Hva skjer med varslingssakene i politiet?

Godt spørsmål.

Publisert: Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

UTFORDRINGER: Varsling i alle mulige formater har gnagd politiet i vest siden en samvittighetsfull etterforsker hindret at Monika-drapet ble henlagt på tvilsomt grunnlag. Siden har det kommet varsler i alle mulige formater. Det gir en haug med utfordringer, skriver kommentator Eirin Eikefjord. Foto: Rune Meyer Berentsen

21. mars i år sendte fagforeningen Akademikerne et varsel mot ledelsen i Vest politidistrikt.

Fagforeningen mener sentrale føringer ble brutt da det ble lyst ut nye lederstillinger. De mener det begrenser interne karrieremuligheter for sine medlemmer.

Det er greit å bli irritert for sånt. Men dette er da en klassisk fagforeningssak, med en dæsj profesjonsstrid. Eller?

Saken er iallfall blitt et formelt varsel, som ligger hos Spesialenheten for politisaker. De skal etterforske straffbare forhold og alvorlige tjenestefeil, som for eksempel Eirik Jensen-saken. Så hvordan havnet stillingsstriden i den bunken?

Jo, fagforeningen har beskyldt politiledelsen for bedrageri mot staten. Kreativt. Og ganske ko-ko.

Slik får altså fagforeningskamp bli til varslingssaker som sklir ut i parodien og plager et allerede overbelastet system.

Les også

Politifagforening vil saksøke politiet for å få hemmelige papirer

Varsling i alle mulige formater har gnagd politiet i vest siden en samvittighetsfull etterforsker hindret at Monika-drapet ble henlagt på tvilsomt grunnlag. Det gir en haug med utfordringer.

Selv om varsling skal handle om å avdekke «kritikkverdige forhold», er det vanskelig å gardere seg mot misbruk og maktkamp. Et annet problem er at behandlingen av politivarslene er oppsiktsvekkende ineffektiv og kronglete.

Alle er enige om at problemene skal håndteres på lavest mulig nivå. I stedet skjer det motsatte. Sakene blåses opp, og samme varsel ender gjerne til behandling flere steder.

I november 2017 varslet en politimann ved seksjon for organisert kriminalitet mot politiledelsen – det såkalte «Menneskehandel-varselet».

Politifolk blir hindret i å etterforske grov kriminalitet, og tvinges til å gå på akkord med både samvittighet og handleplikt, mener varsleren.

Over ett år seinere er saken fortsatt ikke ferdig behandlet. Det er vanskelig å begripe hvorfor det skal ta så fryktelig lang tid å ta stilling til disse påstandene.

HR-direktør i Politidirektoratet (POD), Karin Aslaksen, begrunner tidsforløpet med at saken er kompleks.

Er den det, eller blir den det?

Les også

Politimann med nytt varsel mot bergenspolitiet

«Menneskehandel-varselet» ble sendt via justissektorens eksterne varslingskanal, en byråkratisk nyvinning som dukket opp etter Monika-saken.

Ordningen fortoner seg litt som en postboks på Cayman Island. Eierskapet er kryptisk, ansvarsforholdene pakket inn i vatt.

Varselet er iallfall distribuert til både POD og Spesialenheten for politisaker. For tiden blir det behandlet begge steder, med ulike tilnærminger. Denne styltete formen for saksbehandling gir kanskje en garanti for grundighet. Særlig rasjonelt er det ikke.

«Det finnes ingen troverdig ordning for å håndtere varsler i justissektoren», skrev politioverbetjent Sjur Petter Michelsen i Politiforum etter behandlingen av det såkalte «Narkovarselet».

Det har han rett i.

I Monika-saken gjorde et sammensurium av granskinger og rapporter og utvalg og arbeidsgrupper prosessen fullstendig oppstykket. Konsekvensen var at ingen vurderte svikten helhetlig og overordnet. Samtidig løp enorme utgifter til private granskninger.

Narkovarselet ble behandlet av både POD og Spesialenheten. Spesialenheten konkluderte først med at det ikke var skjedd noe straffbart. Deretter konkluderte POD med at det ikke var skjedd noe kritikkverdig.

«Riksadvokaten legger altså til grunn at varslingsinstituttet gjelder systemfeil, mens POD konkluderer med at systemfeil må være straffbare for å være kritikkverdige», skriver Michelsen.

Michelsen mener de dermed har opphevet varslingens relevans som korrektiv.

Les også

Riksadvokaten: Politiet gjorde ingenting straffbart i narkovarsel-saken

Michelsen kritiserer også mangel på uavhengighet.

Systemfeil er regelmessig forankret høyt i maktpyramiden. Folk i systemet har bindinger til hverandre, og vil refleksmessig forsvare det etablerte, mener han.

«Den instans som skal behandle varselet vil selv være en del av systemet», skriver Michelsen.

POD er involvert i det meste som foregår i norsk politi. En edderkopp som både distribuerer politimestre, absorberer dem igjen når åremålet er ute, dikterer budsjetter og gir faglige føringer.

Under Monika-saken prøvde PODs utsendte å få varsleren Robin Schaefer til å frasi seg varslerstatus, i strid med lovverket.

Da narkovarselet i Bergen ble nasjonal skandale, rykket POD-direktør Odd Reidar Humlegård personlig ut for å distrahere pressen med Dark Room-avsløringene.

Det er grunn til å spørre om en slik instans kan garantere dem som kritiserer politiledelsen uavhengig behandling.

Spesialenheten for politisaker behandler nå minst tre varslingssaker fra vest politidistrikt. Noen av de samme, og andre, blir samtidig behandlet av POD, eventuelt med bistand fra eksterne advokater. Justissektoren kjører ikke akkurat noen aktiv åpenhetslinje, så det er krevende å få oversikt.

Gjennomgående tar saksbehandlingen fryktelig lang tid. Og når avklaringen endelig kommer, er den som regel ikke særlig avklarende.

Uansett: Alle parter lider under den vanvittige treneringen.

Les også

Politietterforsker truer med søksmål

I «Menneskehandel-varselet» førte konfliktene til at varsleren ble omplassert. Han fikk et kritisk brev signert politimesteren. Advokat Birthe Eriksen hevder han er utsatt for både karakterdrap og ulovlig gjengjeldelse. Politihjertet blør, sier hun, og truer med søksmål mot staten hvis han ikke får jobben tilbake.

Med hakket raskere avklaring, kunne denne ødeleggende ekstrarunden kanskje vært unngått.

Det er klart saksbehandlingen skal være grundig og habil og betryggende. Men det er også et poeng å løse sakene raskt slik at folk kan komme videre og gjøre jobben sin.

Publisert: