Selvfølgelig kan vi ikke stole på denne mannen

Om ett år vet vi om Donald Trump får fire nye år som president i USA. Da vet vi også om Facebook hjalp ham å vinne igjen.

Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

OMSTRIDT: Mark Zuckerberg hevder at selskapet hans har skjerpet seg. Problemet er at Facebooks egne retningslinjer er forvirrende uklare, og endres i det stille, med potensielt store konsekvenser. Og at Zuckerberg ser ut til å drive et nokså klønete dobbeltspill, mener Frode Bjerkestrand. Foto: Erin Scott / Scanpix

Neste år på denne tiden er det amerikanske presidentvalget vel overstått, og det vil ikke være en gedigen overraskelse om Donald Trump blir gjenvalgt.

Spørsmålet er om han da har fått like god drahjelp fra russiske trollfabrikker, falske kontoer og målrettet manipulasjon på Facebook, som han fikk i 2016.

Facebook påstår selv de vil gjøre alt de kan for å hindre at det skjer. Men lite tyder på at toppsjef Mark Zuckerberg har full kontroll på sitt eget selskap.

Det har vært et par grusomme år for verdens største sosiale nettverk, som du og jeg er innom minst et par ganger daglig.

Det sies at Facebook har oppunder to milliarder registrerte brukere. Det er kanskje hyggelig for selskapets bunnlinje og aksjonærer, men Facebook har også vist seg å være en katastrofe for personvernet.

Valget av Donald Trump, Cambridge Analytica-skandalen og lekkasjer av brukerdata har i tillegg gitt selskapet et betydelig omdømmeproblem. Facebook blir med rette beskyldt for å undergrave demokratiet.

Les også

Facebook vil stanse misbruk før valget neste år

Mark Zuckerberg hevder at selskapet hans har skjerpet seg. Problemet er at Facebooks egne retningslinjer er forvirrende uklare, og endres i det stille, med potensielt store konsekvenser.

Og at Zuckerberg ser ut til å drive et nokså klønete dobbeltspill.

Cambridge Analytica-skandalen var en rystende affære. Det britisk-amerikanske selskapet samlet inn personopplysninger om 87 millioner Facebook-brukere, analyserte dem og solgte dem videre. Blant annet til Donald Trumps valgkampanje.

Facebook ble ilagt en bot på hele 43 milliarder kroner for brudd på USAs personvernlover. Etter dette bannlyste Facebook annonser som inneholdt «falsk eller feilaktig innhold».

Men tidligere i høst endret Facebook de strenge retningslinjene for annonsering. Helt i det stille ble det gjort unntak fra forbudet for politisk reklame.

Da endringen ble avslørt, forklarte Zuckerberg at de ikke ønsket å «sensurere politikernes budskap».

Begrunnelsen ble tolket som en åpen dør for nok en valgkamp preget av bløff, ryktespredning og usannheter, ikke minst fra Donald Trumps valgkampanje.

Les også

Twitter stanser politiske annonser, Facebook konkluderer motsatt

Zuckerberg forsøkte altså å påta seg rollen som ytringsfrihetens forsvarer. Noe som lyder uendelig søkt.

Å tillate publisering av usannheter kan neppe kategoriseres som et nobelt forsvar for ytringsfriheten. Og det viser nok en gang at Zuckerberg ikke forstår hva «publisistisk ansvar» er for noe.

Men i slutten av oktober skjedde noe oppsiktsvekkende. Flere hundre av Facebooks egne ansatte undertegnet da et brev til toppsjef Mark Zuckerberg, der de krevde at selskapets retningslinjer for politisk reklame må endres.

I forrige uke kom så nyheten om at Facebook vurderer å forby åpenbart løgnaktig politisk reklame. Det er vel og bra.

Men spørsmålet er om vi i det hele tatt kan stole på noe som helst løfte om bot og bedring fra den kanten.

Det er ikke lenge siden Mark Zuckerberg sto i den amerikanske kongressen og ble grillet om Facebooks plan om å lansere en egen kryptovaluta, Libra.

Siden troverdigheten hans allerede er tynn som en sytråd, ble han også spurt om sitt kjennskap til Cambridge Analyticas metoder.

Svarene hans var famlende og vage, og styrket ikke Facebooks troverdighet på noen måte.

Les også

Facebook vil innføre kryptering i alle samtaler

Da taler nye avsløringer i USA tydeligere. I forrige uke offentliggjorde NBC News flere tusen hemmelige dokumenter fra Facebook. Her var interne e-poster, chatlogger og presentasjoner, og 1200 av dem var merket «strengt konfidensiell».

Det er forståelig, siden de avslører Facebooks hardcore forretningsstrategier, og at selskapet egentlig har liten omsorg for brukernes data og personvernet.

Her er blant annet planer for hvordan Facebook skal sikre sin markedsposisjon ved å benytte de massive mengdene med brukerdata som forhandlingsbrikke og pressmiddel overfor brysomme konkurrenter.

Ifølge NBC skal Facebook blant annet yte «vennetjenester» til selskaper som kjøper annonser på nettstedet, ved å gi dem tilgang til brukerdata.

Facebook er altså villig til å hestehandle med dine og mine persondata for å beholde markedskontrollen sin.

I USA vokser presset for å splitte opp tech-giganter som Facebook og Google.

Demokratenes presidentkandidat Elizabeth Warren er blant dem som ønsker å bruke USAs antitrustlover for å bryte opp monopolmakten selskapene har skaffet seg.

Så lenge Facebook bruker persondata som en salgsvare, er det åpenbart at lover som er ment for å knuse usunne monopoler, bør tas i bruk.

Avsløringene denne høsten viser jo at Zuckerberg selv ser på brukerdata som ren valuta, noe selskapet hans kan bruke for å kjøpe seg enda mer makt.

Det er en makt Facebook er villig til å gå svært langt for å forsvare. Det er altså ingen grunn til å stole på Mark Zuckerberg.

Publisert: