripe regjeringen for skjev geografisk profil og kostbare reformer, og minne om at politikk må være tilpasset hele landet.

Overbeviser ikke helt når han parerer beskyldninger om å være et nei-parti, mye fordi han i neste omgang greier ut om alt Sp er mot. Ap og Sp angripes for at de ikke er enige om kjernesakene, og heller ikke Vedum gir et veldig overbevisende svar, ut over at de har samarbeidet bra tidligere.

Scanpix

Miljøpartiet De Grønne: Rasmus Hansson

Frøy Gudbrandsen: Hanssons tydeligste poeng er at verden endrer seg fort og at det er bedre å fase ut oljevirksomhet på en fornuftig måte enn at folk plutselig mister jobben. Han får frem hvor lite ambisiøs klimapolitikk de største partiene har sammenlignet med MDG. Utover oljepolitikken, får han knapt frem noe av partiets politikk.

Hans K. Mjelva: Kjem litt seint i gang (kanskje ikkje hans feil), og prøver å heve debatten til eit meir overordna nivå, altså til MDGs hovudsak, klima: «forutsetningane for alle dei jobbane de kranglar om...», byrjar Hansson. Han får større problem når han skal argumentere for at MDGs raske nedbygging av oljenæringa ikkje vil føre til færre arbeidsplassar og mindre verdiskaping.

Kjempar tappert når programleiar Riise seier at korkje Ap eller Høgre vil ha dei. Hansson slår tilbake med at det vil avhenge av kor store partiet blir i Stortinget. I regjering kjem han neppe, men innverknad kan han jo få.

Beste salsargument til veljarane er blokkuavhenigheita. Når det er så jamnt som det er no, kan det tenkjast at enkelte klimaveljarar stemmer taktisk på MDG for å vere sikker på å få ei hand på rattet.

Eirin Eikefjord: Angriper statsminister Erna Solberg for tapte arbeidsplasser i oljenæringen, men får frem lite av partiets praktiske politikk.

Lykkes likevel med å selge inn MDG som et parti i en viktig vippeposisjon. Når han fremstiller MDG som det eneste partiet som vil tvinge både Støre og Solberg til å konkurrere om å gi Norge den mest ambisiøse miljøpolitikken, gir han usikre miljøvelgere et argument for å lande på MDG. Appellerer ikke bare til velgernes omsorg for miljø og klima, men også til deres mulighet for å kunne påvirke. Det til tross for at ingen av blokker vil inkludere MDG i noen regjering.

NTB Scanpix

Venstre: Trine Skei Grande

Frøy Gudbrandsen: Klarer endelig å skryte av det Venstre har fått til som regjeringens støtteparti. Får stemplet Ap som et parti som vil øke skatter og avgifter, noe som sikkert treffer en del av velgerne hun vil nå frem til.

Strever med å få frem hva Venstre vil i neste periode.

Hans K. Mjelva: Klarare støttespelar til regjeringa enn Hareide, illustrert med replikken «Synes Erna har gjort ein kjempejobb. Eg heiar på ho i regjering.» Er jamnt over blid og optimistisk i retorikken, spesielt når ho argumenterar for Venstres favorittblanding: Gründerarar og klima.

Eirin Eikefjord: Tar en stund før hun melder seg på debatten, men kommer raskt til Venstres kjernesaker som lærerløft og grønne valg. Er for en gangs skyld offensiv når hun snakker om Venstres seire som samarbeidsparti, som stans av utbygging i LoVeSe, klimaavgifter og etterutdanning av lærere. Angriper Ap for å øke skattene, men skjerme oljenæringen, og lar klokt være å vikle seg ikke inn i noe forsvar for Frp.

Nikita Solenov

Kristelig Folkeparti: Knut Arild Hareide

Frøy Gudbrandsen: Hareide kommer med kameratslig skryt til partiene på borgerlig side. Mener de fire har til felles at de mener alt ikke kan løses med penger. Åpenbart at de nå skal være venner frem til valgnatten.

Får frem noen kjernesaker for KrF, som valgfrihet til familien og nei til tvillingabort. Strever ellers litt med å få frem partiets politikk. Vil ha flere gode løsninger i distriktene, men noe uklart hva den nye «post i butikk» skal være.

Han blir presset på regjeringsspørsmålet, og han svarer bedre enn før. Det er definitivt en fordel, for uklarheten har hindret ham fra å få snakke om egne saker. Han får det til å virke masete når opposisjonen terper på at en stemme til KrF er en stemme til Frp.

Hans K. Mjelva: Prega av at KrF inntek litt uklare mellomposisjonar i sentrale saker som regjeringsspørsmålet og skatt. Hareide fell difor litt gjennom. Når det er sagt: Han er klårare på regjeringsspørsmålet, men resultatet er at han blir meir sårbar for argumentasjonen om at ei stemme på KrF er ei stemme på Frp.

Eirin Eikefjord: Kommer på defensiven når han må forsvare sin støtte til Frp i regjering, og mister dermed mye verdifull tid til å snakke om egen politikk.

Er utydelig i starten, og bruker for mye tid på skatt og sentralisering i stedet for hjertesakene til velgermassen sin. Utsagn om nye og smarte løsninger og at ikke alt kan løses med mer penger, kunne like gjerne kommet fra en Høyre-politiker.

Kommer etterhvert i siget, og får nevnt både tvillingabort, barnetrygd og fattige og forfulgte, men det drukner litt i støyen rundt Hareide som garantist for Frp.

NTB scanpix

Høyre: Erna Solberg

Frøy Gudbrandsen: Særlig troverdig når hun snakker om kunnskap og at flere elever nå gjennomfører skolen, men har god kontroll gjennom det meste av debatten, inkludert den omstridte politireformen.
Hun blir angrepet fra venstresiden for å ha gitt skatteletter til de rikeste, og klarer ikke helt å slå tilbake. Fungerer ikke veldig godt å svare med å snakke om skattelettelser til grundere, som vanligvis ikke er de svakeste i samfunnet.

Når hun i en belærende tone spør MDGs Rasmus Hansson om han mener at hun var ansvarlig for oljeprisfallet, er det antagelig artig for fansen hennes og irriterende for andre.

Trygg og avslappet gjennom debatten, men forviller seg tidvis inn i tall og fagtermer. Virker sikkert troverdig med en slik stil, men lett å få et anfall av tall-insomnia når hun setter i gang på den måten.

Hans K. Mjelva: Som vanleg kunnskapsrik og avslappa. Bitande i replikk mot Rasmus Hansson, då han prøvde å klistre tapet av arbeidsplassar etter oljeprisfallet i 2015 på Solberg: «Jeg hadde ikke ansvar for oljeprisfallet, vel? Jeg tenker vi må være litt rederlig, Rasmus Hansson.» Overbærande, absolutt, men tippar at det gjekk heim hjå fansen.

Kontrar godt Støres angrep på regjeringas skatteletter («de rike får mest»), ikkje ved å seie at folk flest får mest (som Frp gjer), men med argument om at det er viktig for å skape nye bedrifter.

Eirin Eikefjord: Fremstår med autoritet når hun trekker frem egne seire, og når hun er tydelig på forskjellene mellom Høyre og Frp.

Legger mye innsats i å fremstå som samlende og løsningsorientert, feks ved å gjenta plussord som «gode løsninger».

Mer troverdig når hun snakker direkte til bedriftseierne og om økonomi og effektivitet enn når hun forsøker å fremstille Høyre som et omsorgsparti.

Lykkes til en viss grad med å skape splid i Støres regjeringskonstellasjon og poengtere klare forskjeller i prioriteringer, men angrepet drukner i en noe omstendelig fremstilling.

NTB scanpix

Fremskrittspartiet: Siv Jensen

Frøy Gudbrandsen: Får frem at de har jobbet for saker som er viktig for mange velgere, som streng innvandringspolitikk. På massiv kritikk fra hele den rødgrønne siden, svarer hun at om det blir borgerlig flertall, er det fordi Frp har gjort et godt valg. Godt poeng.

Blir angrepet for ikke lenger å være partiet for folk flest, uten å klare å slå særlig godt tilbake.

Avslappet, men ikke lett å få med seg hva ambisjonene for de neste fire årene er.

Hans K. Mjelva: Snakkar lite om kva Frp vil gjere dei komande fire åra, mest om det dei har fått til i regjering. Får inn Frps politikk i stikkordform (innvandring, eldre og vegar), men brukar mykje av tida til å kontre angrep frå andre. Innvandringssaka var ikkje tema i debatten, og Jensen gjorde heller ikkje mykje for å få den inn.

Eirin Eikefjord: Får drevent og poengert frem Frps kjernebudskap til folk flest: Tryggere samfunn, bedre veier, streng innvandringspolitikk og lavere skatter. Ber Støre flere ganger om å slutte å avbryte, på en nedlatende måte. Det fremstår utstudert, og hun vinner ikke på det. Forsøker å forsvare seg ved å vise til kaos på rødgrønn side, uten veldig hell.

Hvem synes du gjorde det best i debatten? Skriv gjerne noen ord i kommentarfeltet!