Det var en gang en purk

Dønn korrupt løpegutt eller bare kontroversiell superspaner? Nå skal juryen avslutte eventyret om Eirik Jensen.

Publisert:
Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

DOLKET: «Min kamp har pågått i fem år, hver dag, hver helg. Jeg har levd med det 24/72, sa Eirik Jensen da han holdt sin avsluttende apell til juryen i Borgarting lagmannsrett. Nå skal juryen snart trekke seg tilbake for å vurdere skyldspørsmålet. Foto: SCANPIX

Det har vært mye patos og referanser og haltende ordspill i de avsluttende dagene av rettssaken mot den tidligere polititoppen Eirik Jensen.

Røde lys som blinker. Masse puslespill. Brikker som begynner å sprette opp, fordi man har lagt dem feil.

Eirik Jensen har holdt appell til juryen om «sin kamp». Han føler seg dolket i ryggen. Forsvarerne har presentert svært alternative forståelser av SMS-ene til superskurken Gjermund Cappelen. Advokat John Christian Elden har sitert Shakespeare: «Something is rotten» med hele etterforskningen.

Foto: Arkivillustrasjon: Luis Grañena Lopez

I prosedyrene som ble avsluttet fredag har begge parter fortalt juryen hver sin historie. De kunne ikke vært mer sprikende.

Den ene fortellingen handler om en samvittighetsfull superspaner som er dolket i ryggen av en kald og beregnende lystløgner. Den andre handler om en skitten purk som solgte politisjelen sin til en yrkeskriminell for kontanter, klokker og flislagt bad.

Juryen – ti kvinner og menn av folket – skal snart lukke seg inn i rådslagningsrommet for å svare på om Eirik Jensen er skyldig.

Hvilken versjon tror de på?

Les også

Spesialenheten: – Eirik Jensen har ingen troverdighet

Kampen om faktum i en straffesak handler ofte om to motstridende fortellinger.

Når rettssaker koker ned til påstand mot påstand og spørsmål om troverdighet, er fortellingens indre sammenheng helt sentral, som professor Eivind Kolflaath skriver i «Bevisbedømmelse i praksis».

Dommer og jurymedlemmer stiller seg de samme spørsmålene som folk flest når de bedømmer en historie: Henger den sammen? Eller virker den merkelig og oppkonstruert?

En troverdig fortelling er konsistent og har verken løse tråder eller logiske brister. Slik er det i retten også.

Aktoratet – Spesialenheten for politisaker – mener det bare finnes én plausibel forklaring på den omfattende kontakten mellom Jensen og Cappelen: Narkopenger.

Hvorfor skulle Jensen med dårlig dekning på fjellet anstrenge seg for å bestige en fjelltopp for å fortelle Cappelen om gode solforhold, spurte aktor Jan-Egil Presthus retorisk under prosedyren.

Nei, de to diskuterer ikke været og kvaliteten på flammesikrede plater, mener Spesialenheten. Begreper som «byggeprosjekt», «kommunen» og «hagearbeid» kan ikke være annet enn koder for hasj. «Stille og sol» er ikke forholdene i fjellet, men forholdene på grensen.

Les også

Elden angriper Cappelens troverdighet

Jensen fikk en TAG Heuer klokke, nytt bad og en uoversiktlig mengde kontanter som takk for hjelpen. Det er ikke mulig å forklare de mystiske kontantstrømmene med snille foreldre og sansen for god handel, mener Spesialenheten.

De stiller en rekke spørsmål ved Jensens oppførsel. Hvorfor kvittet han seg med telefonen straks det ble kjent at Cappelen var tatt? Og hvordan kunne Eirik Jensen – superspaneren med så formidabel innsidekunnskap – tro at Cappelen var en uskyldig handelsmann når alle visste at han drev et gedigent hasjimperium?

– Dere må ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig for dere selv, sa aktor Guro Glærum Kleppe henvendt til juryen.

Det finnes nemlig bare ett logisk svar: Jensen har systematisk hjulpet Gjermund Cappelen å smugle tonnevis med hasj.

INGEN TVIL: «Dere må ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig for dere selv», sa aktor Guro Glærum Kleppe henvendt til juryen. Spesialenheten for politisaker mener det ikke er tvil om at Eirik Jensen har medvirket til import av store mengder hasj. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

«Hva om Jensen blir dømt nå, og Cappelen om et halvt år kommer med en ny historie», sa advokat John Christian Elden i sin siste replikk til juryen.

Han innledet prosedyren sin med å trekke frem en gammel promilledom fra 2002: Cappelen ble tatt på fersken i å kjøre i påvirket tilstand. Han klarte likevel å skaffe to vitner som møtte i retten og forklarte at det var de som hadde kjørt bilen. Isolert sett virker det troverdig, skrev tingretten – helt til den historien settes opp mot to politifolk som så med egne øyne at det var Cappelen som kjørte.

«Dette sier en del om Cappelen. Gi ham et halmstrå, og han bruker det på best mulig måte til å spinne en historie», konkluderte Elden.

Elden minnet også juryen om dialogen som gikk for seg i retten da Cappelen ble konfrontert med sitt heller fleksible forhold til sannheten.

«Hvordan går du frem når du skal lage en løgnhistorie. Må du ha et utgangspunkt, eller kan den bare være helt vill?», spurte advokat Elden den gang.

«Jeg lyger jo ikke av lyst, men fordi jeg er nødt til å dekke over noe. Det må virke tilforlatelig, så man må holde seg så nær sannheten som mulig», svarte Cappelen.

Det var det jeg var ute etter, konkluderte Elden: «Dette viser hvordan Cappelen lager sine eventyr», sa han, henvendt til juryen.

Eldens sterkeste kort er å hakke løs på troverdigheten til Cappelen og fremstille kronvitnet som en hyperkriminell lystløgner.

HALMSTRÅ: «Gi ham et halmstrå, og han bruker det på best mulig måte til å spinne en historie», sa advokat John Christian Elden om storsmugleren Gjermund Cappelen. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Juryen skal besvare to hovedspørsmål: Har Jensen medvirket til innførsel av narkotika, og har han mottatt bestikkelser?

Når det gjelder medvirkning, er spørsmålet om han har bidratt med støtte, tilrettelegging og oppmuntring som har styrket Cappelens forsett, altså hans motivasjon og vilje til kriminalitet. Det har ingenting å si om Jensen løy til Cappelen om sin egen kunnskap, eller om innsatsen var nødvendig for hasjimperiet.

Partene er ikke bare uenige om fakta i saken, de er uenige om juss også. Spesialenheten mener at klokken er en fullbyrdet korrupsjonshandling, og at det er nok å bevise at Jensen har hjulpet Cappelen med import én gang.

«Det er forskjell på å være medviter og medvirker», gjentok advokat Elden flere ganger. Juryen må kunne utelukke at det finnes alternativer. De må være 100 prosent sikre. Det holder ikke med «magafølelse», sa han.

Juryen skal bare svare ja eller nei på spørsmålet om skyld. Ingenting mer. Rådslagningen er strengt hemmelig. Ingen får vite hvem som stemte hva, og hvorfor.

Jensen kan bare dømmes hvis flere enn seks av jurymedlemmene mener han er skyldig. Det holder altså at Elden og co. har klart å overbevise fire stykker om at tvilen er stor nok.

Selv om juryen tror på Jensen, kan fagdommerne sette kjennelsen til side hvis de mener han «utvilsomt» er skyldig. I så fall blir det enda en runde. Uansett nærmer det seg en avslutning på eventyret om Eirik Jensen og Gjermund Cappelen.

Publisert: