En bølge av ansvarlighet

Andre vil isolere Burma, Kina investerer der. Noen må jo sørge for ro og pengenes gang.

Publisert Publisert
  • Georg Øvsthus

Foto: ARKIVFOTO: REUTERS

iconDenne artikkelen er over 11 år gammel

KINA SKAL som kjent redde verdensøkonomien, og tar oppgaven alvorlig. Nylig kom meldingen om at utenlandske investeringer i Burma er seksdoblet, og selv om dette var skrytetall fra regimet, får vi tro at det har vært en oppgang. Den kommer godt med, siden så mange land boikotter landet. Det er kineserne som kommer til unnsetning. Militærjuntaen bukker og takker. Kineserne er nok takknemlige de også, for Burma har ressurser som Kina er interessert i.

Kina har også lovet å hjelpe USA med økonomien, så vel som klimapolitikken: Sammen skal de to stormaktene gjøre noe for klodens klima, slik at den ene ikke lenger kan bruke den andres passivitet for selv å la være å bidra. Noen hevder at dette bare blir et samarbeid til felles beskyttelse mot en krevende klimapolitikk. Utenriksminister Hillary Clinton har i alle fall slått fast at USA nå har så viktige ting å snakke med Kina om, at litt uenighet om menneskerettigheter får vente.

USA HAR lite annet å snakke med Burma om enn menneskerettigheter, og derfor får ikke juntaen være i fred når den holder opposisjonsleder Aung San Suu Kyi i husarrest. Men det finnes et tema til: Amerikanerne advarer Burma mot å innlede et militært samarbeid med Nord-Korea, som kan lære bort hvordan du truer deg frem i verden med bomber og raketter – selv om du ikke er en stormakt.

Burma er ikke Kina. Men Burma har Kina, og derfor kan amerikanerne og Kjell Magne Bondevik snakke så mye de vil om demokrati, mens den som vant et valg sitter 14 år i husarrest. I tillegg har Burma andre naboer, og de har tålt prinsipiell uenighet om menneskerettigheter uten å la det gå ut over mer nærliggende interesser, det vil si samhandelen. De har tenkt som Clinton om Kina, at her må det prioriteres. Dessuten understrekes det gjerne at landene i Sørøst-Asia ikke liker å kritisere hverandre. Det er som i Afrika. Robert Mugabe i Zimbabwe var en bølle, men han var afrikanernes bølle. Europa hadde å ligge unna.

LIKEVEL , da Aung San Suu Kyi ble tiltalt for å ha sluppet en amerikaner inn i sin husarrest, ble det for pinlig også for de forståelsesfulle. ASEAN, Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner, ser Burma som en belastning. På det siste møtet i ASEAN uttrykte Indonesia tvil om valget i Burma neste år blir fritt.

ASEAN nedsatte en menneskerettskomité, men det krevde et kompromiss. Burma var med på utformingen av mandatet, og kunne derfor godta komiteen. Det sikrer at den kjenner sine grenser. Men Suu Kyis dom for å ha tatt imot en amerikaner drøyer. Hun er blitt en belastning også for juntaen, som ikke tør å fremstå som svak og ettergivende, men heller ikke vil tvinge ASEAN-landene til å bli enda mer kritiske.

Du får aldri Kina til å kreve demokrati i Burma. Men det er ikke kjekt for Beijing når venner skjemmer seg ut. Det er nok at Nord-Korea gjør det.

FOLK I HUSARREST får smøre seg med tålmodighet. Tidligere i år dro utviklingsminister Erik Solheim til Burma. Han fortalte NTB at utvikling i Burma er en langsiktig affære, avhengig av at økonomisk vekst skaper en stor nok middelklasse med behov for demokrati.

Bortsett fra at dette må bety at Kinas samhandel er bedre enn boikott dersom vekst er middelet til forandring, kan middelklassen være en utro demokrat. Burmas junta er ikke alene om å foretrekke «ansvarlig demokrati», noe den forbereder til neste års valg. I Thailand ville også middel— og overklassen ha «ansvarlig» demokrati, fordi underklassen opptrådte uansvarlig og falt for farlige populister, som så måtte avsettes. Og i Kina har vi jo konstatert at middelklassen prioriterer penger foran demokrati. Det er i orden for oss, og da får også de kinesiske dissidentene se til å lære hva som er kinesisk væremåte.

SRI LANKAS myndigheter holdt for noen dager siden media borte fra det første lokalvalget i det tamilske nord etter seieren over Tamil-tigrene. Regjeringen ivaretok ytringsfriheten på vegne av verden. Demokratiet nytes som alkohol best av folk som kan måtehold. I Venezuela sørger president Hugo Chávez for at opposisjonen og mediene avstår fra uansvarlige meninger om revolusjonen. Chávez er demokratiet. Å kritisere revolusjonen er derfor udemokratisk. Det går en bølge av ansvarlighet over verden.

Men Solheim lovet å fortsatt fordømme undertrykkingen av de utålmodige i Burma, sånn prinsipielt.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Slik vil busstreiken ramme Bergen

Resultatet kan bli hjemmeskole for mange elever.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Vil ikke forlenge avtaler om privat koronatesting

  2. TV 2s kraftige prishopp skaper reaksjoner: – Flere sier de vil si opp abonnementet

  3. Retten om kjøringen: – Kunne fått et katastrofalt resultat

  4. Går av som leder av Bergen tingrett

  5. Koronadødsfall i Bergen, smitte på sykehjem og over 90 Helse Bergen-ansatte i karantene

  6. Trump ringte Tybring-Gjedde

Kommentar
Kommentarartiklene i BT blir skrevet av avisens redaktører og kommentatorer. Skribentene har stor frihet til å gi uttrykk for egne meninger. Noen ganger avviker disse fra BTs offisielle syn, som fremmes i lederartiklene.