Bergen bør bli europeisk kulturhovedstad igjen

Regjeringen favoriserer Oslo som kulturby. Men det finnes en måte bergensregionen kan ta igjen litt av forspranget på.

Publisert:
Frode Bjerkestrand
Kulturredaktør i BT

NOEN SOM HUSKER? Fra åpningen av kulturbyåret i Bergen på Torgallmenningen i januar 2000. «Det er på tide at Bergen blir europeisk kulturhovedstad igjen», mener Frode Bjerkestrand. Foto: Gidske Stark

Noen som husker kulturbyåret for 19 år siden? Bergen var europeisk kulturhovedstad sammen med åtte andre europeiske byer i «millenniumsåret», og var for en kort stund et slags kulturelt sentrum for hele landet.

Det er på tide at Bergen blir europeisk kulturhovedstad igjen. Fordi:

Regjeringen satser massive ressurser på kulturlivet i Oslo, blant annet 15 milliarder kroner til nye kulturbygg. Mens Bergen og andre byregioner bare får småbeløp.

Frustrasjonen over skjevfordelingen er i ferd med å vokse seg synlig, noe oppropet fra 15 bergenske kulturledere her i BT er et tegn på.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) avfeier protestene fra Bergen som litt irriterende lokalpatriotisme. Det er både synd og lettvint.

Les også

Det er på tide med et bergensk kulturløft

Desto viktigere er det at Bergen ikke bare stanger hodet i statsbudsjettets dør, men ser etter mer konstruktive løsninger.

At kommunen søker om å bli europeisk kulturhovedstad igjen, er et slikt grep. Bergen har lite å tape.

To europeiske byer i EU og EØS-området får være europeisk kulturhovedstad hvert år, og det er EU-kommisjonen som forvalter ordningen.

Og ja, det er lov for tidligere kulturhovedsteder å søke igjen. Sylvain Pasqua er teamleder for avdelingen som koordinerer satsingen.

I en e-post skriver han at det kun er Luxembourg som vært europeisk kulturhovedstad to ganger, i 1995 og 2007. Og han legger til at Bergen for eksempel kan søke på de ledige plassene i 2028, 2030 eller 2033.

At Stavanger hadde statusen i 2008, og at Bodø har søkt om å være kulturhovedstad i 2024, er altså ingen hindring for at Bergen kan søke.

FRI FLYT I SMÅLUNGEREN: At Bergen var europeisk kulturhovedstad i 2000, var synlig utover året. Her fra en performance midt i byen. Foto: Helge Skodvin

Dersom Bergen skulle prøve igjen, bør byen la seg inspirere rikt av Århus, som var europeisk kulturhovedstad i 2017.

Århus er også nummer to-by i et land med en blytung hovedstadsregion, som trekker til seg mesteparten av kulturressursene. Kulturhovedstadsåret i Århus er regnet som en av ordningens aller største suksesser.

Hovedgrunnen til det, er at danskene våget tenke stort, høyt og langsiktig helt fra de besluttet å søke i 2007.

Da jeg var i byen i fjor høst, oppsummerte Århus’ kultursjef Lars Davidsen det hele slik:

«Det var en stor suksess for hele regionen. Men like viktig som selve kulturbyåret, var alt vi gjorde i de ti årene før 2017».

Les også

Bergen treng ein teatermilliard

Det Århus gjorde, var å gjøre kulturbyåret mye større enn bare en byintern mønstring.

Århus inviterte samtlige 18 nabokommuner på Midtjylland med fra start, og inkluderte dem i planlegging, budsjettering og programmering hele veien.

Ved å gjøre det til en raus og regional satsing, fikk kulturbyåret dypere forankring og mening for flere.

Samtidig snekret Århus en visjon som fikk kulturbyåret til å handle om mye mer enn bare kultur.

Arrangørene brukte året til å diskutere og finne løsninger på overgripende og aktuelle problemstillinger, som arbeidsløshet, klimaendringer, finanskrise, byutvikling og inkludering. Slik fikk programmet en mer engasjerende profil.

FESTEN I DANMARK. Fra åpningen av kulturhovedstadsåret i Århus i januar 2017. Året ble en suksess for hele Midtjylland. Foto: Axel Schütt / Scanpix

Det totale budsjettet var på 460 millioner danske kroner, der 129 millioner kom fra staten, 94 millioner kom fra sponsorer og institusjoner, og resten fra regionen og kommunene.

Av pengene gikk 16 prosent til administrasjon og 13 prosent til PR og kommunikasjon, mens hele 71 prosent gikk til kulturprogrammet.

Det fungerte. Kulturbyåret skapte oppunder 2000 permanente, nye heltidsstillinger, mer enn halvparten av dem i turistnæringen.

For hver offentlig investerte krone, steg omsetningen i regionen med tre kroner. Omsetningen i de private bedriftene i Midtjylland steg med 1,1 milliarder kroner. Antall overnattinger på hoteller og liknende steg med 50 prosent fra 2013 til 2018.

Les også

Kvalitet er ikke billigere i Bergen enn i Oslo

Men viktigst for Midtjylland er at kulturbyåret skapte flotte og relevante kulturopplevelser for flere hundre tusen publikummere. Pluss at regionen har etablert et system for samarbeid og utvikling som vil bli uvurderlig i fremtiden.

En viktig bonus er at meningsmålingene viser økt stolthet og engasjement i befolkningen. Århus frykter ikke lenger å bli stående i Københavns skygge.

Bergensregionen har mye å lære av Århus. Dersom Bergen samarbeider med de folkerike omegnskommunene Øygarden, Bjørnefjorden og Nordhordland, og nyfylket Vestland, vil det gi kulturbyåret større tyngde.

Statusen som europeisk kulturhovedstad utløser betydelige bevilgninger fra stat, region og kommune. Forhåpentlig er det også mulig å hente inn privat kapital, slik danskene gjorde.

Les også

Korpsvekkelsen på Møhlenpris

Siden år 2000 har en helt ny generasjon unge kunstnere og artister kommet til. Bergen har bygget både kompetanse, selvtillit og omdømme som kulturby siden den gang.

Bergen har solide institusjoner og et viljesterkt, uavhengig kulturliv. I tillegg har byen en fornuftig plan for utvikling av nye kulturhus og arenaer. Men samarbeidet med omegnskommunene kan bli mye bedre.

Neste år fyller Bergen 950 år, og feirer blant annet med stor lysfest.

Men denne regionen trenger en mer langsiktig plan for å bli en av Nordens mest innovative. Statusen som europeisk kulturhovedstad kan hjelpe.

Publisert: