Nederlaget som avslørte Trump

Donald Trumps magiske forhandlingsevner er som det meste annet med mannen: en bløff.

Publisert: Publisert:
Mathias Fischer
Kommentator i BT.

FARVEL, TROVERDIGHET: Paul Ryans forslag til erstatning av Obamacare, fikk ikke nok stemmer i Kongressen. Det var et pinlig nederlag for Donald Trump, en mann som skulle være mesterforhandleren. Foto: Scanpix

Nå er USAs to mektigste menn kledd nakne. President Donald Trump er ikke en mesterforhandler. Paul Ryan, speaker i Representantenes hus, er ikke et politisk geni.

Da de tapte kampen om helsereform forrige uke, sa Trump at det var like greit og skyldte på demokratene. Nok en bløff fra en president i krise.

I mars 2010 signerte Barack Obama helsereformen som bare blir kalt «Obamacare». Da hadde han brukt mer enn et år på å få avtalen gjennom i Kongressen. Over 20 millioner amerikanere som ikke tidligere hadde helseforsikring har det nå, takket være reformen.

Obamacare var likevel upopulær, og motstanden har de siste årene gitt republikanerne den ene valgseieren etter den andre.

«Repeal Obamacare», sa de først – opphev Obamacare. Så ble de bedt om å finne et alternativ. «Repeal and replace», sa de så – opphev og erstatt. Nå hadde de endelig muligheten. Republikanere har makten i Det hvite hus og de har flertall i begge kamrene av Kongressen. Likevel havarerte «Trumpcare» forrige fredag. De klarte ikke bli enige om hva erstatningen skulle være.

Les også

Også fra Mathias Fischer: Ingen erfaring. Bare ego, løgner og populisme. Donald Trump er tidenes minst kvalifiserte presidentkandidat.

Hovedproblemet var at lovforslaget, utformet av Paul Ryan, var dårlig. Det beholdt rammeverket fra Obamacare, men gjorde endringer som ville føre til at millioner ville miste forsikringen.

Paul Ryan, som var Mitt Romneys visepresidentkandidat i 2012, har hatt et rykte på seg for å være den smarte, tenkende republikaneren. En som kan detaljene i politikken, som forstår tall og som er i stand til å utforme lovforslag. Resultatet denne gangen ble et pinlig nederlag.

Verken han, Trump eller noen republikanere fremsto som entusiastiske tilhengere av Obamacare-erstatningen. De mer moderate republikanerne mislikte tanken på at 24 millioner amerikanere skulle miste helseforsikringen. De mer ytterliggående i Kongressen ville dra lovforslaget i den stikk motsatte retningen.

Ingen særinteressegrupper av betydning ga støtte til forslaget. Det er nærmest en bragd i seg selv at Ryan klarte å utforme et forslag som var dømt til å mislykkes fra dag én.

Donald Trump ga i 1987 ut boken «The Art of the Deal», som han riktignok ikke skrev selv. Boken bidro til å gi Trump et image som en mesterlig forhandler, en som alltid klarer å overbevise motpartene. Dette ble også Trumps salgspitch i valgkampen. Han ville forhandle «the best deals», enten det var handelsavtaler eller lovforslag i Kongressen.

Det er mulig eiendomsmagnaten var en dyktig forhandler i bransjen. Men det er forskjell på business og politikk.

President Trump trengte å overbevise 216 representanter i Kongressen for å få flertall. Det er 216 mennesker som ikke deler motivasjon eller politisk oppfatning.

I næringslivet er det alltid et insentiv for å få på plass en avtale, fordi alle vil tjene penger. Sitter to parter overfor hverandre og forhandler om en sum, er det mulig å finne et likevektspunkt. Slik fungerer ikke Kongressen.

I politikken er man ofte være bedre tjent med å stå utenfor. Ingen deal kan være bedre enn en dårlig deal når en valgkamp er rett rundt hjørnet.

HELSEN FØRST: Demonstranter utenfor kontoret til den republikanske kongressmannen Darryl Issa i Vista, California 7. mars. Foto: Mike Blake/Reuters

Etter fadesen var budskapet til Det hvite hus at Donald Trump hadde gjort alt han kunne for å få forslaget gjennom. Hvis dette var Trump på sitt beste, går han krevende tider i møte. Fra lovforslaget ble fremmet til det ble skrotet, gikk det 19 dager. Presidenten tilbrakte flere av dem på golfbanen.

Det var like greit at forslaget ikke ble vedtatt, sa Trump selv. Hans strategi er nå å la Obamacare «implodere», skylde på demokratene og tvinge frem en ny erstatning.

Obamacare har utfordringer, først og fremst med at vanlig folk har få forsikringer å velge mellom i markedet. Trump kommer til å forsterke denne utviklingen.

En av grunnsteinene i Obamacare er at alle amerikanere risikerer en bot hvis de ikke kjøper forsikring. Republikanerne ser på det som et uakseptabelt statlig inngrep i folks frihet, men det er nødvendig for å presse unge, friske mennesker inn i markedet.

Trump er villig til å slutte å håndheve dette kravet, og konsekvensene er forutsigbare. Hvis kun gamle og syke kjøper forsikring, blir det som om kun alkoholikere kjøper bilforsikring: Premiene vil gå i været.

Det er en dumdristig strategi fra Trump. Presidenten sier rett ut at han vil la helsesystemet kollapse og gjøre forsikringene dyrere, bare for å score politiske poeng. Velgerne vil neppe klandre noen andre enn Trump.

Les også

Trump ble president. Hva nå, verden, spør BT-kommentator Mathias Fischer.

Nå som de har gitt opp å erstatte Obamacare, vil Trump og Ryan gå videre til en skattereform. Akkurat som Trump etter et par uker i jobben sa «ingen ante at helsepolitikk var så komplisert», vil det nok gå opp for ham at heller ikke skattepolitikk er enkelt.

Mon tro hva arbeiderklassevelgerne hans vil synes om Paul Ryans drømmer om å kutte skattene for USAs aller rikeste mennesker.

Tiden går fort for president Trump. De første månedene i et presidentskap er som regel de mest produktive. Hvis hans første 66 dager i Det hvite hus er en indikator, er republikanerne i ferd med å skusle bort tidenes mulighet til å gjennomføre politikken de har drømt om i åtte år.

Det er for så vidt like greit.

Publisert: