Sagaen om laksefolket

Lakseoppdrettere spiser ikke oppdrettslaks.

Morten Strøksnes
Gjestekommentator

ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

SOMMERENS LAKSEFISKE har vært skremmende dårlig. For å redde laksestammene, meldte Miljøverndirektoratet onsdag at det vil bli innført krisetiltak. Det betyr full stans i laksefisket mange steder.

Krisen er så godt varslet at den nesten kan kalles planlagt.

Villaks gyter som kjent i elvene. For å komme ut i havet har smålaksen måttet svømme gjennom fjorder med millioner av oppdrettslaks — og milliarder av lakselus. Om noen ganske få larver fester seg på smolten, dør den.

Forskere, villakseksperter og miljømyndigheter har advart mot dette i mange år. Hva hjelper det når motstanderen er en industri med så mye makt i Norge at det ikke lenger bare er et miljøproblem, men også et demokratisk sådan?

JOHN FREDRIKSEN er en av verdens rikeste menn. Han er hovedaksjonær i verdens største oppdrettsselskap, Marine Harvest. Milliardæren og skatteflyktningen ser lakseoppdrett som det nye shipping.

Paradoksalt nok er Fredriksen også en lidenskapelig laksefisker. Hver sommer drar han til landstedet ved elven Nausta i Førdefjorden for å fiske villaks, gjerne sammen med forretningsforbindelser.

Kanskje disse forbindelsene er lakseoppkjøpere, som forledes til å tro at det dreier seg om samme dyr? Illusjonen blir raskt brutt om Fredriksen skulle få en rømt oppdrettslaks på kroken.

De har deformerte kjever, sporder og finner er skadet. Fisken er slapp, og innkapslet i gult fett. Kanskje har den store, betente kjøttsår forårsaket av lakselus.

HVA TENKER DU på John, når du står med vadestøvler og fluestang i vakre Nausta og håper at en sprelsk villaks skal hogge til, samtidig som bankkontoen fylles av oppdrettsmillioner?

Tenker du noen gang at oppdrettslaksen er villaksens verste fiende, eller blir koblingen for utrivelig?

Fredriksen liker å ha det rent rundt seg. En gang han sto i elven og fisket, fløt gjødsel fra en bondegård forbi. «Forferdelig stank» skrev Fredriksen i hytteboken. Han har neppe kjent den ubeskrivelige stanken fra et bunngarn satt i fjorder med mye lakseoppdrett.

TIL MIDDAG FÅR Fredriksens gjester antagelig servert herlige delikatesser fra Sunnfjord. Oppdrettslaks har garantert aldri stått på menyen.

Lakseoppdrettere har innrømmet at de ikke rører oppdrettslaks, siden de vet hvordan den blir til. Og det er utenkelig at Fredriksen skulle tilby sine gjester å spise et industriprodukt som inneholder bromerte flammehemmere, et kreftfremkallende stoff som finnes i kretskortene på datamaskiner - og i oppdrettslaks.

Samt pesticidet ethoxyquin, som tilsettes fiskefôr for å forhindre harskning, og trenger inn i hjernebarken på fisk, og forstørrer hjerte og lever.

FOR ØVRIG stanset det amerikanske mattilsynet (FDA) denne uken import av laks fra Marine Harvest i Chile. De har funnet giftstoffer i laksen, stoffer som Marine Harvest sier de ikke bruker.

Kanskje det stemmer. Men store kystområder i Chile er ødelagt av forurensning fra oppdrettsindustrien. Lokale bestander er nedfisket for å bli fôr til oppdrettslaks, slik at lokale fiskere har mistet sitt livsgrunnlag.

I årets første kvartal oppnådde Marine Harvest milliardoverskudd. Børsnoterte oppdrettskonserner tjener milliarder på vegne av investorene, men betaler ikke engang arealavgift til kommunene for bruken av fjordene.

Mens kommunene bruker store ressurser for å rense vår kloakk, slippes kloakken fra oppdrettsanleggene rett ut i fjordene, sammen med en ekstremt giftige stoffer som tas opp i økosystemene.

NORGE ER EN pådriver overfor EU for å øke grenseverdiene for gift i oppdrettslaks. Dette arbeidet har vært kronet med suksess, kanskje fordi EUs industrilandbruk også er avhengig av kjemiske løsninger for å holde liv i sine dyr.

Hva cocktailen av gifter fra oppdrettsnæringen gjør med menneskekroppen, eller livet i havet, har vi svært lite kunnskap om. Føre var-prinsippet er satt til side.

Hvordan ble denne galskapen mulig?

INGEN LOBBY, med mulig unntak for oljeindustrien, har vært så aktiv på Stortinget som lakseoppdretterne. De har sikret seg bred politisk støtte, gjerne fra politikere som knapt vet noe om hva som foregår i fjordene. De ser inntektene, men ikke kostnadene.

Lakselobbyen har stor innflytelse over forskningen, tilsynet og politikken og informasjonsstrømmen.

Riksrevisjonen er ikke infiltrert. Deres dom over bransjen, i en stor rapport av fjoråret, er nådeløs. Det ble funnet store svakheter i miljøforvaltningen og kontrollregimet.

Blant annet får Mattilsynet gjennomgå. I intervjuer med Riksrevisjonen innrømmet Mattilsynet at de ikke riktig vet hva «bærekraftig» betyr.

«Uenigheten mellom miljøvernmyndigheter og fiskerimyndigheter har etter Mattilsynets mening skapt uklare forutsetninger for deres arbeid,» skriver Riksrevisjonen.

FISKERIMINISTER Lisbeth Berg-Hansen har instruksjonsmyndighet overfor Mattilsynet. Mens samtlige andre statlige organisasjoner har lagt voldsomt på seg under de rødgrønne, og oppdrettsindustrien er blitt doblet, har Mattilsynet faktisk krympet.

Oppdretterne teller selv lakselus. Blir tallet for høyt innebærer det nedslakting og milliontap. Hvor lett er det da å telle feil?

Etter en så knusende rapport fra Riksrevisjonen, ville opposisjonen på Stortinget normalt ha kastet seg over den ansvarlige ministeren, altså Berg-Hansen. I stedet var det stille som på havets bunn.

Koblingene mellom milliardindustrien, politikk og miljøødeleggelser minner faktisk om forhold vi vanligvis forbinder med Napoli-området og Sicilia.