13 gode grunner

Når Netflix gir ungdommen 13 grunner til å ta livet av seg, må noen fortelle hvorfor de skal la være.

Eirin Eikefjord

Kommentator i BT

Før Johann Wolfgang von Goethe ble en ruvende og verdenskjent forfatter, var han dommer i den lille byen Wetzlar. I 1772 forelsket han seg i den henførende Charlotte Buff. Dessverre var hun forlovet med en venn av ham. Den ulykkelige forelskelsen førte med seg en dyp livskrise, og Goethe var på nippet til å ta sitt eget liv.

Goethe overlevde krisen. Det gikk ikke like bra for hans litterære alter ego, unge Werther.

Werther ble på samme vis besatt av en ung kvinne, og viklet seg inn i et intrikat trekantdrama. Brevromanen «Unge Werthers lidelser» (1774) ender med at Werther tar livet sitt.

Goethes mål var at historien skulle hjelpe andre ulykksalige menn gjennom tilsvarende nedturer. Slik gikk det ikke.

«Unge Werthers lidelser» skal ha ført med seg en bølge av selvmord, over hele Europa. I ettertid har dette fenomenet fått navnet «Werther-effekten»: Selvmord er smittsomt.

243 år etter at unge Werther skjøt seg, blir det rapportert om selvmordsbølger på flere skoler i Norge. Flere selvmord og selvmordsforsøk blant unge i Lillehammer. Uvanlig høy forekomst i Trondheim. I april varslet kommunalsjefen i Trondheim foreldre i hele kommunen. Flere ungdommer med selvmordstanker hadde fortalt at de så på Netflix-serien «13 Reasons Why», som hadde premiere 31. mars. Det samme skjer i andre land.

Kan det være tilfeldig?

«Jeg er i ferd med å fortelle deg livshistorien min. Eller, mer spesifikt, hvordan livet mitt tok slutt», sier High School-eleven Hannah Baker.

Hannah er hovedpersonen i «13 Reasons Why». Smart. Pen. Morsom. Død.

Før Hannah setter seg i badekaret og kutter over begge håndleddene, leser hun historien sin inn på kassett.

Én etter én mottar venner og bekjente en skoeske med kassetter. De får høre en fortelling om svik, krenkelser, voldtekt – tretten enkeltstående hendelser som gjorde at Hannah ikke orket mer. På norsk har serien fått det misvisende navnet «13 gode grunner».

«Hvis du hører på, er du en av grunnene», sier Hannah, på kassetten.

«13 Reasons why» er et brutalt gjensyn med ungdomstidens mikroskopiske og altoverskyggende problemer. Hver episode handler om én person, og én årsak. Selvmordet er klimaks i et snedig og veloppbygd drama.

Serien – som er basert på en prisbelønt ungdomsroman – holder høyt kunstnerisk nivå og tar opp et viktig og tabubelagt samfunnsproblem.

Så hva er problemet?

Hannah Baker er en jente mange unge kan - og kanskje vil – identifisere seg med. Urettferdig behandlet. Velmenende. Misforstått.

Hun regisserer «det perfekte selvmord», og tar samtidig en utspekulert hevn over alle som har behandlet henne dårlig. I serien blir selvmordet glorifisert og presentert som en smart, endelig løsning.

Kassettene gir Hannah siste ord i saken, gjenoppretter hennes ære og gir et moralsk overtak som ingen kan forsvare seg mot.

Det er ikke overraskende hvis noen lar seg inspirere.

Det er uomtvistet at ideen om å begå selvmord smitter, på samme måte som folk kopierer og imiterer hverandre på andre måter.

Forskere advarer særlig mot enkelte risikofaktorer: Romantisering. Identifisering. Fokus på metode. Sensasjonspreg. Å presentere selvmord som en løsning.

«13 Reasons Why» synder mot alt dette.

– Risikoen blir redusert ved å presentere alternativer, men i serien er valgmuligheten helt fraværende. Gjennom krasse og dramatiske virkemidler blir selvmord presentert som den eneste løsningen. For sårbar ungdom er dette ekstremt farlig, forklarer Anne Marita Milde, psykologspesialist og senterleder ved Regionalt kunnskapssenter om barn og unge (RKBU Vest).

Ungdomshjernen har nemlig kortere latenstid mellom tanke og handling. Ungdomshjernen forstår ikke at ting går over. Dermed kan unge reagere voldsomt og impulsivt på en følelse, og det kan være kort vei mellom håpløshet og handling.

– Når voksne stemmer ikke får korrigere disse voldsomme inntrykkene, kan det skjære seg, sier Milde.

Da Thale Brekke var 19 år, tok storesøsteren hennes livet sitt. Hun etterlyser mer åpenhet, men er skremt av at «13 Reasons Why» er blitt en farsott blant unge.

– Serien vil bli stående som en felles referanse, og en oppskrift på løsning. Vi blir ikke tatt med inn i nyansene. Vi får ikke håp eller alternative løsninger, sa hun under et foredrag på Forebyggingsforum forrige uke.

Krenkelsene Hannah blir utsatt for i Netflix-serien blir presentert som den fulle forklaringen. Hun fremstår påfallende munter og velfungerende. Psykisk sykdom er et ikke-tema. Budskapet er - banalt nok - at kjærligheten kunne reddet livet hennes.

Serien er en grell kontrast til hvordan selvmord oppleves i virkeligheten. Familien til Thale Brekke fikk ingen kassetter. De fikk ikke engang et brev. Sånn er det for de aller fleste.

– Jeg klarer ikke å finne 13 gode grunner til at søsteren min er død. Jeg klarer bare å finne én eneste grunn som gir mening: håpløshet, sier Thale.

Tradisjonelle media er tilbakeholdne med å omtale selvmord, og avslører aldri metode eller detaljer. Når noen tar livet sitt, blir det håndtert med overflatiske fraser. «Personlig tragedie». «Politiet mistenker ikke noe kriminelt». Kontrasten til den overflatiske og romantiserende fremstillingen i «13 Reasons Why» er enorm.

Pressens forsiktighet er godt begrunnet. Det handler om frykt for smitte og selvmordsbølger. Samtidig har fortielsen bidratt til skam, mystifisering og å forsterke tabuer. Mer åpenhet ville vært på sin plass. Men enn så lenge har den offentlige samtalen om selvmord bare ytterpunkter: Enten taushet og berøringsangst, eller glorifisering og sensasjon. Slik burde det ikke være.

«Unge Werthers lidelser» ble forbudt i flere land, deriblant Norge. Etter hvert så Goethe seg nødt til å skrive en advarsel på omslaget: «Vis deg som en mann, og ikke følg meg etter».

Netflix har forsøkt seg på tilsvarende advarsler underveis i «13 Reasons Why», men de fromme henvisningene til hjelpetelefoner lyder hult, og hjelper neppe. Forbud og forsøk på å legge bånd på serieskapernes kunstneriske frihet er iallfall ikke veien å gå. Sånt vil bare øke mystifiseringen og tiltrekningskraften.

Det som trengs når «13 Reasons Why» tillater seg å drive glatt forenkling av et viktig samfunnsproblem, er motvekt og nyanser.

Når Netflix gir ungdommen13 grunner til å ta livet av seg, må noen fortelle hvorfor de skal la være.

Forhåpentlig vil serien tvinge oss – samfunnet, foreldre, skole, hjelpeapparat, venner, media – til å snakke mer åpent om at over 500 mennesker tar livet sitt her i landet hvert år, og hvorfor det skjer.