Mysteriet Johan Nielssen

Han omgikkes fyrster og prinsesser og solgte malerier som varmt hvetebrød i keiserriket Østerrike-Ungarn. Han var omgangsvenn med Ibsen, og Hamsun brukte ham som modell for Nagel i «Mysterier». Men hvorfor ble han glemt?

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 14 år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I sin samtid var Johan Martin Nielssen (1835-1912) fra Kristiansand en av de mest populære norske kunstnere. Bare Hans Gude skal ha solgt flere bilder i Christiania Kunstforening enn ham. Bildene hans ble vist på de store utstillingene i Wien, Paris, München, Karlsruhe, Lübeck, Dresden, København, Stockholm, Göteborg og Kristiania. Han er eneste norske samtidsmaler representert i Wiens offentlige kunstsamlinger. I Norge er det knapt noen som kjenner kunsten hans i dag. Han nevnes med seks linjer i Gyldendals syvbindsverk «Norges kunsthistorie» og er ikke nevnt med ett ord i Cappelens «Norsk malerkunst».

Vanskelig oppsporing

I helgen åpnet en stor utstilling på Sørlandets Kunstmuseum med Nielssens bilder. For første gang vises et representativt bilde av Nielssens kunstnerskap, hentet inn fra Nasjonalmuseet i Oslo, Nordnorsk Kunstmuseum, Göteborg Konstmuseum og fra private eiere i inn— og utland. I museets bildejakt viste det seg at mange hadde endt som krigsbytte i det tidligere Øst-Europa etter annen verdenskrig. På mange av disse er signaturene skrapet vekk og opprinnelsen tåkelagt.

Sosietetsmaler

Nielssens fargerike liv er godt dokumentert i Terje Strøm-Olsens bok «Johan Martin Nielssen - Sørlandets skildrer», som i fjor kom ut på Arneberg Forlag. Her får vi vite at Nielssen tilbrakte 25 år av sitt liv i Tyskland og Østerrike. I Wien giftet han seg med datteren til byens borgermester. Han malte for sosieteten, omgikkes fyrster og prinsesser, hadde nær kontakt med norske kunstnerkolleger og var omgangsvenn med Henrik Ibsen. Plutselig forlot han kone og barn for aldri mer å se dem igjen. Han vendte hjem til Norge, ble en bitter og innesluttet mann, og ble ifølge Hamsun-forskeren Lars Frode Larsen modell for Nagel i Hamsuns «Mysterier».

Oppbrudd fra «lerkefuglen»

Oppbruddet skal angivelig ha skjedd etter at Ibsen på julaften 1879 forærte Nielssens kone, Clemence, førsteutgaven av «Et dukkehjem» med en personlig dedikasjon.

Overfor vennen Johan Norem i Kristiansand, skal Nielssen senere ha hevdet at Clemence var modell for Elida Wangel i «Fruen fra havet», kvinnen som forlater sin mann fordi hun føler seg tiltrukket av en annen. Ifølge Nielssen skal dette ha ført til at Clemence identifiserte seg med Nora i «Et dukkehjem», noe som ble for mye for den spissborgerlige ektemannen.

Modell for Hamsun

Fra et utadvendt kunstner- og selskapsliv i Europa, vendte Johan Nielssen tilbake til Norge og levde et tilbaketrukket liv her til han døde. Men altså ikke mer innesluttet enn at Knut Hamsun skal ha latt seg fascinere av denne merkelige skikkelsen, som på samme tid både opptrådte «selvutslettende ydmyk og selvhevdende stolt» i den grad at han gjorde ham til modell for Johan Nilsen Nagel i «Mysterier».

Nasjonalromantisk og sentimental

Hvorvidt Johan Nielssen fortjener en bredere plass i norsk kunsthistorie, gjenstår å se. Kunstskribenten Gunvald Opstad plasserer ham trygt innenfor den såkalte düsseldorfer-skolen, der han fikk sine grunnleggende impulser fra Hans Gude; «en nasjonalromantisk og ikke så lite sentimental kunst». Sammenliknet med en annen samtidig sørlending, Amaldus Nielsen, holder Opstad en knapp på sistnevnte: «Johan Martin Nielssen er en grei maler, på linje med mange andre i sin tid. Men er ingen forgrunnsfigur, som Olaf Isachsen kunne vært hvis han ikke hadde isolert seg, som Fritz Thaulow med sin naturalisme, og Harriet Backer med sine stemningsbilder og glødende interiør.»

Sørlandet, Vestlandet og Lofoten

I likhet med Amaldus Nielsen, var ikke Johan Martin Nielssen bare sørlandsmaler. Han malte også mye på Vestlandet, etter flere studiereiser til Sognefjorden, Hardanger, Fjærland, Framnæs, Stord og Karmøy. Blant annet kjøpte fyrsten av Lichtenstein flere malerier med motiver fra Sør-Vestlandet. Nielssen regnes også som den som introduserte Lofoten i norsk malerkunst, noe mange etter hvert tok etter.

Men først og fremst ble han «Sørlandets skildrer». Vilhelm Krag skrev om Nielssens sørlandslandskaper: «Det er mange som har forsøgt male vor Natur, mange «flinkere malere», men det de har malet har dog noget - dette, jeg ved ei hvad - dette, der har Landskabets egen Duft, og som ikke kan opfattes av nogen Fremmed.»

Ustillingen i Kristiansand står til 9. november.

  • Jan Nyberg

Foto: Arneberg forlag

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Dette er stedene med Bergens diggeste takeaway

Hva er din favoritt?

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Norge vil bli mer kjent for dette enn for oljen

  2. E39 stengt etter trafikkulykke

  3. Beboere kom seg ut fra brennende hus

  4. – Knappentunet råtner på rot

  5. To byråder smittet etter Rothaugen-utbruddet

  6. Dette er stedene med Bergens diggeste takeaway