Maktdirektoratet

Byråkratene i Politidirektoratet (POD) tiltar seg stadig mer makt. Når skal politikerne sette ned foten?

EDDERKOPP: Politidirektoratet (POD) har est ut og blir stadig dyrere, men er fullstendig uberørt av gigantreformen som skal endre resten av Politi-Norge. Hvorfor gjør ikke justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) noe for å begrense makten til politidirektør Odd Reidar Humlegård (til h.)? Tor Stenersen

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Hvem er det egentlig som styrer politiet her til lands? De som trodde det var Stortingets vedtak og regjeringens prioriteringsliste, kan gå et annet sted med maktfordelingsprinsippet sitt. Svaret er tydeligvis byråkratveldet i Politidirektoratet (POD).

En fersk avsløring i VG viser hvordan POD har drevet rå maktkamp mot politisk ledelse for å hindre samlokalisering av nødetatene.

Saken er bare nok et eksempel på hvordan POD tilrøver seg stadig mer makt og innflytelse. Direktoratet er blitt en stat i staten. Det er et gedigent demokratisk problem.

Les også

Politiets IT-sjef slutter i protest

POD kom til verden 1. januar 2001. Det nye direktoratet ble opprettet av tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V), til tross for sterk politisk skepsis. Forutsetningen var at det skulle være lite, effektivt og ha begrensede fullmakter. 16 år senere er virkelighetsbeskrivelsen en helt annen.

Det som startet med en liten stab har est ut til 280 byråkrater. Siden 2003 har budsjettet vokst fra 84 til svimlende 301 millioner kroner. I tillegg har etaten brukt formidable summer på eksterne konsulenter. Bare i 2015 kostet det 366 millioner kroner.

POD er åpenbart en kostbar affære. Men er direktoratet verdt pengene?

Det er ingen tvil om at de er en geskjeftig gjeng. Kanskje litt vel geskjeftig.

I 2014 hadde POD 900 «reform- og restruktureringsprosjekter» gående, ifølge boken «Politiledelse». Ni hundre! Kritiske røster og rapporter har avdekket nitid detaljstyring og innblanding.

Under opprullingen av den famøse Monica-saken forsøkte PODs utsendte – en HMS-leder og en innleid organisasjonspsykolog – å få varsleren Robin Schaefer til å frasi seg varslerstatus, stikk i strid med lov og rett.

Da narkovarselet i Bergen ble nasjonal skandalesak, rykket POD-direktør Odd Reidar Humlegård personlig ut for å lansere «kjempesaken» som skulle redde politiets omdømme.

POD er en edderkopp. Men ingen bør være overrasket over at toppfolkene i direktoratet er involvert i det meste som foregår i Politi-Norge.

POD fungerer blant annet som tørkeloft for tidligere politimestre. Dette er maktmennesker. Folk som har hatt voldsmonopol og et kobbel av tjenestevillige under seg. Det er ikke søkt å anta at de foretrekker å bestemme litt.

Problemet er at tabbekvoten begynner å bli ganske full.
Beredskapsvikten som fulgte med terrorangrepet 22. juli 2011 avdekket manglende styring og full kulturkrise i landets politiledelse.

Politikernes løsning var å kaste mer penger på POD. Det ble brukt en kvart milliard kroner på et dataprosjekt som skulle revolusjonere norsk politi: Merverdiprogrammet. Fire år og 240 millioner bortkastede kroner senere ble prosjektet kassert.

I mellomtiden var ny straffelov utsatt i ti år. «Vi fikk klar beskjed fra POD om at det var umulig, at datasystemene ville knele og at det ville bli totalt sammenbrudd», forklarte en kilde fra Jens Stoltenbergs regjeringsapparat.

I april i år avdekket Aftenposten enda mer rot: POD hadde forsøkt å skjule et merforbruk på over 60 millioner, ifølge Riksrevisjonen.

Alt dette viser et formidabelt vanstyre blant politiets øverste administratorer. Hvorfor setter ingen dem på plass? Hvor har justisministeren begravd hodet sitt?

Det ferskeste eksempelet er altså PODs aktive motarbeidelse av de nye alarmsentralene.

Stortinget har vedtatt at de tre nødsentralene for brann, politi og helse skal samlokaliseres. Vedtaket baserer seg på entydige evalueringer av både 22. juli og drapene på Valdresekspressen. Dessuten: Det er en soleklar politisk instruks.

POD har vært uenig hele tiden. Det er greit. Saklig og faglig uenighet er sunt – til et visst punkt. Men når vedtaket er fattet, må POD rette seg etter det. Direktorater skal gjennomføre, ikke opponere.

I stedet gikk POD til full krig i kulissene. Ifølge VG truet de med å stanse viktige deler av arbeidet med politireformen, i et oppsiktsvekkende protestbrev.

Les også

«Politidirektoratet undergrev politireforma når dei får halde fram med sitt vanstyre»

I 2001 var det enorme forventninger til hva POD skulle utrette: Iverksette, koordinere, bistå. Et sentralt, strategisk ledelsesorgan. En katalysator for politisamarbeid. En spydspiss innenfor metode, analyse og planlegging.

En evaluering Direktorat for forvaltning og IKTs (Difi) gjorde i 2013, viser at POD ikke har innfridd noen av forventningene. I stedet er det blitt 16 år med maktkamp og prosjekter ute av kontroll.

Rapporten er noe av det mest knusende som er skrevet innenfor sjangeren norsk byråkratisk prosa. Den kritiserer det meste som kan kritiseres: mål, prioriteringer, styring, ledelse, faglighet, tillit og gjennomføringsevne.

Odd Einar Dørum skapte et monster. Når skal det avlives?

Sp-veteran Marit Arnstad har gått i bresjen for å legge ned hele POD og spre oppgavene på de nye politidistriktene. Hun har partiet i ryggen, mens et tilsvarende forslag falt på Frps landsmøte i vår.

En nedleggelse er ikke særlig realistisk akkurat nå. Et åpenbart problem er at politikerne har lempet så mange sentrale oppgaver over på POD, at de har frarøvet seg selv all kontroll. POD har fått nærmest totalansvar for å gjennomføre prestisjeprosjektet «Nærpolitireformen». Dermed har de et ypperlig pressmiddel. VG-saken viser at maktmenneskene i POD er villig til å bruke det.

Det er uansett svært mystisk at POD er fullstendig uberørt av gigantreformen som skal endre resten av Politi-Norge. Er det noe som skriker etter endring, så er det POD.