Det tredje skiftet

Korona og heimekontor kan bli ein vekkar for likestillinga. No skal vi ikkje berre dele første og andre, men også tredje skift likt.

  • Olaug Nilssen
    Olaug Nilssen
    Forfatter og dramatiker

Foto: Marvin Halleraker

Publisert Publisert
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I sommar kom forfattaren Heidi Linde ut med boka «Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet».

Kanskje ikkje så innbydande tittel, i alle fall dersom du synest at det berre er ein ting som er verre enn å gjere husarbeid, og det er å høyre nokon klage på at dei sjølve må gjere alt husarbeidet.

Og kva er det eigentleg å klage på, i vår tid, der barselspermisjonen kan delast i to mellom føresette, og der menn for lengst har lært at også dei må vaske badegolvet og gje barna blikkontakt, og der kvinner for lengst har lært at dei i alle fall må kunne skifte dekk på bilen og henge opp ei lampe, i tilfelle mannen på eit tidspunkt forlet henne til fordel for ei yngre kvinne.

Les også

Anne Rokkan: Når Sbanken nesten utelukkende ansetter menn i ledelsen, blir bankkunden i meg alvorlig bekymret.

Vi som har lese «Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet», veit at både den irriterande klaginga og den skjebnesvangre mulige forlatinga, er aktuelle problemstillingar i romanen.

Romanens hovudkarakter Vigdis klagar nemleg over husarbeidet som ikkje blir gjort, og mannen Rune blir sur.

Vigdis vil at Rune skal rydde i boden, men det gjer han ikkje, sjølv om han seier at han skal gjere det. Og så masar ho om at han skal gjere det, og så seier han ingenting, blir taus og snur ryggen til.

Olaug Nilssen er forfattar og dramatiker. Ho fekk Brageprisen for romanen «Tung tids tale», som handlar om å vere mor til eit sterkt funksjonshemma barn. Den siste boka hennar «Yt etter evne, få etter behov» er også Bragenominert. Foto: Jannica Luoto

«Hun hadde den stemmen som hun hatet; desperat og rasende, hun hørte det selv, hvordan hun mistet all troverdighet når hun snakket på den måten.»

Eit tilsynelatande uløyseleg, negativt mønster, for det er ikkje berre det at Rune ikkje ryddar; han føreslår brått alternative måtar å rydde på, som gjer Vigdis endå meir rasande, ettersom Rune då avslører at han ikkje veit noko om innhaldet i boden, og ikkje har høyrt på noko av det ho har sagt om denne ryddinga.

Det er sikkert nokon som kjenner seg att.

Og kanskje er det særleg påtrengande no, når så mange ektefeller i full jobb har heimekontor, og ikkje berre må sjå på kvarandre heile dagen, men også begge må sjå på at husarbeidet er der, heile dagen.

Ikkje berre er det der når de elles kjem heim frå jobb, det er der også når de er på jobb. Det usynlege blir synleg, som om nokon heller ein støvel barnehagesand ut over stovegolvet, eller har brukt den siste dorullen til dorullnisse, fordi det er lov å pynte til jul litt tidlegare i år.

Kanskje er det første gong den eine parten oppdagar at skittentøysortering ikkje berre er ei praktisk oppgåve, men også ei administrasjonsoppgåve?

Les også

Kvinner treng ikkje menn

Sist helg hadde Dagens Næringsliv ei stor reportasje om temaet «det tredje skiftet», der forfattaren Heidi Linde uttalte at ho frykta ei bølgje av utbrente kvinner etter korona.

Sjølv sleit ho med å rekke å skrive ferdig «Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet», då alle dei tre barna hennar hadde heimeskule, og mannen måtte vere på jobb.

I reportasjen seier ho at det heile tida var små ting som avbraut arbeidet hennar, og dermed også auka stresset og frustrasjonen – og understreka tematikken ho skreiv om.

Klarer kvinner å både ha ei karriere (det første skiftet), å gjere halvparten av husarbeidet (det andre skiftet) og å administrere hushaldninga?

Er det dette tredje skiftet som gjer at kvinner framleis jobbar deltid, eller blir utbrente, eller ikkje deltar i arbeidslivet i det heile tatt?

Ja, det skadar i alle fall ikkje å bli medviten om kva det krev av krefter og innsats.

Mange hugsar sikkert romanen «Mor streiker!» av Ebba Haslund. Han kom ut i 1981 og handlar om firebarnsmora som på eit tidspunkt legg ned arbeidet og gjennomfører full streik.

Ho sparer seg ei streikekasse, og trass i ektefellens hånlege kommentarar om at husmødrer ikkje kan streike, ettersom dei ikkje har nokon arbeidsgjevar å streike mot, reiser ho brått på ferie til Syden med tante Karin, og overlet arbeid for hus, heim og hund til far og store barn.

Romanen handlar om korleis dei må omstille seg, og korleis dei klarer å omstille seg. Problemet er at dei ikkje klarte å omstille seg nok. Dei klarte ikkje å oppdage det tredje skiftet:

«Mor var slett ikke særlig imponert over hvordan de hadde greid seg alene, eller hvordan huset så ut etter at hun hadde vært borte i stakkars to uker. Fryseren var tom for brød, så hun måtte til å bake dagen etter hjemkomsten. Og de hadde tydeligvis tatt det svært lettvint med dypfryst middagsmat som hun hadde laget til, og pølser. Hun måtte til å lage opp både seikaker og kjøttkaker som bare skulle være til søndags. Men det verste var hagen – at hun måtte til å høste både plommer og pærer, for det hadde far overhodet ikke tenkt på».

Les også

Torborg Nedreaas – et politisk dyr

Det tredje skiftet er alt det usynlege arbeidet, all den usynlege administreringa.

Det er ikkje så mange som må til å bake i vår tid, men nokon må hugse å kjøpe kneipp, særleg i desse dagar, når kvar ein tur på butikken er eit ekstraordinært tiltak. Det er vel heller ikkje så mange som må lage seikaker og kjøtkaker, men nokon må vite kva det er som ligg i frysen, og ikkje minst kva som ikkje ligg i frysen.

Dessutan er det ikkje berre å sortere klesvasken. Nokon må også vite kva slags vask som skal vere ferdig først, dersom tenåringen skal kunne ha på seg favorittgenseren, og 10-åringen skal ha reine og tørre fotballsokkar til treninga torsdag ettermiddag.

Og nokon vil helst sleppe å mase.

Nokon vil helst sleppe å klage når ektefellen gledesstrålande og nesten triumferande fortel at hen har sortert alt skitentøyet, og sett på ei bunadsskjorte som låg nedst i korga, og var ikkje det bra, at det endeleg blei gjort?

Nokon vil nok helst sleppe å brøle at då blir det for seint å vaske det der gymtøyet, med mindre nokon har lyst til å vere oppe i ein ekstra time for å rekke å både vaske og tørketromle.

Og nokon vil vel eigentleg helst sleppe å forlate denne kjeftande, og kanskje snart utbrente ektefellen til fordel for ei yngre kvinne?

Det tredje skiftet handlar om administrasjon, og betre arbeidsfordeling startar med bevisstgjering.

Det tredje skiftet. No veit du det.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Toler vestlendingar storm betre enn andre?

  2. – Særs uheldig at NRK støttar ein produksjon som er så til dei grader på historisk bærtur

  3. – Jo, abortlova bør vere gjenstand for hestehandel

  4. «Den autoritære tonen i korona­debatten er urovekkende»

BT anbefaler

Mathilde vant Idol Jr. og ville satse på musikk. Så fikk hun diagnosen som endret livet.

I nesten tre måneder var Mathilde innlagt på psykiatrisk avdeling for barn og unge på Haukeland.

LES SAKEN