Nasjonalt skjenkeforbud er en gedigen overreaksjon

Til og med KrF protesterer mot det nye alkoholregimet. Da er det virkelig strengt.

  • Eirin Eikefjord
    Eirin Eikefjord
    Politisk redaktør i BT
Barsjef på No Stress Connor Thornton ble intervjuet av BT under nedstengingen i høst, og uttrykte da bekymring for økonomien.
Publisert Publisert
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Midt i en pandemi er det lurt å unngå at folk som ikke kjenner hverandre klistrer seg tett sammen. Og jo mer folk drikker, jo fullere blir de, og desto tettere vil de stå.

Med den logikken har regjeringen innført skjenkeforbud – i hele landet. Det er en drøy overreaksjon.

Det er forskjell på drikking, og det er forskjell på landet.

Stortinget har nå overkjørt regjeringen, og vedtok tirsdag å åpne for skjenking på steder med matservering og lavt smittetrykk. Det er fornuftig.

Les også

– Det er ikke grunnlag for skjenkeforbud i Bergen nå. Jeg skjønner at folk er frustrerte.

Lørdag ettermiddag var jeg ute og spiste burger i Bergen. Det hadde passet med en øl til.

Men det gikk jo ikke an. Selv om smittetallene i byen er lave, jeg satt der med min egen lille kohort, og kunne bestille alt via en hendig app, på trygg avstand til både baren og alle andre mennesker.

Les også

Stjernekokk i Bergen vurderer søksmål. Over 300 restauranter ber om endringer.

Det er altså greit å spise på restaurant, men forbudt å drikke alkohol til maten – uansett hvilken tid på døgnet det skjer.

Det gir virkelig ingen mening.

Blir jeg mindre smittefarlig hvis jeg drikker brus til burgeren? Er én liten øl virkelig en slippery slope til full smittefest?

Gourmetkokk Christopher Haatuft og 69 andre restauranteiere er så oppgitt av de vurderer søksmål. Frustrasjonen er fullt forståelig. De har i praksis fått næringsforbud.

Kokk Christopher Haatuft driver restaurantene Hoggorm, Lysverket og Damsgaard i Bergen, og har måttet stenge de to sistnevnte etter at regjeringen innførte skjenkeforbud i hele landet 4. januar.

Alkoholforbudet rammer både folks liv og den allerede utmagrede utelivsbransjen hardt.

Et viktig prinsipp i smittevernloven er at restriksjonene ikke skal gå lenger enn nødvendig.

Generelt bør forbud være veloverveide og fornuftige og godt forklart, slik at vi blir overbevist om at de har en viktig funksjon, og at det er fornuftig å adlyde.

Jo hardere forbud rammer, desto mer solid må begrunnelsen være.

I høst slo Bergens restauranter seg sammen om et felles opprop for å overleve koronakrisen. Fra v. Gard Haugland fra Bien, Christina Bollmann fra Cornelius og Restaurant 1877, Tom Greni fra Zachen og Ricks, Eric Saudan fra Fløien Folkerestaurant AS og Bryggen Tracteursted, Annette Tveit fra Lysverket, Åshild Røynstrand fra Bergen Brunsj og Kjetil Smørås fra De Bergenske.
Les også

Stortinget sier nei til nasjonal skjenkestopp. Bergen må muligens vente.

Nasjonal skjenkenekt fremstår både nærsynt og svakt begrunnet. Forbudet rammer hele landet, uavhengig av nyanser og smittetrykk.

Samme effekt kunne vært oppnådd gjennom mer målrettede eller lokale tiltak på steder med mye smitte.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler for eksempel skjenkestopp etter midnatt, og krav om at serveringsstedene ikke kan slippe inn nye personer etter kl. 22. Det er et mer fornuftig kompromiss.

Som helsebyråd Beate Husa (KrF) understreker: «Det er ikke grunnlag for et skjenkeforbud her i byen nå».

Smittesituasjonen er under kontroll, smittetallene er lave. Til og med KrF reagerer altså mot strenge skjenkeregler. Men Bergen har likevel ikke noe valg. Byen må rette seg etter nasjonale føringer.

Det samme må små lokalsamfunn og bygder med betydelig mindre smitte enn her i Vestlandets Wuhan.

«Det er ikke grunnlag for et skjenkeforbud her i byen nå», sier helsebyråd Beate Husa (KrF).

Det nasjonale skjenkeforbudet ble innført 4. januar, og det er ennå ikke mulig å måle effekten.

Helsedirektoratet ville likevel forlenge forbudet i to uker til. Argumentet er bekymring for at skjenking på serveringssteder skal bidra til økt kontakt i befolkningen.

Regjeringen er enig med Helsedirektoratet, og viser blant annet til danske eksperter som konkluderer med at barer har høy effekt på smittespredningen. De argumenterer også med statistikk fra FHI, som viser at ansatte i serveringsbransjen er sterkt overrepresentert blant de smittede.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at serveringsbransjen har høye smittetall.

Det er nokså åpenbart at yrkesgrupper med hyppig kontakt med andre mennesker, oftere blir rammet av covid-19.

Men statistikken regjeringen trekker frem forteller bare deler av historien.

Under andre smittebølge var det riktignok høyest smitteforekomst blant ansatte serveringsbransjen – sammen med både fly-, båt, og togverter. Men under første smittebølge i vår var helsepersonell, taxi-, buss- og trikkesjåfører hardest rammet.

Mens svømmehaller og treningssentre er åpne og både fly, båter, tog, taxier, busser og trikker går normalt, brukes statistikken for å snikavvikle en hel bransje.

Hvis regjeringen faktisk mener at skjenkesteder er så ille, burde de heller stengt dem skikkelig – og fulgt opp med full kompensasjon.

«Bransjen her i Bergen kjenner seg ikke igjen i at det er høye smittetall ved barer og restauranter», sier Tom Greni, som driver noen av byens større skjenkesteder, til E24.

Regjeringen burde også tatt i betraktning at det er forskjell på skjenkesteder. På noen barer er poenget at folk står tett i tett og drikker masse. På restauranter er alkoholen en vesentlig del av et matkonsept, og folk sitter stort sett på hver sin stol.

Tre av de største skjenkestedene i Bergen – Ricks, Zachen og Ole Bull – har dessuten ikke hatt et eneste smittetilfelle blant de ansatte, ifølge bareier Tom Greni.

Smittevernoverlege i Bergen Egil Bovim i Bergen bekrefter tendensen: «Vi har ikke hatt veldig mye smitte på barer her i byen», sier han til E24.

Det aller viktigste statistikken forteller, er at det er aller høyest risiko for smitte i Oslo.

Regjeringen bør ikke straffe hele landet med tiltak som er tilpasset tilstanden i hovedstaden. Heldigvis har Stortinget nå sagt klart fra om det.

Publisert
  1. Skjenkebevillinger
  2. Koronaviruset
  3. Alkohol
  4. Smittevern
  5. Øl

Les mer om dette temaet

  1. Arbeidarpartiets krise vil ingen ende ta

  2. «Kvifor kom desse reglane så seint?»

  3. «Etter 75 år er det på tide at vi tek Dolly Parton på alvor»

  4. «Et nabolag på nåler»