Klassisk, riktig Rafto

Årets tildeling til Bahrain Centre for Human Rights er Raftoprisen på sitt beste: Den løfter frem dem som trenger det - med et kraftig spark til dem som fortjener det.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

KUNNGJORDE: - Raftoprisen 2013 tildeles Bahrain Centre for Human Rights  for deres langvarige og modige arbeid for fundamentale menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i Bahrain, sa Martin Paulsen, leder for priskomiteen. BJØRN ERIK LARSEN

I skyggen av krigen i Syria, i en avkrok i den arabiske våren kjemper en gruppe mennesker en fredelig kamp for menneskerettigheter i Bahrain. «De har betalt en høy pris», ble gjentatt flere ganger da vinneren av Raftoprisen for 2013 ble annonsert i formiddag. Det er ingen overdrivelse. De sentrale personene i Bahrain Centre for Human Rights (BCHR) har tålt vold, tortur og urimelige straffer, og sitter nå enten fengslet eller er tvunget i eksil.

Valget av BCHR viser Raftoprisen på sitt beste. Den løfter frem enkeltindivider som risikerer livet i kampen for menneskerettighetene. Daglig leder av BCHR, Nabeel Rajab, ble arrestert for et år siden for tvitring om statsministeren. Han er fortsatt fengslet, etter å ha blitt dømt for oppfordring til ulovlige forsamlinger. En av senterets grunnleggere sitter inne med en livstidsdom, som en konsekvens av sitt fredelige menneskerettighetsarbeid. Hans datter Maryam Al-Khawaja er senterets fungerende leder, fra eksiltilværelsen i Danmark.

I praksis er senteret blitt en digital organisasjon, ikke på grunn av en frivillig satsing på digital kompetanse, men fordi det er for risikabelt å arbeide på bakken i Bahrain.

Overgrep blir møtt med taushet fra vestlige regjeringer.

Tildelingen bidrar også til å blottlegge en region der grunnleggende menneskerettigheter brytes systematisk. Den forsøker å sparke så det svir i skinnleggen, til ikke bare regimet Bahrain, men også til det internasjonale samfunnet. I begrunnelsen er kritikken tydelig: Overgrep blir møtt med taushet fra vestlige regjeringer. Fundamentale menneskerettigheter ofres for økonomiske og strategiske hensyn. Amerikansk, tysk og britisk våpeneksport til regionen øker.

Det er særlig det tette og nærmest vennskapelige forholdet mellom Storbritannia og Bahrain som er problematisk. Men også norske myndigheter får en klar oppfordring om å bry seg mer om den «ubeleielige» revolusjonen i Bahrain: Ifølge prisbegrunnelsen har det ikke kommet hørbar kritikk fra offisielt norsk hold siden demonstrasjonene begynte for to og et halvt år siden.

Prisen har potensiale til å få betydelig større oppmerksomhet.

I løpet av den siste tiden har arbeidsforholdene til BCHR bare blitt vanskeligere, etter at en anti-terrorforordning ble vedtatt i sommer. Lange straffer kan idømmes, på svakere grunnlag enn tidligere. Tidspunktet for tildelingen er derfor riktig.

Tidligere prisvinnere har ikke vært mindre verdige, men denne prisen er enklere å formidle rent pedagogisk, enn eksempelvis fjorårets klimarelaterte tildeling til nigerianske Nmimmo Bassey. Dermed har prisen potensiale til å få betydelig større oppmerksomhet.

Det er i alle fall å håpe. De fredelige protestene som begynte i februar 2012 pågår fortsatt, men møtes av stadig mer brutal motstand. Saudiske styrker har også støttet regimet i Bahrain mot demonstrantenes ikke-voldelige protester. Som i de andre Gulf-statene, jobber arbeidsinnvandrere under slavelignende kontrakter. For å nevne noe. Det er nok å ta av.

Årets tildeling går rett inn i kjernen av menneskerettighetsarbeidet. Omkostningene ved arbeidet BCHR har gjort for ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i Bahrain er så høye at det er ubegripelig at de finner mot til å fortsette.