Troll kan skremmes

Her er overlevelsesguiden for deg som vil delta i samfunnsdebatten.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Kommentarfelt er nifse. Bare spør Aps vararepresentant til bystyret, Tøger Ø. Fimreite. Tidligere denne uken skrev han debattinnlegget «Listhaug er syteklassens Messias» her i BT. Og fikk en skitstorm tilbake. På kort tid rant det inn 196 ytringer i kommentarfeltet, mange av dem hatske og uforsonlige, med betraktninger og utfall nordmenn aldri ville våge å utveksle på åpen gate.

Fimreite ble så skremt over stemningen at han måtte skrive et nytt debattinnlegg: «Det finnes hat i de foldede nettrollhender».

Nettroll er ikke født i går, de har vært der ute en stund, og de fleste av dem er snarsinte, udiplomatiske og komplett uforsonlige. Fimreite er bare en av mange som har ytret seg om asylpolitikk, innvandring og Sylvi Listhaug, tre av temaene som virkelig får fyr i trollene akkurat nå.

Flyktningkrisen har gjort debattklimaet verre, mener likestillingsombud Sunniva Ørstavik. I Dagbladet skriver hun: «Det solidariske klimaet preget oss i sommer, men nå vokser motkreftene. Nå truer vi hverandre på nettet. Nå spytter vi på hverandre på gaten. Nå brenner vi ned husene til barn på flukt».

Illustrasjon: Marvin Halleraker

Alt tyder på at også 2016 vil bli et år med rekordvarme – i kommentarfeltene og på Facebook. Det er like greit å forberede seg på det verste. Til deg som har planer om å delta i diskusjonene på vanlige og sosiale medier. Her en overlevelsesguide til moderne samfunnsdebatt, i seks punkter.

1. Vær beredt.

Nettroll bør og skal aldri få styre debatter, eller hindre noen som helst fra å delta. Dersom trollene påfører debattanter selvsensur og angst, har vi et fullkomment demokratisk problem. Skriv akkurat hva du vil.

Men det er en fordel å være mentalt forberedt på det som kan komme. Her er eksempler på den mildere sorten fra kommentarfeltet under Tøger Ø. Fimreites debattinnlegg:

«Dette innlegget fikk meg til å lure på om skribenten ikke er så rent lite psykotisk».

«Dere minner meg mer og mer om en gjeng med landssvikere, slik dere opptrer».

«gutta ifra «syria» kommer som «flyktninger» juger å voltar å dreper å selger narkis. … få dem til hælvete ut».

De harskeste innleggene er slettet for lengst. Men det er viktig å vite at det å få nettrollene i trynet, er alltid verst første gangen. Alt blir en vane, også det å overse de styggeste motinnleggene.

Dessuten skjer det ofte at kommentarfelt og Facebook-tråder utvikler seg til gode og nyttige debatter. Ikke alt er gru og gørr.

2. Husk kart og kompass.

Nettrollene følger ikke Aristoteles’ oppskrift for opplyst debatt. Ubevisste selvmotsigelser er nettrollenes operasjonsmodus. Troll som føler seg sensurert, krenket og utstøtt, vil samtidig kreve at du holder kjeft og aldri får snakke igjen, får sparken eller forvises til Finnmark.

Like påfallende er ofte mangelen på logikk. Ta denne fra kommentarene til Fimreites debattinnlegg: «Denne artikkelen viser tydelig hvilket nivå artikkelforfatteren ligger på. Prøver å påvirke leserne med sin egen mening og propaganda, stikk i strid med den jevne folkemening».

Akkuratnei. All debatt handler vel om å påvirke meningsmotstandere og publikum, det er ikke noe uhederlig ved det. Og den «jevne folkemening» er vel i høyeste grad et flytende begrep.

3. Språket er alltid fritt og ditt.

Kommentarfelt— og Facebook-troll vil sjelden akseptere litterære virkemidler. Sarkasmer, ironi, humor, metaforer – alt det der er fåfengt. Nettrollene vil alltid ta deg ett hundre prosent bokstavelig. De bryr seg heller ikke så mye om tall, statistikk, forskning og større sammenhenger.

Det får heller være trollenes problem. Å delta i debatt handler også om å løfte språket, være kreativ med alle norskens muligheter, for å øke interessen, fremme fakta og styrke gjennomslagskraften. Hvor er Einar Førde når vi trenger ham mest?

4. Lytt til erfarne nettfolk.

Nettrollene er støyende og kan være truende, og får av den grunn mye oppmerksomhet. TV 2-serien «Haterne» viste at det ofte handler om ensomme yngre og eldre menn, som ofte er hyppige gjengangere på flere nettflater.

NTNU-forsker Berit Skog mener at nettroll er typiske flokkdyr. Hvis en skribent er negativ, flyttes automatisk terskelen lavere for hva som kan legges ut. Derfor tar heller ingen personlig ansvar for skriveriene sine. Så har man det gående.

Å gjøre nettrollene bevisst på effekten av budskapet sitt, er en fager ambisjon. Men foreløpig er det ingen som har kommet opp med en solid oppskrift for å temme dem.

5. Ikke gjør som mora di sier.

Men regjeringen prøver. I november i fjor lanserte statsminister Erna Solberg (H) prosjektet «Erklæring mot hatytringer», der folk kan gå på nettsiden og signere et opprop mot styggeskapen. Hensikten er å beskytte ytringsfriheten, og samtidig beskytte folk mot krenkende utsagn og kommentarer.

Prosjektet er velment, men effekten usikker. Jeg er enig med redaktørforeningens generalsekretær Reidun Kjelling Nybø. Hun er redd for regjeringens arbeid med å bidra til et bedre debattklima, fører oss rett i «krenkelsesfellen». For hvem skal definere hva som er krenkende?

Dersom vi skal fordømme alle utsagn enkelte føler seg krenket av, kan ytringsfriheten i praksis bli så innskrenket at det kan gå på demokratiet løs. Begrepet «nettroll» kan også misbrukes, for å kneble meningsmotstandere.

6. Rett ryggen din.

Problemet handler kanskje aller mest om at folkeskikken er død – på nettet. At enkelte er så lite opptatt av å skjule sine verste sider, er fascinerende og sjokkerende på samme tid. Å lese kommentarfelt kan gi akkurat samme følelsen som å se en splatterfilm. Litt moro og ganske vondt på samme tid.

Nettrollene har tatt samfunnsdebatten på sengen, og rokker ved myten om den omhyggelig sosialiserte nordmannen. Den som sier at vi alle har blitt kvernet gjennom det samme skolesystemet og blitt godt forsynt med de unisont «norske» verdiene: Likhet, rettferdighet, raushet, respekt og høflighet.

I kommentarfeltene og på de drøyeste Facebook-gruppene er det altså selve likhetstanken som får seg et skudd i ryggen. Det kan virke trist, men er absolutt ingen grunn til å holde seg unna samfunnsdebatten. Nettroll er skumle, men stort sett ikke farlige.

Aldri gi deg, og aldri la dem hindre deg i å si hva du mener. Hold ut, og lykke til.

Publisert: