Slik har vi endret mening

BT samarbeider med Universitetet i Bergen om å publisere unike forskningsdata.

Publisert:
Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

FIRE ÅR SIDEN: Nordmenn har skiftet synspunkt i mange saker de siste fire årene. BT samarbeider med Norsk medborgerpanel om å vise hvordan. Her er tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg, Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen på Stortinget valgnatten i 2013. Foto: Tor Høvik

De neste ukene vil BTs lesere få muligheten til å kose seg med store mengder statistikk. Tall fra Norsk medborgerpanel gir et innblikk i hvordan samfunnet har endret seg siden forrige stortingsvalg.

Jeg kan røpe såpass: Det har skjedd til dels betydelige endringer i folks holdninger siden Solberg-regjeringen tok over.

Det er første gang BT har et så omfattende samarbeid med forskere. De har lagt ned en betydelig innsats for at ferske data av høy kvalitet skal kunne gjøres tilgjengelige for offentligheten på denne måten. I samarbeidet med BT blir statistikken presentert på en leservennlig måte. Gjennom reportasjer setter vi tallene inn i en sammenheng.

Les også

De vil sitte i regjering sammen. Men velgerne deres liker ikke hverandre.

I dag presenterer vi et «sympatibaromter», som viser hvordan velgerne har skiftet mening om de ulike partiene i løpet av valgperioden. For eksempel var KrF-velgerne tidligere rimelig positive til Venstre. Nå er det flere KrF-velgere som misliker enn som liker Venstre. Stortingsperioden har ikke bare satt forholdet til Frp og Høyre på prøve. Velgerne til de to støttepartiene begynner å bli lei hverandre også.

Norsk medborgerpanel er en nettbasert, forskningsdrevet undersøkelse som går over flere år. Professor Elisabeth Ivarsflaten ved UIB tok initiativ til panelet, som samler inn en omfattende mengde data om nordmenns holdninger. Over 10.000 personer har vært med i undersøkelsen siden oppstarten i 2013.

Som det meste av annen forskning, er også dette i stor grad offentlig finansiert. Derfor er det bra at forskerne går så langt som de nå gjør for at offentligheten skal få innblikk i arbeidet. Dessuten blir forskningen til ved at tusenvis av mennesker bruker av sin fritid til å svare på spørsmål. Nå får de et innblikk i hva de har vært med på.

Ifølge forskerne bak Medborgerpanelet er det oppsiktsvekkende mange som har villet være med. Det gir gode data og bedre forståelse av hva som rører seg i befolkningen.

Forskningen er helt avhengig av at folk fortsetter å svare når forskerne spør. Det spesielle med nettopp denne undersøkelsen, er at det er de samme personene som har svart flere ganger. 1954 personer har vært med i panelet siden høsten 2013. Når det faktisk er de samme menneskene som blir spurt over tid, gir det et bedre grunnlag for å forstå hvordan og hvorfor folk endrer mening om samfunnsspørsmål.

Statistikken fra Medborgerpanelet erstatter på ingen måte tradisjonelle meningsmålinger. BT kommer også til å publisere partibarometre frem mot valget. Det er ulike typer data, som forteller ulike historier. Meningsmålinger har fått mye tyn etter både brexit og Trumps valgseier. Kritikken er litt berettiget og litt overdreven. Men det er en fordel for BTs lesere at vi nå kan utvide repertoaret litt og gi et mer utfyllende bilde av hva som rører seg i den norske befolkningen.

Tallene fra Medborgerpanelet forteller på en måte historien bak de ordinære meningsmålingene, de dypere trendene, utviklingstrekk som kan få betydning for hvilke partier som vinner og taper.

Forskning er en sakte prosess. Slik må det være, fordi analysene skal kvalitetssikres i så mange ledd. Selv om en del av tallene nå publiseres gjennom BT, gjenstår det meste av jobben for forskerne. Tallene vi legger frem, er en slags beskrivelse av hvordan holdninger har endret seg. Men å forstå hvorfor krever langsiktig arbeid.

Vi kommer til å gå inn i flere problemstillinger frem mot valget, blant annet innvandring, klima og ulikhet. Tallene gir et innblikk i hvor det norske folk er splittet, og hvilke skillelinjer som blir mer og mindre fremtredende.

UIB-forskernes åpenhet bør være til inspirasjon for flere. Dette samarbeidet er ett av mange eksempler på at forskere legger ned en betydelig innsats for å formidle hva de gjør. Kunnskap er tross alt best når den deles.

Publisert: