Instruksjon

Hva er forskjellen på å instruere og fortelle folk hva de skal gjøre?

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

INSTRUKS? Per Otto Dyb føler seg instruert og har gått av som styreleder i protest. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener de bare har ulik forståelse av konteksten. Roald, Berit / NTB scanpix

«Det var ikke et råd. Det er litt mildt. Det var en klar mening fra staten som eier», sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på Politisk kvarter tirsdag morgen.

Han snakker om den tilspissede situasjonen i Innovasjon Norge. I mars gikk styreleder Per Ott Dyb av i protest. Han mener statsråden har overkjørt styret ved å stanse prosessen som kunne kostet Anita Krohn Traaseth direktørjobben.

«Jeg spurte ham direkte om styret sto fritt til å fortsette behandlingen, hvorpå han svarte: Nei, nei, det er ikke slik det skal forstås», forklarer Dyb i en e-post til Dagens Næringsliv.

Dyb føler seg instruert. Men ifølge næringsministeren var det ingen instruksjon. Formelt er det nemlig ikke slik staten instruerer sine selskaper. Det ville dessuten vært veldig spesielt i en slik sak. Nei, det Isaksen kom med var «et klart og tydelig signal fra største eier». Bare et lite «synspunkt i en helt konkret situasjon».

Næringsministeren har altså uttrykt statens klare mening om en styresak. Det var ingen instruksjon, men mer enn et mildt råd. Var det kanskje et faderlig råd? Eller en tydelig marsjordre, forkledd som et faderlig råd?

Det er kanskje ikke rart Dyb oppfattet disse signalene fra Isaksen som utidig innblanding. Loven om Innovasjon Norge sier tydelig at oppsigelse av direktøren er styrets oppgave. Staten er riktignok største eier, men skal helst ikke legge seg opp i den slags driftsdetaljer.

Dyb mener ministeren de facto har satt styret under administrasjon ved å blande seg inn. Torbjørn Røe Isaksen mener de to har ulik «forståelse av konteksten».

Hva er det egentlig som skiller instruksjon fra et klart og tydelig signal om hva som bør gjøres? Er det kontekst? Semantikk? Formalia? Eller handlingsrommet som faktisk gjenstår?

Næringsministeren kan gjerne kalle det signaler eller synspunkt. Det vesentlige er at styrelederen i realiteten ikke hadde noe valg.