Dette er et skolevalg

Det betyr noe for elevene hvem som vinner valget om to uker.

Publisert: Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

PÅ VALG: Skolefrokosten på de videregående skolene kan ryke etter valget. Det kan også fritt skolevalg, avhengig av hvilke partier som vinner. Foto: Ørjan Deisz

Blir det stopp for nye privatskoler?

Mister elevene på videregående skolefrokosten?

Kommer det mobilforbud på alle skoler?

Blir SFO gratis?

Blir fraværsreglene på barneskolen strammet inn?

Listen over hva som kan blir påvirket av valgresultatet er lang. Både i Vestland fylke og i kommunene er det flere skolesaker som kan bli avgjort av velgerne om et par uker.

Les også

Advarer mot lovløshet i skolen

Uenigheten om skole handler en hel del om penger. Venstre og KrF er for eksempel ikke prinsipielt imot gratis SFO til de minste barna. Men det er samtidig begrenset hvor mye penger kommunen kan bruke på skole. Da mener de det blir feil at alle skal slippe å betale.

Kommunens handlingsrom er også særdeles begrenset i skolepolitikken, blant annet på grunn av lærernormen. Hvis de pengene som finnes skal gå til det som skjer etter skolen, blir det vanskelig å finne rom for å satse på annet den enkelte skole skulle trenge.

Venstresiden, derimot, mener det å sikre at alle barn får gå på SFO er nødvendig for at ingen barn faller utenfor. SFO er tross alt ikke bare en oppbevaringsplass, men et sted der mye av det sosiale livet til små skolebarn skjer. Derfor er det verdt å bruke pengene på.

Men uenighetene om skole dreier seg om mer enn penger. Den handler også om hva skolen skal være, om familien og på hvilken måte skolen skal utjevne forskjeller.

Les også

– Ha barna i tankene når du stemmer

Et gratis skolemåltid i grunnskolen er en av de viktigste valgkampsakene til Ap nasjonalt. Jo, også her dreier det seg om prioritering av knappe midler når høyresiden sier nei.

Men et ulikt syn på skolen skinner gjennom her. For Høyre skal skolen først og fremst være et sted for læring. Skolen kan og skal utjevne forskjeller, men det er gjennom læringen det kan skje.

Ap mener skolen i større grad bør være et virkemiddel for å endre samfunnet. Alle bør få gratis skolemat, fordi det gjør hverdagen mindre travel for foreldrene. Det løsner grepet på tidsklemma. Og det er en gyllen mulighet til å sikre at alle barn har like mette mager.

Slik jeg forstår Høyre, er det et poeng i seg selv at foreldre lager barnas skolemat. Det er ikke et gode at foreldre slipper flere og flere oppgaver. Tvert imot er det viktig at familien beholder ansvaret for barnas oppdragelse og utvikling, inkludert at de får i seg riktig og nok næring.

Å smøre matpakke er altså mer enn den konkrete handlingen.

Det lille mindretallet som faktisk ikke får mat hjemme, bør få hjelp på andre måter. Løsningen er ikke å fjerne ansvaret for skolematen fra alle foreldre, er høyresidens argument.

Les også

Nei til statlig styrt skolevalg

Skolemat er en av få debattsaker som går både i kommunene og på fylkestinget.

Alle elever i videregående skoler i Hordaland får nå gratis skolefrokost. Ap går til valg på å utvide det til å gjelde hele Vestland fylke. Men hele ordningen står for fall: Høyre mener elevene i utgangspunktet er voksne nok til å lage frokosten sin selv og vil heller bruke pengene på noe annet. Skolene som synes det er viktig nok, kan heller prioritere det i egne budsjetter.

Frp er positive til selve frokosten, men ikke nødvendigvis pengebruken. Må det kuttes et sted, kan det fort bli her.

Men det er private videregående skoler som er det største stridstemaet på fylkestinget. Rundt 15 prosent av elevene i Hordaland går på privatskoler, de fleste av disse sentralt i Bergen.

Ap vil si nei til nye søknader som kommer inn fra private, slik de også har gjort de siste årene. Blir det flere private skoleplasser i fylket nå, mener Ap at det offentlige skoletilbudet blir rammet. Privatskolene tapper fylket for ressurser, og det kan særlig ramme kommunene rundt Bergen, er argumentet.

KrF mener dette er riv ruskende galt. For det første ser partiet positivt på valgfriheten privatskolene gir. Dessuten mener de det ville vært langt dyrere for fylkeskommunen om de 2800 elevene som nå går på private skoler, skulle gått i den offentlige skolen. De deler altså ikke Aps syn på økonomien i det hele.

Og det er fylkeskommunen selv, ikke privatskolene, mener KrF, som står for den største utbyggingen av skoleplasser. Med andre ord er det en heftig uenighet, både når det gjelder synet på hvorvidt ikke-offentlige videregående skoler er et gode i seg selv, og når det gjelder vurderingen av økonomien i det hele.

Les også

Den erfarne læreren vil ikke gripe inn mot voldelige elever fordi hun frykter å bli anmeldt av foreldre

En annen uenighet i fylkespolitikken gjelder fritt skolevalg. Eller karakterbasert opptak, som motstanderne av ordningen foretrekker å kalle det. Ap har fått gjennomslag for to endringer de siste årene: En reisetidsgaranti, som skal sikre at ingen elever får altfor lang reisevei, og en rett til å fullføre videregående opplæring på skolen du begynte på.

Både SV og Ap vil nå gå lenger og innføre en rett til å gå på nærskolen i Vestland fylke.

Partiene på høyresiden er ikke enig i at det er en god idé: En nærskolerettighet vil bety at karakterene betyr mindre for opptaket. Det eneste elevene kan påvirke selv gjennom egen innsats, karakterene, blir altså mindre viktig. For elevene som bor langt unna skolene de vil inn på, blir det da vanskeligere å komme inn, fordi elevene som bor nærmest blir prioritert.

De store, lange linjene i skolepolitikken tegnes opp på Stortinget. Men lokalpolitikerne har stort rom til å gjøre skolen både bedre og dårligere.

Publisert: