Jo, Noas, det er grunn til å føle seg lurt

Kristoffer Joners Facebook-innlegg gikk rett hjem. Men det som så ut som et folkelig initiativ, var noe annet.

Skuespiller Kristoffer Joner la mandag ut sin første tekst på Facebook. Han var blitt så provosert av innvandringsminister Sylvi Listhaugs retorikk, at tiden var inne for å komme seg på sosiale medier.

For en glitrende idé, å protestere gjennom å gi penger til å sikre asylsøkere rettssikkerhet.

Men Kristoffer Joner og Noas har vært uærlige. Det var ikke skuespilleren som tok kontakt med Noas. Utgangspunktet for det hele var at reklamebyrået Anorak skulle gjøre en gratiskampanje for organisasjonen. Det som så ut som et privat innlegg kom på forespørsel fra et reklamebyrå.

Mange har tydeligvis lengtet etter en slik konstruktiv måte å opponere mot innvandringsministeren på. Ganske humoristisk også, siden Joner foreslo at avsenderen av pengegavene skulle være Sylvi Listhaug.

Men det er direkte villedende at Joner legger ut et innlegg som ser ut som en privat protest. Utgangspunktet var ikke å uttrykke en protest mot Listhaug, men å skaffe Noas penger.

At ingen har fått betalt for jobben, er formildende, men fjerner ikke følelsen av å ha blitt lurt som mange sitter med i dag.

Det er ingen unnskyldning at Noas trenger og fortjener penger.

Joners innlegg ga en følelse av å være med på en folkelig protestbevegelse. Joner satte ord på det mange har tenkt, men ikke klart å uttrykke.

«Jeg har hatt dialog med Noas», skrev Joner. Istedenfor skulle han ha skrevet: «Jeg hjelper til med denne kampanjen».

På nettsiden sin skriver organisasjonen: «Noas har vært i kontakt med Kristoffer Joner i forkant av at innlegget ble publisert». Det er slettes ikke hele sannheten.

Så grenseløst pinlig det er at det som skulle være et folkelig mottrekk mot innvandringsministeren, er regissert av profesjonelle.

Burde ikke de 40.000 menneskene som delte innlegget hans ha forstått initiativet kom fra et reklamebyrå? Nei.

Noas og Joner hadde åpenbart planlagt når og hvordan innlegget skulle legges ut. Det er ingenting galt med det. En plakat med informasjon om hvordan man kunne gi penger var også laget på forhånd, og det er selvsagt også ok.

Men Joner forsøker å gi inntrykk av at initiativet kom fra han. At innlegget var et enkeltmenneskes protest mot en mektig minister.

Ville kampanjen vært like effektiv om det kom tydelig frem innlegget ikke var et privat initiativ? Neppe. 2,6 millioner kroner på noen timer er spektakulært. Til sammenligning klarte den dyktige ildsjelen Aina Heldal Bøe å samle inn én million kroner i løpet av et år til en rettshjelpsdugnad for lengeværende barn i mottak.

Formålet er godt, og pengene som har kommet inn går til en såbar gruppe.

Samme hvor man står i innvandringspolitikken, bør man være for rettssikkerhet for asylsøkere. Den er ikke god nok på alle områder. Noas gjør en uvurderlig jobb året rundt.

Men åpenhet og ærlighet lønner seg, også i godhetens tjeneste.