Familien er politisk

Høyres landsmøte vedtok lite nytt i sin familiepolitikk. Men debattene peker frem mot endringer som vil komme.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

WILLOCHS ORD ER LOV: - Da han oppfordret forsamlingen til å gjøre som man pleier og avvise forslaget, da var debatten død, skriver BTs kommentator. Scanpix

Familiepoitikk er ikke enkelt for et parti som er liberalt, konservativt – som samtidig ønsker å dra likestillingen et skritt fremover. Høyre er grunnleggende skeptisk til at staten skal blande seg inn i familiens valg. Det strider mot partiets ideologi å vedta politisk hvor mange uker far skal være hjemme med sine barn.

Likevel gikk partiet fredag inn for å bevare dagens fedrekvote på ti uker. Dermed tok Høyres pragmatiske side en seier.

På landsmøtet for fire år siden var det annerledes. Den gangen hersket det en stor tiltro til at norske fedre ville velge lang foreldrepermisjon selv uten fedrekvote. I en fantasiverden skjer slike holdningsendringer av seg selv. I virkeligheten har det forutsigbare skjedd: Etter at regjeringen kuttet fedrekvoten med fire uker, tar menn ut mindre permisjon.

Les også

Pisket landsmøtet på plass

Høyre er derfor i den vanskelige knipen at de enten må vedta politikk de ikke liker, eller risikere at foreldrepermisjon går tilbake til å være en mammagreie.

Viljen til å bruke politikk for å skape likestilling i hjemmet vant denne gangen. Men fedrekvote er fortsatt ideologisk problematisk for Høyre. Det kommer fort flere omkamper. Avstemningen på landsmøtet var jevn. Mange av de yngste i partiet er fortsatt steile motstandere av kvoten.

Høyre baler også med andre deler av familiepolitikken. Å være raus med familien er ikke i utgangspunkt noe problem for et konservativt parti. Mer problematisk er ordet «gratis».

Landsmøtet behandlet et forslag om at barnetrygden skulle avvikles for at pengene heller skulle brukes til gratis barnehage og SFO. Det fikk overhodet ingen støtte.

Etter at den levende legenden Kåre Willoch kom med et langt og ektefølt forsvar for barnetrygden fra talerstolen, ønsket ikke lenger noen å fjerne den. Argumentene hans var ikke spesielt gode, og han hoppet glatt over det faktum at utbyggingen av barnehager har økt offentlige utgifter til barnefamilier betraktelig. Men Willochs ord er lov. Da han oppfordret forsamlingen til å gjøre som man pleier og avvise forslaget, da var debatten død.

Det vil si, debatten er overhodet ikke død, den har bare tatt en pause.

Les også

Solberg tror på Norge. Men tror velgerne på henne?

Høyre vil beholde barnetrygd og kontantstøtte, og opprettholde foreldrebetaling i barnehage og SFO.

Samtidig er det stadig sterkere argumenter for å vri velferdsytelser fra kontantutbetalinger til tjenester. De har gjengklang i Høyre. Tilhengerne av barnetrygden tok ikke til orde for å øke den, til tross for at den på dagens nivå ikke er god nok hjelp til dem som trenger det mest.

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage. Mange får allerede dekt hele eller deler av utgiftene til barnehage, gjennom diverse lokale og statlige ordninger. Det er stor forskjell på en obligatorisk og en frivillig ordning. Når det etter hvert er en så stor forventning om at barn skal gå i barnehage, og mange oppfordres sterkt om å gå der for å lære seg språk og annet før skolestart, vil debatten om foreldrebetaling komme igjen.

Det samme gjelder skolefritidsordningen. Så lenge SFO har et begrenset innhold og er en ubetydelig del av barns sosiale liv, er foreldrebetalingen uproblematisk. Men mange steder fylles skolefritidsordningen med aktiviteter som barn før gjorde på fritiden. Om foreldrebetalingen virker ekskluderende, kan SFO etter hvert bidra til å forsterke sosiale skiller.

Å fjerne foreldrebetaling i barnehage og SFO er såpass dyrt at Høyre gjør rett i å holde seg på en nøktern linje. At noe blir gratis for foreldre, er naturligvis ikke gratis for skattebetalerne. Men disse offentlige tjenestene er blitt så utbredt at både Høyre og andre partier vil måtte fortsette å diskutere hvem og hvor mange som skal betale.

Høyres landsmøte denne gangen landet på den konservative linjen: Ingen endring i dagens politikk. Norsk familiepolitikk betegnes gjerne som en suksess. Det vil den bare forbli om partiene tør å endre den.