Salig er den som ikke tror

Arbeidslivet er enklest når man er som alle andre.

Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Foto: Marvin Halleraker

Kanskje var det flaks for meg at mine kristne aktiviteter dabbet av allerede på ungdomsskolen. Verken søndagsskolen, kirkekoret, den kristne ungdomsklubben eller tiden som konfirmasjonsleder var relevant for min CV da jeg etter hvert søkte jobber.

Overgangen fra lovsang og bønn til helgefyll og fest kan ha gitt meg fordeler på jobbmarkedet. Hvem skulle ha trodd det.

Hvis CV-en din avslører at du bruker fritiden i en kristen organisasjon, har du lavere sannsynlighet for å bli kalt inn på et jobbintervju, ifølge en fersk doktorgrad som Vårt land har omtalt.

Les også

Mange vil ha landsloven til Bergen

Å være en aktiv kristen er en omtrent like stor ulempe når du søker jobb som det å ha et pakistansk navn, ifølge forskningen til stipendiat Edvard Nergård Larsen ved UIO. Begge deler er like trist, men at det skal være en ulempe å være en engasjert kristen er likevel sjokkerende.

For på den ene siden høres dette komplett ubegripelig ut. Hvorfor kan en arbeidsgiver tro at en person er mindre passende til en jobb fordi han er en engasjert religiøs person?

På den andre siden: Kristen tro blir latterliggjort. Jeg hører selv ganske ofte nedlatende kommentarer om kristne miljøer. Gudstro er komisk og dumt. I det hele tatt opplever jeg stadig vekk at folk har en respektløs holdning til at en del har et annet syn på livet og døden enn den sekulariserte majoriteten.

Dette rammer i utgangspunktet ikke meg personlig, siden jeg har blitt så svak i troen. Jeg er heller ikke aktiv i noen menighet. Men jeg har brukt såpass mange timer av mitt liv i diverse kirkerom at jeg kan kjenne litt på det.

Hvis noen vegrer seg for å snakke høyt om sin gudstro og hvilken betydning menighetsarbeid har i deres liv, så forstår jeg det.

Les også

Kirken vil fly mindre

Redaktør Astrid Dalehaug Norheim i den kristne avisen Dagen, forteller at hun i mange år har fått spørsmål fra unge kristne om hvordan de kan skjule på CV-en at de har gått på bibelskole. De er redde for at arbeidsgiveren skal tenke at de ikke passer inn.

Avisen får regelmessig spørsmål fra folk som har vært omtalt i deres journalistikk om at sakene blir fjernet: De frykter akkurat det studien viser, at deres skumle, kristne fortid skal være en ulempe for dem.

Der er vanskelig å se for seg en arbeidssituasjon der det å ha gått på bibelskole skal gjøre en person mindre kvalifisert. Forhåpentlig handler det om en frykt for å møte fordommer, mer enn en reell fare for å gå glipp av jobbmuligheter.

Dessverre er det ikke godt å si hva som er tilfelle. Studien til Larsen går ikke inn på årsakene til at kristne kan bli diskriminert, siden hovedformålet til studien var noe annet.

Muligens handler det om frykten for å ansette en festbrems som ikke passer inn i den sosiale kulturen. Derfor trengs det i dette tilfellet mer forskning.

Les også

– Gi et halleluja for Dagen

Mangfold har blitt et populært ord i arbeidslivet de seinere årene, særlig etter at noen studier viste at mangfold øker lønnsomheten i bedriftene. Fordi sjefer som ikke tenker seg om kan ha en tendens til å ansette folk som er like seg selv, er mangfoldsbuzzet i stort sett bare positivt.

Og mye tyder altså på at det er mye mer å jobbe med enn kjønn og etnisitet, som mangfoldspratet har lett for å handle om.

Spørsmålet er om den norske kulturen er god nok til å takle annerledeshet. Det å ikke skille seg ut, har for mange fordeler, helt fra vi er små. For eksempel er det ofte en lettelse for foreldre når barna liker majoritetsidretten fotball: Da slipper de byrden med å være annerledes.

En større nysgjerrighet overfor det som skiller oss, ikke alltid det som forener oss, hadde vært en fordel. Hvis vi både i arbeidslivet og ellers kunne klare å vise noe større begeistring for at vi faktisk er ulike, ville det hjelpe ganske mange.

Publisert: