Et valg som betyr noe

Norge får sannsynligvis en ny regjering i nær fremtid.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

SPENNENDE TIDER: Neste uke gir Knut Arild Hareide ut boken «Det som betyr noe». Det er ventet at den vil gi hint om hvilken retning partiet tar fremover. Frode Hansen

Hvis Knut Arild Hareide anbefaler partiet å søke samarbeid med Arbeiderpartiet frem mot neste valg, kan konsekvensen fort bli at Solberg-regjeringen går.

Dette understreker hvilket høyt spill det er for KrF å peke ut en ny samarbeidspartner. Et slikt valg kan komme som en klar anbefaling fra partilederen, eller som en konsekvens av hans råd.

Erna Solberg er statsministerfavoritten til KrF-velgerne. Tallene tyder på at et sidebytte vil føre til at flere velgere går til Høyre. Minervas Jan Arild Snoen mener det vil ta livet av KrF å samarbeide til venstre. Det kan tenkes, men det betyr ikke at en venstresving er lite sannsynlig.

Jeg tror heller de mange på høyresiden som har tatt KrF som en selvfølge kan få seg en overraskelse.

Les også

Siden katastrofevalget i fjor har Knut Arild Hareide lovet at KrF snart skal velge side. Nå skjer det snart.

NRKs kommentator Lars Nehru Sand mener Hareide ikke er fremmed for tanken på å søke regjeringsmakt sammen med Ap, Sp og SV. Hvilke partier som vil inngå i en eventuelt ny regjering er usikkert.

Men noe synes å være rimelig klart: Ap ønsker mer enn gjerne å ta over makten nå. Slik har det nok ikke vært i særlig mange uker, men det har vært en form for intern ro en stund. Partiet har begynt å klatre på målingene igjen. Pressedekningen om partiet dreier seg nå om saker, ikke #metoo og dårlige målinger.

Dessuten er det en vurdering i partiet at denne høsten et godt tidspunkt å gå inn i regjering på. Det er lenge til neste valg, noe som gjør det mulig å gjennomføre egen politikk før den tid. Jeg tror ikke, som tidligere statssekretær for Høyre Sigbjørn Aanes argumenterte for i sommer, at Ap nå vil søke makt fordi det vil være Støres siste sjanse.

Kanskje kan det faktisk være lurt av Støre å få vist at han duger som statsminister før neste valg.

Les også

Syng KrF på siste vers?

Jeg tror også at et Ap som ikke aktivt søker makt, mister noe av seg selv. Å forbli i opposisjon fordi det kan være mest gunstig med tanke på neste valg, er ingen god strategi for et parti som ønsker å endre samfunnet.

Men tilbake til KrF. Forutsetningen for at landet får en ny regjering, er selvsagt at det er dette alternativet som er Hareides anbefaling. Det er ikke sikkert den blir så tydelig, men heller en logisk konsekvens av resonnementet hans.

Å gå inn i Solberg-regjeringen vil være å bryte valgløftet om ikke å gå i regjering med Frp. Siden valget er det ingenting som har brakt Knut Arild Hareide nærmere Siv Jensen. Tvert imot viser Listhaug-saken hvor stor avstand det er mellom partiene.

Og det er en utbredt oppfatning i partiet om at KrF tjener på konfrontasjoner med Frp.

Suget etter å gå i regjering er nærmest desperat i partiet. KrFU-leder Martine Tønnessen var i Politisk kvarter tydelig på at hun mener KrF bør gå inn i Solberg-regjeringen. Men hun fulgte kjapt opp med at en Støre-regjering er ok om førstevalget ikke går.

Les også

Hva KrF kan lære – og ikke – fra Bergen

Jeg tror sannsynligheten for et regjeringsskifte har økt betraktelig de siste ukene. En snøball har begynt å rulle, der stadig flere viktige nåværende og tidligere KrF-politikere har tatt til orde for å vende seg mot venstre. Tidligere statsråd Einar Steensnæs er blant dem. Argumentet er ikke at venstresiden er best, men at den ideelle regjeringen ikke er mulig. Og at det er naivt å tro at KrF kan få stort nok gjennomslag med Frp i regjering.

Motstanden mot et Ap-samarbeid har falmet, i takt med en erkjennelse av at partiet trenger regjeringsmakt.

I det øyeblikket KrF aksepterer å gå i regjering med Ap, har ikke lenger høyresiden flertall i Stortinget. Hvordan og når et eventuelt regjeringsskifte kan finne sted, tror jeg ingen har noen klar formening om. Det vil neppe skje i saken om objektsikring. Kanskje det kan skje hvis det blir brudd i budsjettforhandlingene. Det kan også dukke opp en helt annen sak.

Og så er det naturligvis fortsatt et alternativ at Solberg-regjeringen blir sittende. Men så lenge KrF ikke tar et klart standpunkt for å gå inn i den, henger Høyre,- Frp- og Venstre-regjeringen i en tynn tråd. Hvor lang tid det tar før en tråd ryker, er selvsagt vanskelig å anslå.

Det vil være et umåtelig dristig og risikabelt valg av KrF å felle velgernes favoritt. Selv om tillitsmannsapparatet er klart for å ta steget mot venstre, kan velgerne forsvinne.

Men det er verdt å merke seg at mens høyresiden snakker om dagens KrF-velgere, har sentrale KrF-politikere en tendens til å snakke om fremtidens velgere. Det kan være en illusjon. Kanskje finnes ikke nye velgere. Men mange i partiet setter sin lit til håp og tro om at de finnes.