Koner av kalifatet

Er det en terrorhandling å lage mat og barn for IS-krigere?

TILTALT: Påtalemyndigheten mener den 31 år gamle kvinnen ble rekruttert til IS mens hun bodde på Nordfjordeid. Selv hevder hun at hun skulle til Etiopia for å besøke sin syke sønn. Her er kvinnen i Oslo tingrett sammen med forsvarerne Steingrim Wolland og Hatice Køylu.

Esther Marie Bjørneboe

Denne uken møtte en somalisk kvinne i Oslo tingrett for å forsvare seg mot alvorlige anklager: 31-åringen er den første kvinnen i Norge som er tiltalt for terrorvirksomhet.

Påtalemyndigheten mener hun ble rekruttert til IS mens hun bodde på Nordfjordeid, og at hun var på vei til Syria for å gifte seg med en IS-kriger. Hun skal også ha bidratt til å spre IS-propaganda og voldelig jihadistisk innhold på sosiale medier.

«De prøver å fremstille meg som en kriminell terrorist. Jeg er en mor med fem barn. Ingen mor glemmer sine barn for å dra til Syria og krige. Det er helt sjokkerende», sa kvinnen under sin forklaring i retten.

Er det egentlig så sjokkerende at også mødre kan tilrettelegge for terror?

Les også

– Det er inga mor som gløymer sine barn og reiser til Syria for å krige

Ikke hvis vi legger forskningen til professor Brynjar Lia til grunn.

Lia har forsket på militante jihadistbevegelser og ekstrem islamisme. Onsdag møtte han i Oslo tingrett for å fortelle om kvinners betydning for kalifatet.

Ifølge Lia har IS rekruttert flere kvinner enn andre jihadistgrupper. Av om lag 40.000 fremmedkrigere anslår han at 4000–5000 er kvinner. Halvparten av disse kommer fra Europa.

IS har drevet offensiv rekruttering, gjennom det Lia kaller «online grooming». Kombinasjonen av revolusjonen på sosiale medier, et profesjonelt propagandamaskineri og militær suksess har gitt IS mye drahjelp.

Kvinner har rekruttert andre kvinner, og delt bilder av barnestell, kakebakst og kjekke menn i uniform. Slik markedsfører IS sin terrorvirksomhet som en slags «familievennlig jihad».

Ifølge Lia har kvinnene hatt en overraskende viktig rolle i IS.

IS er en stat, ikke en undergrunnsbevegelse. Det gir flere muligheter for kvinner.

Selv om kvinnene ikke fikk militære roller før kalifatet kom på defensiven i 2017, kunne de drive med helse, administrativt arbeid, pengeinnsamling og religiøs opplæring.

I Syria skulle kvinnene få leve i pakt med troen uten plagsom innblanding fra vestens rasisme og skepsis. De skulle oppleve samhold og tilhørighet, spenning og selvrealisering, og muligheten til å være med på noe historisk.

Selv om Brynjar Lia mener det har vært overdreven fokus på såkalte «jihad-bruder», har den definitivt viktigste kvinneoppgaven vært å være hjemmeværende koner og mødre.

På IS-spinn vil det si «The love of jihad» – å finne kjærligheten, gifte seg med en såkalt mujahid og oppdra neste generasjons jihadister.

Tiltalen mot den somaliske kvinnen passer godt inn i en slik fortelling. Påtalemyndigheten beskylder henne for å støtte IS med propaganda, penger og giftermål.

Det betyr selvsagt ikke at hun er skyldig.

I retten hevdet kvinnen at hun dro fra Nordfjordeid for å besøke en syk sønn i Etiopia. Siden hun ikke hadde gyldig reisebevis, måtte hun få hjelp av en menneskesmugler.

Påtalemyndigheten la frem en rekke tekniske bevis mot henne: Søkehistorikk på suspekte nettsteder. En film om hvordan man lager sprengstoff. Et bilde av kvinnen iført en lue med IS-flagget.

Kvinnen nekter for alt. Hun har hatt venninner på besøk som har brukt telefonen og datamaskinen hennes. IS-luen var ikke hennes. Hun tok den bare på fordi hun liker kombinasjonen av svart og hvit farge. IS-flagget kjenner hun ikke til. Facebook har hun knapt vært borti.

Les også

– Eg var sosial og gjekk på skule. Ein sommar jobba eg på Malakoff-festivalen på Nordfjordeid.

Det er første gang kvinners rolle som koner til IS-soldater er til behandling i retten.

Er det straffbar terrorvirksomhet å inngå ekteskap med en IS-kriger? Det er et av spørsmålene tingretten skal ta stilling til.

Aktor og statsadvokat Marit Formo mener det er åpenbart. Logikken er som følger:

Kvinnene har en vel så viktig rolle som mennene i IS. De er en forutsetning for ekstremistgruppens fremtid. Dermed må kvinners deltakelse være straffbar på lik linje med mennenes.

Uavhengig av skyldspørsmålet i denne saken, er det en betimelig konklusjon.

Som Åsne Seierstad skriver i radikaliseringsdokumentaren «To Søstre», i underkapittelet «Housewives of Raqqa»: «En kvinnes rolle kunne sammenliknes med en regissør – den viktigste personen i en produksjon, som alltid sto bak og organiserte».

En terrororganisasjon trenger bakkemannskap. Noen må lage mat, lage barn, stelle hjem, få hjulene til å gå rundt.

IS bygger opp sin hær med de såkalte «løveungene» – en slags Hitler-jugend som blir fostret til å adlyde kalifen og kjempe mot de vantro. Noen må føde løveunger.

Slik opprettholdes kalifatet, og slik føres det videre.

Professor Brynjar Lia bruker uttrykket «enablers of jihad» – en slags terrorens tilretteleggere. Det er treffende.