Vossaharmoni

Det er ikke bare den nye gondolbanen som går kontinuerlig på Voss. Også politikerne får kjøre uten stans.

Anne Rokkan
Kommentator

ORDFØREREN: Hvorvidt ordfører Hans-Erik Ringkjøp (Ap) i Voss kommune får samme rolle i nye Voss herad, er ett av få spenningsmomenter i det kommende valget. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Å ankomme Voss på en solskinnsdag er en velsignet opplevelse.

Det blikkstille Vangsvatnet rammes inn av irrgrønne enger og idylliske gårdsbruk. Etter en kaffi og bolle på Kringlo er det deilig å rusle i gatene, som til tross for turismen aldri føles hektiske.

Det er bare å slå fast at på Voss er det én helg med jazz, men harmoni hele året.

Tilsynelatende også politisk.

I det forestående kommunevalget finnes det knapt konfliktsaker, og det er ingen ting som tyder på at det rødgrønne kommunestyret blir skiftet ut med det første.

Sittende ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) er så populær at til og med store deler av opposisjonens velgere ønsker ham som ordfører. Hele 56 prosent av Venstre-velgerne, og henholdsvis 30 og 25 prosent av Frp- og Høyre-velgerne foretrekker Arbeiderpartiets mann.

Blant hans egne velgere støttes han av 91 prosent.

Med så stor oppslutning rundt den sittende ledelsen, er det ikke så rart at den får fortsette uavbrutt.

Voss kommune har hatt en sammenhengende Ap/Sp/SV-koalisjon siden 1999. Arbeiderpartiet har hatt ordføreren like lenge.

Vi må tilbake til 1958 for å finne forrige gang ordførerkjedet ble lagt rundt halsen på noen fra et annet parti enn Ap eller Sp.

Dagens ordfører har sittet de siste to periodene. Varaordfører Sigbjørn Hauge (Sp) har sittet i tre. De stiller begge som ordførerkandidat fra hvert sitt parti til høsten, altså for tredje og fjerde gang.

En som derimot må ut, er rådmann Einar Hauge. Rådmann-stolen kan likevel ikke sies å være under hyppig utskifting. Hauge har sittet på den i 21 år.

Et så langsiktig partisamarbeid, hvor også de samme personene i stor grad går igjen, kan ha sine fordeler. Man kjenner hverandre og innbyggerne godt, blir fortrolige i forhandlinger og får muligheten til å gjennomføre planer med langt tidsperspektiv.

Dette har Voss kommune tilsynelatende nytt godt av. Til tross for en skrapt kommunekasse, har området satset tungt på å utvikle turistnæringen. Blant områdets mange melkekyr, er dette den klart viktigste.

Gondolbanen som åpnet i juli er et imponerende skue, som på både effektivt og spektakulært vis frakter turister, skisportentusiaster og lokale til fjells.

Rundt den har Voss lyktes i å bygge et knutepunkt for både besøkende og beboere. Gondolens stasjon ligger direkte på togperrongen. Rett utenfor bygges nå hotell og bussterminal, og over veien ligger Voss kulturhus.

På den annen side kan styringspartienes sterke flertall og tette bånd, utvikle seg til en dominerende og lite lydhør front. Det største opposisjonspartiet i Voss er Høyre, som ifølge en måling fra juni ligger an til å få skarve 5 av 43 mandater i kommunestyret.

Med et rødgrønt flertall på nesten 30, er det ikke rart opposisjonen føler at forslagene deres ikke blir hørt. Flere fra disse partiene forteller at forslagene deres blir nedstemt «nesten uansett». Mange mener også at de styrende partiene i praksis tar alle avgjørelser bak lukkede dører.

Med et så langvarig og overveldende flertall, bør styringspartiene passe seg for å ikke fremstå overkjørende. Selv om de ikke trenger opposisjonens støtte for å få gjennom egne vedtak, kan de risikere å gå glipp av forslag fra opposisjonen som kunne vært til berikelse for Voss.

Voss kommune og Granvin herad skal fra 2020 bli til Voss herad. Det pragmatiske navnevalget er et eksempel på den sympatiske stemningen som har rådet i sammenslåingen. Her har konfliktene vært få og forholdsvis små.

Det var Granvin, med sine under tusen innbyggere, som selv kjente på behovet for et partnerskap. Når man bare har én stilling av hvert slag i kommunal administrasjon, blir enkelte situasjoner kinkige.

At alle fremdriftsplaner må legges på is dersom teknisk ansvarlig skal ta ut pappaperm, er for eksempel ingen bærekraftig løsning.

Dermed dro Granvin på frierferd i Hardanger. Etter at blant annet Eidfjord takket nei til ekteskap, var det Granvin selv som vendte snuten mot Voss. Her var de ikke vond å be.

At overgangen har gått knirkefritt, er mye fordi Voss har vært nøye med å anerkjenne Granvin sin identitet i storfamilien.

Navnevalget er et eksempel på dette. At den nye kommunen overtar Granvins gamle skjold med hardingfelen på, er et annet.

Voss kommune har allerede lang erfaring med å samle innbyggerne til enighet, og har klart å holde konfliktnivået nede både før og etter sammenslåingen ble vedtatt.

Den saken som har skapt klart høyest temperatur på Voss de siste årene, er den gamle militærbasen Bømoen. Området blir i dag brukt til friluftsliv, og flystripen her er sentral for områdets aktive ekstremsportmiljø.

Området ble solgt i 2016 til investorer som ønsker å utvikle det, blant annet med boligbygging. Mangelen på tomter og nye boliger har tidligere vært en stor utfordring for Voss, og lokalbefolkningen er delt i synet på Bømoens fremtid.

Dette har ført til en offentlig krangel med tidvis svært høy temperatur, blant annet på Facebook og i lokalavisen Hordaland.

Den sittende kommuneledelsen har sagt nei til å regulere området til boligbygging. Høyre ønsker å si ja. Bømoens skjebne kan gi opposisjonen en etterlengtet måte å skille seg ut på i fremtidens lokalvalg.

Enn så lenge ser det ikke ut til at det sittende flertallet har så mye å frykte. Ordfører Ringkjøb sitter riktig nok ikke trygt etter at velgerne fra Granvin gjorde Sp til samlede Voss herad sitt største parti. Blir dette realiteten etter valget, er det naturlig at nåværende vara Sigbjørn Hauge overtar ordførerkjedet.

Noen kniving er det likevel ikke i sikte. Som SV-kandidat Arnfinn Gjerdåker sier det til avisen Hordaland: «Dette løyser me i minnelighet, heilt sikkert».

Slik Voss tilsynelatende løser det meste annet også.