Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj

Forsvarsavtalen med USA er ikke et brudd med norsk basepolitikk, hevder regjeringen. Her snakker statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Eirik Kristoffersen med amerikanske soldater på Nato-øvelse i Bardufoss i mars. Geir Olsen / NTB

Stortinget sier ja til amerikanske baser på norsk jord, men vil ikke kalle det baser.

Publisert: Publisert:

Et par måneder før Norge gikk inn i Nato i 1949, sendte Gerhardsen-regjeringen en erklæring til Moskva: Medlemskapet ville ikke innebære at det ble åpnet «baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium» i fredstid.

Målet var å berolige Sovjetunionen, som fryktet amerikansk nærvær i det som da var det eneste Nato-landet med grense til dem.

I alle år siden har den norske «basepolitikken» vært sentral i målet om å balansere avskrekking med beroligelse overfor vår store nabo i øst.

Nå står basepolitikken imidlertid for fall.

Om noen få dager gir Stortinget med overveldende oppslutning USA større rettigheter på norsk jord enn landet har hatt noen gang tidligere.

En base er et «militært område med anlegg, materiell, verksteder og forsyningslager som en hær-, flåte- eller flystyrke trenger.» Rygge flystasjon i Østfold er én av fire norske militærbaser hvor det skal opprettes såkalte «omforente områder» med USA. Håkon Mosvold Larsen / NTB

Les hele saken med abonnement