En regjering som saboterer sin egen valgkamp kan også ha livets rett

Ytterfløyene i valgkampens viktigste sak sitter i regjering sammen. Det kan likevel gå bra.

Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

GODE PÅ UENIGHET: Statsminister Erna Solberg og gjengen er gode på å lage drama. Denne gangen er de uenige om den aller største saken i valgkampen, noe som gjør det hakket mer spennende enn vanlig. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Det har aldri vært lettere å finne grunner til at Solberg-regjeringen bør ryke. Og det sier litt, så mye greier det har vært mellom de fire regjeringspartiene. Men så mye støy, tre uker før valget, er likevel en helt unikt ille situasjon for dem som skal prøve å vinne lokalvalgene.

Frps manøver søndag satte Venstre i et skikkelig dårlig lys. Og det med overlegg. Etter hvert har det kommet frem at det er gode grunner til at Trine Skei Grande (V) sa nei takk til forslaget om mindre bompenger og mer penger til kollektivsatsinger.

I kaoset som rådet, fremsto Venstre som en sær, vrien og urimelig regjeringspartner. Sett fra Frps vinkel, var det nok også sant: Siv Jensen (Frp) er nødt til å gi velgerne kutt i bompenger nå – med en gang. Trine Skei Grande vil ikke gi det til henne. Venstre har på ingen måte hatt samme hastverk som Frp med å kutte bompengene.

Siden søndag har lokalpolitikerne til Venstre ikke bare vært irriterte på Frp, men også på egen partileder og på Erna Solberg. Plutselig så det ut som om Venstre, ikke Frp, var på vei ut av regjeringen.

Det er, i sjangeren politisk spill og sabotasje, godt jobbet fra Siv Jensen og gjengen.

Ekstra ille ble det av at Venstres ledelse ikke evnet å forklare hvorfor de sa nei til bompengeskissen.

I teorien finnes det grenser for hvor lenge man kan holde ut under slike arbeidsforhold. Akkurat nå er Frp og Venstre først og fremst motstandere. De har mest å vinne på å tråkke på hverandre.

På toppen av alt er det de viktigste sakene i valgkampen de er uenig om: Bompenger, klima- og miljøpolitikk.

Ingenting tyder på at det blir mindre strid om de sakene fremover. Det er et selvstendig argument for å gå hver sin vei: Vi vet alle at det venter mer trøbbel. I tillegg strever Frp med fremskreden regjeringsslitasje.

Folk er slitne, lei og rekrutteringen halter. De flinkeste folkene har brukt tiden i regjering, heller enn å utvikle partiorganisasjonen.

Så ja, samarbeidet kan ryke. Men det er gode grunner til at de fire partiene skal holde sammen enda en gang.

For det første ville det være ren galskap med regjeringskrise to uker før valget. Det er selvskading på et helt nytt nivå i norsk politikk, og ingen av partiene ville tjene noen ting på det. Frp ville for eksempel da ikke få flertall for bompengekuttene de søndag var så begeistret for.

For det andre har de fire regjeringspartiene overvunnet de villeste uenigheter de siste seks årene. Innvandringssaken er kanskje det fremste eksemplet på det. Slik bompenger nå dominerer det meste av den offentlige samtalen, handlet alt om innvandring for få år siden.

Også den gangen sto Venstre og Frp på hvert sitt ytterpunkt. Like fullt ble de enige opp til flere ganger.

En vesentlig forskjell, er at Venstre og KrF den gang sto utenfor regjering. Nå som de sitter i regjering er terskelen for å bryte opp kanskje høyere.

For det tredje er det bare ett av fire partier som er tjent med at regjeringen ryker i den nærmeste fremtid. Venstre vil ikke ut av regjering. KrF trenger mer tid på å finne seg selv. Så mye både Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad gikk gjennom for å ta partiet i regjering, gir de neppe opp uten videre.

Og styringspartiet Høyre vil alltid helst ha makt.

Det er kun Frp som har en klar oppside ved å forlate det ulidelige kaoset som råder. Så lenge kuen bare halter på ett ben, kan den fint vakle videre. En stund.

Publisert: