Bydelenes oppstandelse

Bydelsstyrer har vært prøvd, uten særlig hell. Det er på tide å få dem tilbake.

GJENINNFØRES: Bydelsstyrer er litt som demokratiet generelt: Ikke den perfekte løsningen, men den beste man har. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Publisert:

Bydelsstyrer har aldri vært noen braksuksess i Bergen. Nå skal de likevel gjenopprettes, og de vil neppe snu opp ned på byen. Det er også en av grunnene til at det er helt greit at bydelsstyrene får nok en sjanse.

Norske kommuner har uansett begrenset makt og myndighet. Den blir ikke større av at man oppretter nok et demokratisk nivå. Det viktigste grepet man kan gjøre for å dra demokratiet nærmere folk, er å flytte mer makt fra stat til kommuner.

Den dyrekjøpte erfaringen fra tidlig 2000-tall, var dessuten at bydelsstyrer lett kan sette økonomien til hele byen på styr om de får for mye makt. Derfor kan vi være trygge på én ting: Bystyret gir ikke bydelene noe stort budsjett å forvalte.

Så hvorfor skal man ta seg bryet med å gjenopprette bydelsdemokratiet, til en årlig estimert kostnad på rundt 25 millioner?

Les også

– Bydelsstyrer er en unødvendig omvei

Fordi bydelsstyrer er litt som demokratiet generelt: Ikke den perfekte løsningen, men den beste man har. At litt mer innflytelse lenger ned i den demokratiske næringskjeden, vil være en forbedring.

Bergen trenger politikere som er enda tettere på det som skjer der folk bor. Avstanden fra bydelene til rådhuset er kanskje kort i antall kilometer, men den kan likevel oppleves lang. Har man et ønske om at flest mulig skal engasjere seg i det som er viktig i byen, må politikken være der folk faktisk lever livene sine.

For at folk skal ha tillit til demokratiet, er det ikke bare i de store sakene politikerne må være i takt med folket. De små sakene, tror jeg, er vel så viktige. Den fartsdumpen som mangler. Det feilplasserte skiltet. Parkeringsplassen som trengs eller som må vekk. Lysene på fotballbanen.

Det er lett å finne eksempler på at selv bagatellmessige saker blir sett og rettet opp i slik systemet er i dag. Bypolitikerne gjør sikkert det de kan og mere til for å lytte til bekymringene folk har. Men byen er stor, og antall bystyrerepresentanter forblir 67. Jeg er ikke overbevist om at alle deler av byen blir godt nok sett.

Les også

Politikerne som ville lytte

Bystyret i Bergen er til en viss grad geografisk skjevfordelt. Sentrum, Møhlenpris og Landås er i dag best representert, ifølge rapporten «Byen og nærdemokratiet», mens valgkretsene i utkanten av byen har færre politikere i bystyret.

Det er ikke slik nå at noen bydeler er veldig mye bedre representert enn andre, når man tar hensyn til hvor mange mennesker som bor der. Men alle bydeler har områder der ingen bystyrerepresentanter har bostedsadresse.

Det er ikke lett å bøte på dette ved å endre valgordningen, slik noen har tatt til orde for. Det fører lett til andre skjevheter.

Å gripe inn i partienes valg av kandidater er også problematisk. Partiene tar allerede en rekke hensyn når de bestemmer hvem som står hvor på deres lister, slik som kjønn og alder. Det aller viktigste bør tross alt være å nominere de aller beste og mest motiverte politikerne høyt på listene.

Høyres Henning Warloe mener bystyret kan organisere seg i bydelsbenker, som har ansvar for å følge opp hver sin del av byen ekstra godt. Men kandidatene velges ikke inn som representanter for en hel bydel. Ett årlig møte i bydelen, slik han foreslår, fører neppe til at folk rundt omkring får særlig større innflytelse på politikken.

Bydelsstyrer vil rett og slett gi dem som styrer byen flere ører. Men ikke minst, vil innbyggerne få flere talerør. De vil kunne løfte saker som er store lokalt, men som virker små i det store bildet.

Og noen beslutninger kan enklest løses nærmest dem det gjelder, som enkle byggesaker, tillatelser til arrangementer og skjenkesaker.

Den største nøtten bystyret må løse for at bydelsstyrene faktisk skal bedre demokratiet, vil være nettopp å gi dem nok innflytelse. Bydelspolitikerne må få en helt reell innflytelse over det som skjer i deres område.

For noen kan bydelsdemokratiet være en inngangsport til et større politisk engasjement. Flere av de sentrale politikerne i dagens bystyre begynte sin karriere i bydelsstyrene.

Men bydelsdemokratiet må være viktig i seg selv. Det er verdt å gi det en sjanse, nok en gang.