Vestlandsbyene er i et skjebnefellesskap

Det er mer som forener enn splitter oss. Derfor er det synd at Stavanger ikke blir med Bergen i det nye vestlandsfylket.

Publisert Publisert

BYKAMP: Først takket Rogaland nei til vestlandsregion, så gjorde Aftenbladet narr av bergenserne. Litt kjekling på Vestlandet er bare sunt, men byene må holde sammen. Foto: Marvin Halleraker

  1. Leserne mener

Det er godt å ha noen å hate. Noen små søskenkrangler mellom Bergen og Stavanger kan skape litt sunn patriotisme og konkurranse. Men de to byene har de samme utfordringene og de samme mulighetene.

Begge vil være tjent med et sterkere storbyfellesskap på Vestlandet.

Forrige uke jublet Stavanger Aftenblad med forsiden «Stavanger-Bergen 2–0». En sushirestaurant i byen hadde fått en Michelin-stjerne, og regjeringen hadde bestemt seg for å plassere et fornybarfond med tilhørende arbeidsplasser til byen.

Forsøket på humor fra Vestlandets lillebror fikk en stavangeroppvokst mann i BT-redaksjonen til å harselere, og ved hans opptelling er det egentlige resultatet 10–0 til Bergen, et uunngåelig faktum når du sammenligner Smålungeren med det «dystre mygghullet Breiavannet». Aftenbladet kontret med å si at «selvsagt er Stavanger langt overlegen denne fiskergrenden nord for Bømlo.»

Kjeklingen er underholdende, og ingen trenger å avfeie den med fugelliske ord om at vestlandsflokken bør stå samlet. Stavanger og Bergen bør snakke mer med hverandre og om hverandre, og ikke bare preike om Oslo.

STAVANGER OG BERGEN: Storbyene vokser, klimaproblemet vedvarer, næringslivet endrer seg og oljeprisen er lav. Når byene har utfordringene til felles, må løsningene også bli til i fellesskap, skriver Mathias Fischer. Foto: Jan Tore Glenjen/Elias Dahlen

Et underkommunisert bakteppe er den tragiske prosessen om sammenslåing av vestlandsfylkene. Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane var enige, men rogalendingene feiget ut i siste liten.

Det var et tap for både Bergen og Stavanger. Nå blir Bergen den eneste ordentlige byen i det nye fylket Vestlandet.

Bergen er tjent med å være en del av et større fylke. En fylkesordfører med 620.000 innbyggere i ryggen står sterkere enn en med 516.000. Denne fylkesordføreren skal sitte i møte med fremtidige samferdselsministere og be om penger til Bybanen, og presset blir større på statsråder og stortingsrepresentanter når et mer slagkraftig fylke står bak kravet.

Likevel er sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane også uheldig for Bergen. Når over hundre tusen nye vestlendinger blir en del av manntallet, blir Bergens relative størrelse mindre. Det er en klar by/distrikt-kamp på Vestlandet, en som det ikke er mulig å komme unna.

En lokalpolitiker fra Bømlo har mer til felles med ordføreren fra Bremanger enn hun har med byrådslederen fra Bergen.

Les også

Stavanger vant, mens Bergen tapte kampen statlige arbeidsplasser

Fylkesordføreren i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane samlet for å diskutere sammenslåing. Fra venstre: Anne Gine Hestetun (Ap), Solveig Ege Tengesdal (KrF) og Jenny Følling (Sp). Foto: Paul S. Amundsen / Frilans

Ser bergenserne derimot mot sør, er det interessefeller å finne. Stavanger – og i mange tilfeller også Haugesund – har flere av de samme utfordringene og mulighetene som Bergen: Storbyene vokser, klimaproblemet vedvarer, næringslivet endrer seg og oljeprisen er lav.

Når byene har utfordringene til felles, må løsningene også bli til i fellesskap. Storbyene må jobbe sammen for å påvirke nasjonale politikere.

Oljenedgangen merkes over nesten hele Vestlandet, også i små kommuner. Det er et problem for hele landsdelen. Men når arbeidsledigheten stiger, vil presset øke på byene. Løsningen bør ikke være distriktssubsidier for å tviholde på folk på bygdene, men å utvikle kreative og nyskapende storbyer.

Å prøve å stanse urbaniseringen er som å stå i bunnen av Vøringsfossen og høflig be den om å snu.

Dette handler ikke bare om kommune- og fylkespolitikk. Det handler om de lange trendene i norsk politikk, hvor makten skal ligge og hva slags politikk som får legge premissene for debatten.

Les også

Også fra Mathias Fischer: Hordaland og Sogn og Fjordane er et lite stykke Vestlandet

Les også

Kommentar fra 2015: Bergenserne bør være vestlendinger når norgeskartet skal tegnes på nytt

Politikerne i Bergen og Stavanger vil være skjønt enige om at fornuftig næringspolitikk er viktigere enn økte landbrukssubsidier, at ikke alle veistubber kan prioriteres mens folk står som haugesundsild i tønne på bussen, at det er viktigere for Vestlandet med studentboliger enn eiendommer med boplikt.

Spør en lokalpolitiker om hva som er viktigst: At lensmannskontor består i hver grend, eller at økokrimavsnittene i Bergen og Stavanger er velfungerende?

HORDFAST: Fergefri E39 skal binde Bergen og Stavanger tettere sammen. Det er et prosjekt som forener de to byene. Foto: STATENS VEGVESEN

Møteplasser i politikken er viktige. Det betyr noe hvor ofte Bergens byrådsleder drikker kaffe med ordføreren i Stavanger. Det betyr noe om vestlandske stortingsrepresentanter bruker mest tid på gårdsbruk langs Sognefjorden eller med bedriftsledere i Haugesund. Politikk og makt blir til i møter.

Fylkeskommunen, et forvaltningsnivå som til daglig har som viktigste oppgave å legge ned tannhelseklinikker og videregående skoler, bidrar til slike møteplasser.

De to vestlandsbyene vil fortsette å være blant landets viktigste drivkrefter for økonomisk vekst. Byene skal gi moderne arbeidsplasser og skape levelige bomiljø for en voksende befolkning.

Hvis Rogaland en gang blir en del av vestlandsfylket, vil det nok gi litt mer rivalisering mellom de to byene. Det tåler begge. Men så snart Stavanger og Bergen tar innover seg at de er i et skjebnefellesskap, kan gode og store ting skje.

Publisert