Fornuftsekteskapet

Statsminister Erna Solberg har samlet arge motstandere i sin regjering. Det gjenstår å se om seieren blir mer enn et kortlivet trofé på hennes peishylle.

Frøy Gudbrandsen

Politisk redaktør i BT

Samlingen av de fire partiene er en gedigen seier for statsminister Erna Solberg (H) og hennes parti. For de øvrige partiene er dette et fornuftsekteskap, verken mer eller mindre. Ved å gå i regjering, får de makt og mulighet til å forme landet. Det er derfor folk driver med politikk, for å kunne påvirke.

Men når man ser de fire forhandlingslederne, er det første jeg tenker: Hvor lenge kan dette vare? Jo da, Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad er tynget av alvoret. De ser lettet ut og det er liten tvil om at akkurat disse fire personene er glade for enigheten.

Det er likevel ikke et godt utgangspunkt for en regjering, når knapt noen utenfor forhandlingsrommet har tro på prosjektet.

Det er et fryktelig spinkelt grunnlag fra KrF, når nesten halve landsstyret stemte ned regjeringsplattformen. KrF må virkelig vise at det var verdt det, hvis partiet skal klare å gå samlet videre heretter.

Når regjeringen består av partier som ikke føler så mye kjærlighet for hverandre, blir det desto viktigere med konkrete politisk gjennomslag. Oppslutningen er i slak nedoverbakke for flere av regjeringspartiene. For Venstre og KrF er den totalt krise. Gjennomslagene kan ikke bare være viktige, de må være synlig for velgerne.

Har de så fått det, med denne regjeringsplattformen? Kort oppsummert har KrF fått mye for familiene, Frp har fått skatte- og avgiftsletter og Venstre har fått klimapolitikk. Høyre har som vanlig fått helheten.

Dette er en historisk dag, sa Solberg. Men nei, det ble ikke en historisk mulighet for å endre abortloven. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad er lei seg for det. Men KrF har fått gjennomslag for en hel del for familier som har barn med spesielle behov. KrF har fått en vetorett i spørsmål knyttet til bioteknologi.

Venstre har fått en mer ambisiøs klimapolitikk. Det er tydeligere i år enn i fjor at partiet har vunnet frem i denne saken. Det skal kuttes 45 prosent i innenlands klimautslipp innen 2030. Det blir mer penger til gründere og grønn omstilling. Det skal forbli billigst å kjøre elbil, for å nevne noe.

Frp har fått gjennomslag for at kommunene kan hente inn mindre i eiendomsskatt. Taxfree-ordningen med at man kan bytte inn tobakkskvoten i alkohol blir ikke fjernet likevel. Men ikke minst, har Frp fått gjennomslag for et skattefradrag for bompengeutgifter.

Høyre har fått en flertallsregjering. Og det er vel omtrent det. Flere av løftene som er gitt i regjeringsplattformen koster penger, og stadig vekst i offentlig pengebruk er ikke det deres kjernevelgere setter mest pris på.

Partiene bør derfor stålsette seg for en heftig kamp om hva som skal ut i neste års statsbudsjett.

For når mye skal inn, må noe prioriteres vekk. I alle fall hvis regjeringen mener alvor med at det skal føres en ansvarlig økonomisk politikk. Hvis ikke har Solberg bare kjøpt seg venner, og det vet alle at ikke lønner seg i lengden.

Årets regjeringsplattform bærer definitivt preg av at KrF er blitt med i gjengen. Noen nye ord har komet inn, som kristen, nestekjærlighet, ukrenkelig egenverdi og slikt. Det er også åpenbart at det finnes noen klare fellestrekk ved de fire partiene, som troen på individets ansvar og at samfunnet bygges nedenfra.

Men dette er en regjering som har mye å bevise, ikke minst når det gjelder evnen til å holde sammen. Hvis samlingen av borgerlig side skal mer enn et trofé på Solbergs peishylle, må flertallsregjeringen klare å bli sittende en god stund fremover.