— Kirkens Bymisjon sa nylig til Dagsavisen at de opplever at det blir stadig mer gateprostitusjon. Har de rett?

- Det er umulig å si, men det ville ikke sjokkere meg om det var trøkk i markedet, særlig nå på sommeren. Vi må huske at organisasjonenes tall først og fremst forteller oss noe om hvor mange de møter. Men det er vanskelig å vite om økningen avspeiler vekst i markedet.

— Er det stor forskjell på Oslo og Bergen på dette feltet?

- Oslo har et mye større utendørs prostitusjonsmarked. Da gateprostitusjonen forflyttet seg fra hovedstadens mørke bakgater til hele landets paradegate endret det politiske landskapet seg, og det oppsto konflikter mellom politi og hjelpetiltak. I Bergen er spørsmålet mindre politisert, og politi og hjelpetiltak synes å ha mer ro til å samarbeide.

— I august kommer regjeringens evaluering av sexkjøpsloven. Hvilke forventninger har du til den?

- Fordi det er satt av liten tid og knappe ressurser har jeg særdeles lave forventninger. Analysen kommer neppe til å innfri politikernes forventning om at den skal gi retning til fremtidens politikk.

— Hva tenker du om at evalueringen først og fremst retter seg mot prostituerte, og ikke kundene?

- Dette er ironien. Vi er så opptatt av kvinner i prostitusjon at vi glemmer dem loven er myntet på.

— Hva tror du er årsaken til det?

- På et overordnet nivå kan man si at mannlig seksualitet og begjær både er ekstremt påtrengende og synlig i offentligheten - noe de fleste kvinner er godt klar over - og samtidig noe de fleste kvier seg for å snakke seriøst om. Dette er en hemsko også for forskningsmiljøene. På et mer konkret nivå mangler vi solid datagrunnlag som gjør det mulig å måle endring i holdninger på lengre sikt.

— Ble det mindre prostitusjon med sexkjøpsloven?

- Ja, i starten lyktes man med å begrense gateprostitusjonen. Nå ser det ut til at loven har mistet denne effekten, og vi er tilbake der vi var. Hva loven gjør på lang sikt er vanskelig å svare på. Jeg er mest opptatt av hvilke rolle loven spilte for politiets arbeid.

— Og hvilken rolle ble det?

- De fleste av mine politiinformanter er svært positive til loven. De er pragmatiske og ser verdien av å kunne gripe inn mot kundene. Men her er det store forskjeller mellom politidistriktene.

— Hvordan?

- I Hordaland har politiet en ganske klar profil som best i klassen når det gjelder domfellelser på menneskehandelsfeltet og for at de i liten grad prioriter sexkjøpsloven. Oslopolitiet er kjent for å anvende såkalte forebyggende «urostrategier». Kort fortalt handler denne strategien om å stresse markedet for å gjøre handel så vanskelig som mulig. Da er sexkjøpsloven et av flere lovhjemler man benytter seg av for å stresse.

— Oslopolitiets «Operasjon husløs er omdiskutert?

- Strategien er kostnadseffektiv og belaster rettssystemet minimalt, fordi den handler om å bruke mulighetene i hallikparagrafen til å få hotellkjeder og huseiere til å kaste ut kvinner som selger sex. Det ser pent ut på statistikken, og virker kanskje logisk sett fra politiets ståsted. Men den er kontroversiell fordi de skaper situasjoner med bostedsløshet og undergraver arbeidet med å stabilisere vanskelige livssituasjoner.

— I forbindelse med den ferske doktorgraden din har du uttalt at annen lovgiving enn sexkjøpsloven er viktigere for å forstå prostituertes situasjon?

- De mest sårbare blant dem som selger sex er dem som oppholder seg ulovlig i landet eller som har få eller ingen rettigheter i knyttet til den norske stat. For dem vil utlendingslovgivningen og retten til å skaffe seg legalt arbeid være en viktigere enn retten til å selge sex. Det er ikke sexkjøpsloven som først og fremst står i veien for disse kvinnene, det er norsk arbeids- og innvandringspolitikk.

— ... Og den er skrevet i stein.

- Ja. Når Venstres Sveinung Rotevatn sier han vil fjerne sexkjøpsloven og samtidig liberalisere innvandringspolitikken har jeg en sterk mistanke om at han selv ikke tror på det han sier. Han får ikke gjennomslag for det hos sine samarbeidspartnere Høyre og Frp. De rødgrønne lovet også mye da de innførte sexkjøpsloven, men gjorde for lite. For å si det sånn så var det mye hard asfalt og lite som skinte der jeg gjorde feltarbeid, så jeg tror ikke på bedring før jeg ser det.

— Hvem, om noen, klarer man å hjelpe?

— Mange får god bistand innenfor dagens system. Men for noen vil veien til alternative inntjening være blokkert av at de mangler arbeidstillatelse eller fordi de ikke oppfyller kravene til lovlig opphold. Mine informanter i forteller at det er vanskeligere å hjelpe i dag enn det var før. Det krever ikke bare ekspertkunnskap på NAV systemet og sjargongen der, men også på utlendingslovgivningen.

- Selv om du ikke syns det er så viktig: Hva tenker du om sexkjøpsforbudet?

- Jeg har ikke tatt et standpunkt, og vil beskrive meg selv som spørrende. Men jeg lar meg både fascinere og skremme av den harde tonen som tidvis har preget disse debattene. I diskusjoner om prostitusjon synes det noen ganger som om man ikke kan kalle seg feminist om man ikke viser støtte til forbudslinjen. Som privatperson blir jeg provosert av den type ekskluderende retorikk.

— Hvorfor?

- Jeg vil påstå at de som er bombastiske her dekker over det faktum at kunnskapsmangel og usikkerhet råder. Vi vet ikke nok til å kunne konkludere, og da er den loven et eksperiment. Det er for så vidt er greit, så lenge man ikke later som noe annet.

— Er norske politikere flinke nok til å se helheten i prostitusjonsfeltet?

— Overhodet ikke. I løpet av det siste tiåret har vi til sammen fått fire nasjonale handlingsplaner mot menneskehandel. Hver og en har satt sitt preg på prostitusjonspolitikken, men vi mangler faktisk et nasjonalt dokument som staker ut hvilke ambisjoner man har på prostitusjonsfeltet.

- Finnes eksempler på land som håndterer dette bedre enn oss?

- Jeg synes New Zealand har vært gode på politikkutvikling, fordi de har vært opptatt av å inkludere erfaringer fra kvinner i prostitusjon. De har også liberalisert lovgivningen. Men det er ikke det samme som å si at modellen de kom frem til lar seg overføre til en nordisk kontekst.

— Du har sagt at situasjonen vi står overfor er skapt i møtet mellom nyliberal arbeidsmarkedspolitikk, rasisme og en streng innvandringspolitikk. Hva legger du i det?

- Uavhengig av om man fra et ideologisk ståsted nekter å anerkjenne prostitusjon som arbeid, kommer man ikke forbi at prostitusjon utgjør et alternativ for mange av dem som holdes utenfor de regulerte deler av vårt økonomiske system. Mange som livnærer seg på denne måten nektes i mange tilfeller tilgang til grunnleggende sosiale og politiske rettigheter vi andre kan ta for gitt.

MANGLER RETTIGHETER: Det er ikke sexkjøpsloven som først og fremst står i veien for de mest utsatte kvinnene, det er norsk arbeids- og innvandringspolitikk, sier forsker Synnøve Økland Jahnsen.
Jan M. Lillebø