Midlertidig opphold i asyldebatten

Om noe er nytt i norsk asylpolitikk, er det at den ligger fast.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

FORTSATT STRENGT: Kapittelet om innvandring i den nye regjeringsplattformen har provosert en del i KrF, og i Frp insisteres det på at asylpolitikken er strammet inn. I det store og hele er politikken omtrent som før. SCANPIX

Tittelen på kapittelet om innvandringspolitikk i regjeringsplattformen gir inntrykk av at Frp har vunnet dette slaget: «En bærekraftig innvandringspolitikk», heter det. Budskapet er at høy innvandring utgjør en trussel. Hvis det var én ting KrF-erne reagerte på i avtalen, så var det også dette kapittelet.

KrF-vennlige ord som menneskeverd og nestekjærlighet finnes ikke i denne delen av avtalen. Innvandringspolitikken er heretter «restriktiv, rettssikker og ansvarlig».

Ja, norsk asylpolitikk er restriktiv, og regjeringsplattformen er ikke skrevet for å dempe det inntrykket. Det er meningen at det skal høres strengt ut. Frp har i stor grad fått gjennomslag for sin virkelighetsbeskrivelse av politikkfeltet. Det betyr naturligvis noe.

Les også

VG: Ulstein blir utviklingsminister

Men når vi snakker om de konkrete politiske tiltakene, er ikke denne nye regjeringsplattformen strengere enn den forrige. Når en del av KrFs delegater ble opprørte over å lese kapittelet om innvandring, kan man spørre seg hva de egentlig hadde sett for seg. Frp kan naturligvis ikke bevege seg i liberal retning. Ingenting innenfor det realistiske ville vært godt nok for dem som ble skuffet over dette.

Det partiene er blitt enige om, er balansert. Noe er litt strengere, men annet er åpenbare seiere for KrF og Venstre. Eksempelvis styrkes rettssikkerheten til asylsøkere, men flere kvoteflyktninger enn i dag blir det ikke.

Den nye innvandringspolitikken er en potpurri av tiltak i alle retninger. Min favoritt blant dem alle, er et amnesti det er overraskende at Frp ville gå med på.

Eldre asylsøkere som myndighetene ikke klarer å få sendt tilbake til hjemlandet, og som har vært i Norge i over 16 år, skal nå få oppholdstillatelse. Dette er et riktig godt og humant gjennomslag for KrF. Å gi opphold til voksne uten beskyttelsesbehov er sjelden riktig, men for denne lille gruppen er det det.

Amnestiet vil hjelpe en liten gruppe asylsøkere som har det fryktelig vanskelig, som har bodd på mottak i årevis. Alle vet at de kommer til være i Norge livet ut. Det er for seint i livet for dem å klare seg i hjemlandet. Men uten oppholdstillatelse i Norge, har de få rettigheter og tilværelsen på asylmottak i flere tiår er håpløs.

KrF fortjener en liten applaus for dette.

Les også

En historisk umulighet

I det store og hele står politikken på stedet hvil. Mye tyder på at den linjen regjeringen har lagt seg på, vil bli liggende lenge. For hvordan har reaksjonene fra Arbeiderpartiet vært? Et skuldertrekk.

Innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani synes dette er helt greit. Han mener regjeringen har kopiert flere forslag fra Ap.

På landsmøtet seinere i vår blir det debatt om Aps nye innvandringspolitikk, etter at et migrasjonsutvalg la frem en lang rekke forslag i høst. Den nye politikken er tydeligere og mer restriktiv. Det vil, slik det alltid er når Ap debatterer innvandring, bli bråk om noen av forslagene.

Men det er i ferd med å etableres nok en konsensus om asylpolitikken, der avstanden mellom Ap, Høyre, Frp og Senterpartiet er minimal. Den store fordelen med dette, er forutsigbarhet og stabilitet.

Ulempen er at problematiske sider ved politikken kan bli stående, fordi man vegrer seg for å forrykke balansen. Et eksempel er innsatsen for å tilbakekalle oppholdstillatelser fra asylsøkere når det blir fredeligere i hjemlandet. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er fornuftig ressursbruk og om det tjener integreringen.

Les også

– Samlingen av de fire partiene er en gedigen seier for statsminister Erna Solberg (H)

Det vil dukke opp nye debatter om innvandring, som ikke er dekket av plattformen. Blir det for lite debatt om asyl, vil Frp finne nye måter å mobilisere på innvandringssaken på.

Det er begrenset hvor lenge det fungerer å repetere at takket være Frp i regjering, kommer det få asylsøkere. For det første er det delvis usant, og for det andre vil velgerne som er opptatt av innvandring etter hvert kreve mer.

I Norge har det hittil vært lite støy rundt EØS-innvandring, sett i forhold til hvor stor slik innvandring har vært. Nå kommer det langt færre enn for noen år siden, men debatten kan like fullt komme nå. Nestleder i Frp, Sylvi Listhaug, har så smått løftet debatten noen ganger, og det kan fort komme mer fra den kanten.

Kompromissene i regjeringsavtalen er fornuftige. Men innvandring dør neppe ut som politisk sak med det første, den finner bare nye veier. Det forblir et problem for KrF.