Gjeldsfengsel for de fattige

En mor må overlate babyen sin til barnevernet mens hun soner for en bot hun ikke kan betale. Det er klassejustis på sitt verste.

ARKIVILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Når folk får bøter de ikke kan betale, må de sone straffen i fengsel. Det skjedde nettopp med en polsk alenemor.

I 2015 kjørte hun bil i fylla, og fikk en bot på 26.900 kroner. I mellomtiden er kvinnen blitt mor, og sønnen er fortsatt avhengig av morsmelk. Men siden kvinnen fortsatt ikke har betalt boten, straffes hun med 19 dager i fengsel. Imens må sønnen overlates til barnevernet, ifølge VG.

Saken viser hvor galt det kan gå når byråkrater forholder seg blindt til et problematisk regelverk.

«Rammer bare dem med dårlig råd, og er egentlig gjeldsfengsel», skriver advokat John Christian Elden i en Twitter-tråd om saken.

«De fattigste må i fengsel for det som koster oss andre noen tusenlapper. Det er en så åpenbar kandidat til fotlenkesoning at jeg har vanskelig for å skjønne at ikke systemet kan fange den opp», skriver jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen.

Det er ufattelig at en slik sak ikke kunne vært løst gjennom en nedbetalingsplan, utsettelse eller alternativ soning.

Så hvorfor blir den ikke det? Fordi rigide regler står i veien, og fordi ingen evner å se forbi dem.

Norske gjeldsfengsler ble formelt avskaffet i 1874, men vi opererer fortsatt med «subsidiær fengselsstraff for bot».

Justisdepartementet erkjenner riktignok at slik bøtestraff kan «bidra til sosial diskriminering». Ordningen ble likevel opprettholdt fordi den anses effektiv og virker «stimulerende på betalingsviljen», ifølge Morten Holmoe, professor ved Politihøgskolen.

Retningslinjene til KDI (Kriminalomsorgsdirektoratet) sier at forvaringsdommer og bøtestraffer ikke skal sones med elektronisk kontroll.

Forvaring er straff for de farligste forbryterne. Det sier seg selv at folk som er en trussel mot samfunnet bør holdes innesperret, og ikke valse rundt med fotlenke.

Men hvorfor havner folk som mangler penger til boten sin i samme kategori?

Det mest absurde: Hvis kvinnen hadde begått mer alvorlig kriminalitet, ville det ikke vært noen formelle hindre for fotlenkesoning.

Insentivene er fullstendig skrudd. Kvinnen skulle altså drukket mer da hun fyllekjørte. Eller stjålet penger for å betale boten. Da ville hun fått strengere straff, og muligheten til å sone uten å forlate babyen sin.

Ammende kvinner har riktignok krav på soningsutsettelse. Men det gjelder bare frem til barnet er ni måneder. Kvinnens barn fyller snart ti måneder, ifølge VG. Dermed får hun ingen automatisk utsettelse.

Men kunne ikke Kriminalomsorgen gitt utsettelse likevel? Selvsagt kunne de det.

Særlig når fastlegen skriver at barnet sliter med å ta til seg annen næring enn morsmelk. Og særlig når det åpenbart har psykiske konsekvenser for barnet å skilles fra moren. Kravet om «vektige grunner» bør være oppfylt.

Likevel skal barnet altså overlates til barnevernet. Både mor og barn lider under det. Og barnevernet har da vitterlig nok av andre saker å bruke knappe ressurser på.

«Systemet fungerer slik at dersom man ikke kan betale bøtene man er idømt, må man sone», sier avdelingsdirektør Tom A. Enger i Kriminalomsorgen til VG.

Det er riktig. Men systemet er altså ikke perfekt.

Professor Morten Holmboe mener for eksempel at man må spørre hvordan de som «betaler på fengselstrappen» egentlig skaffer pengene. Det skjer nok ved at noen andre betaler, at vedkommende forsømmer underhold av familien sin, eller begår ny kriminalitet for å finansiere boten.

Hvordan bidrar det til å hindre fremtidig kriminalitet – det sentrale poenget med straff?

Bøtestraff – eller gjeldsfengsel som det faktisk er – burde avskaffes på ordentlig. I mellomtiden må Kriminalomsorgen se forbi firkantjussen og forvalte det regelverket som finnes med betydelig mer klokskap og smidighet.

Oppdatering: Etter at VG skrev om saken, har kvinnen fått soningsutsettelse. Folk har også samlet inn penger til boten hennes. Fra 1. mai blir det dessuten mulig å sone bøtestraff gjennom samfunnsnyttig tjeneste, noe kvinnen kan søke om. Alt dette ifølge en ny sak fra VG.