Grieghallens glossy fetter

Det bergenske kulturhusracet er i gang. Griegkvartalet legger inn en langspurt.

Publisert Publisert

IDÉSKISSEN: Her skal det blir plass til fleksible sceneløsninger og opp mot 2400 publikummere. Målet er å få musikkteateret ferdig til Grieghallens 50 årsdag i 2028. Før den tid er det mye som skal klaffe, skriver Frode Bjerkestrand. Foto: Rambøll

  1. Leserne mener

Trenger Bergen nok en Grieghall, til 1,5 milliarder kroner?

Spørsmålet er relevant, etter at Harmonien, Grieghallen og Bergen Nasjonale Opera la frem idéskisser for et delvis nedsenket musikkteater på Edvard Griegs plass ved Grieghallen.

Her skal det bli plass til fleksible sceneløsninger og opp mot 2400 publikummere. Målet er å få musikkteateret ferdig til Grieghallens 50-årsdag i 2028. Før den tid er det mye som skal klaffe.

Skisseprosjektet ser luftig, moderne og fristende ut. Ikke minst siden Bergen er så lite bortskjemt med nye praktbygg for kultur.

Dessuten er Edvard Griegs plass et gjesp av en steinørken på 3500 kvadratmeter, der muligheten for å skape et livlig byrom er forspilt gjennom fire tiår.

Området roper nærmest på et nytt initiativ, et prosjekt som kan skape helårsvrimmel og liv.

Les også

Det nye kulturkvartalet vil koste minst 1,5 milliarder kroner

Men viktigst er at behovet for flere større scener i Bergen er stort.

Byen går glipp av mange konserter, show, musikaler, kvalitetskultur og konferanser, fordi kapasiteten i Grieghallen og andre arenaer er sprengt.

Slik sett er timingen for Griegkvartalet god. Men selvfølgelig er det utfordringer her.

Blant annet bør ikke nybygget ødelegge for det verneverdige og linjefine moderbygget Grieghallen, som sto ferdig i 1978.

Og kvartalet bør ikke skygge for andre gode prosjekter, som Bergen Byarena, kulturkvartalet på Verftet, kulturhus i Fyllingsdalen, det legendariske Ekserserhuset.

Scenemangelen er ikke bra for bergensregionen. Fremdeles er det grunn til å skjære tenner over at kjempesuksessen «Book Of Mormon» aldri kom vår vei.

I Oslo gikk forestillingen for fulle hus i vel to år, og ble sett av over 200.000.

Det Norske Teatret ønsket å ta den til Bergen i to uker i fjor, men Grieghallen måtte si nei.

Grunnen var at Harmonien har kontraktsmessig førsterett på Griegsalen med øvinger og torsdagskonserter hver uke.

Det ville bli for komplisert og dyrt å rigge teaterstykket opp og ned flere ganger. Flere teaterarrangører fra hovedstaden har møtt den veggen.

Det kan virke råflott at Harmonien legger såpass store bånd på Grieghallens kapasitet, men hallen ble tross alt bygget for å huse et av Europas eldste orkestre. Og gamle klausuler er vonde å vende.

Les også

Carte Blanche laget dans i favelaen i Brasil. – Vi ble advart om at skyteepisoder kunne skje

Å bygge musikkteater ved siden Grieghallen er krevende, og må handle om mye mer enn Harmoniens behov.

Foreløpig har kalkylene nådd 1,5 milliarder kroner, og de forutsetter at både staten, kommunen og fylkeskommunen deler på investeringen, kanskje i hopehav med private.

ÅPNER OPP: 80 prosent av bygningsmassen i det nye musikkteateret skal ligge under bakken, der det er parkeringshus i dag. Foto: Rambøll

Skal det offentlige gå med på noe sånt, bør aktørene unngå at det blir stemplet som et slott for såkalt finkultur. Musikkteateret bør være åpent for alle typer kulturuttrykk og folkeliv.

Idéskissene er sånn sett lovende. Intensjonen med bygget er å åpne opp mot Strømgaten og Nygårdsgaten, med kafeer og vrimleområder.

Historien viser at staten ikke alltid er like raus med bergenske kulturbygg.

Kampen for lokaler til Carte Blanche og BIT Teatergarasjen var lang og seig. Den løste seg ikke før statsminister Erna Solberg (H) landet i Bergen under valgkampen i 2017 med 230 millioner kroner til scenekunsthus i Sentralbadet.

Å be om friske 500 millioner statlige kroner til Griegkvartalet blir neppe enkelt. Bergen kommune og Vestland fylke vil sikkert også kvi seg litt til en forespørsel om å bidra med de to andre tredelene.

Men det er lov å stille litt større krav enn storbyene utenfor hovedstaden har gjort til nå.

I Oslo har staten bidratt med 15 milliarder kroner til kulturbygg i Bjørvika og deromkring de siste årene. Bergen må nøye seg med Sentralbad-pengene sine.

Det bør regne mer på Bergen etter hvert. Kommunen har en kulturarenaplan fra 2018, som har kartlagt behov og prioriteringer frem mot 2030.

De gode prosjektene står i kø, kunsten er å finne ressurser og reguleringskapasitet til alt sammen.

Les også

Det er ingen selvfølge at Bergen også skal være landets viktigste kulturby i fremtiden

Like viktig som å skaffe penger og troverdige planer, er å hindre at alle kulturarena-planene ikke snubler i beina på hverandre de neste årene.

Dersom både Griegkvartalet, kulturarenaen på Verftet og Bergen Byarena skal slåss om oppmerksomheten og offentlige millioner i årene som kommer, kan de til sammen lage en plagsom propp i systemet. Faren er at ingen får noe og ingenting skjer.

At de ulike aktørene deler erfaringer og informasjon, er neppe en ulempe.

Bergen vurderer å søke om status som europeisk kulturby i 2036. Skulle byen få tildelt et så omfattende prosjekt, bør det brukes helt bevisst for å få realisert flere av byens kulturarenaplaner.

Kulturbystatusen kan gjøre det enklere å be om penger og velvilje, både fra private og det offentlige.

Bergen har i så fall 16 år å gjøre det på.

Publisert