Den stakkars voldtektsmannen

Synes meddommere synd på unge menn som voldtar?

ARKIVTEGNING: MARVIN HALLERAKER

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

Han prøvde å dra av henne buksen. Hun dro den opp igjen.

Han prøvde igjen. Og igjen.
Hun sa nei, helt lavt. Han hørte det.
«Du sa nei og begynte å slå meg og dytte meg vekk og alt mulig men jeg ga bare blanke faen om deg», skrev han etterpå, i en Facebook-melding til henne.

Episoden fremstår som en åpenbar voldtekt etter straffeloven. Han brukte makt, hun sa nei.

Men han ga blanke faen, og to meddommere overprøvde fagdommeren i tingretten.
En voldtektstiltalt er benådet av representantene for folket - nok en gang.

De fleste voldtektsmenn overfaller deg ikke i mørke bakgater. De ligger allerede i sengen din når du sovner.

Ofte er han en venn eller en kjæreste eller en du kjenner fra før. Statistisk sett er han en nordmann midt i tyveårene som har misforstått et forsøk på grensesetting, og som hevder at det var frivillig sex.

Dette virkelighetsbildet stammer fra Oslo-politiets analyse av voldtektssaker de siste ti årene. Gutten som ble frikjent av meddommerne er bare 17 år. Resten stemmer.

Syntes meddommerne synd på ham?

Det blir ren spekulasjon. Men mange kunne nok finne på å tenke følgende: En seksuelt uerfaren gutt, en ungdom full av hormoner som lot seg rive med. Det kunne vært min sønn! Skal han virkelig stemples som voldtektsmann og sone seg gjennom ungdomstiden på grunn av ett feiltrinn?

Grensene mellom voldtekt og frivillig sex er ofte diffuse. Det er ord mot ord, få bevis. Og konsekvensene for den som blir dømt er enorme.

I 2010 ble straffenivået for voldtekt grundig skjerpet.
Voldtekt er nesten-drap, sa daværende justisminister Knut Storberget (Ap). På hans vakt ble minstestraffen hevet til tre års fengsel. I dag er normalstraffen fire år.

Den gjelder uansett om det er snakk om en grov overfallsvoldtekt eller to fulle ungdommer i samme seng.

Les også

– Dommen kan gi en uheldig signaleffekt

Straffskjerpelse sender et viktig signal, både til folket og til domstolene.
Men mange mener nå at straffenivået i voldtektssaker er blitt uforsvarlig høyt, og at det fører til flere frifinnelser.

Selv om argumentasjonsgrunnlaget er både anekdotisk og kontrafaktisk, har de kanskje rett: Det er langt fra utenkelig at flere ville blitt dømt hvis det fantes mer rom for å differensiere og nyansere.

Lagdommer Rune Bård Hansen er blant dem som mener straffen er urimelig streng. I artikkelen «Fra utuktig omgang til sovevoldtekt - straffutmåling på ville veier» skisserer han en rekke uheldige konsekvenser:

Unge mennesker får livet ødelagt. Jenten får et ugrunnet offerstempel.
Grensen mellom seksuell eksperimentering og voldtekt står i fare for å bli visket ut.
Straffenivået kan øke belastningen med å anmelde, politiet får ikke kjennskap til alvorlige saker, og mørketallene vil øke.
Streng straff kan føre til at juryen vegrer seg for å domfelle, og gi uriktige frifinnelser.

Denne «straffskjerpelseskarusellen» er et utslag av moralisme og politisk korrekthet som rammer vilkårlig og skaper menneskelige tragedier, mener Hansen.

Moralisme er dessverre et sentralt stikkord i voldtektssaker.
Kvinnelige voldtektsofre er blitt møtt med fordommer gjennom hele rettshistorien. Og det er kvinnene i juryen som er raskest til å stemple offeret som lett på tråden.

Seksualvanene til dagens unge må nødvendigvis forsterke denne tendensen. Jenter som anmelder voldtekt er ofte utagerende og seksuelt pågående, ifølge rapporten «Voldtekt i den globale byen». To av tre er ruset på alkohol eller narkotika.

– Unge kvinners handlingsrepertoar på den seksuelle scenen er blitt mer eksperimentelt. Dette er blant tendensene som ødelegger det tradisjonelle sort/hvitt-bildet av voldtekter, sier Marianne Sætre, en av forskerne bak rapporten.

Les også

Andrea Voldum: - Jeg skjønner ikke hva de tenker

For ordens skyld: Kvinnen i dommen var verken ruset, utagerende eller seksuelt pågående. Tvert i mot. Hun var en ung jente som skulle se film med kjæresten sin. Det blir ikke så mye mer uskyldig enn det.

Poenget er at dagens unge kvinner garantert har helt andre seksuelle grenser enn de tilårskomne meddommerne som møter dem i retten.

En hypotese er at meddommere - som ikke er trent i nøktern juridisk bevisbedømmelse – lar seg styre av holdninger, sympatier og fordommer – både overfor offer og gjerningsmann.

Spørsmålet er hvordan systemet skal reparere risikoen for at voldtektsdommer er styrt av følelser.

Det mangler ikke på forslag for å endre voldtektbestemmelsene.
Strengere straff er prøvd, lavere straff er nevnt.

I 2014 kom psykiater Synnøve Bratlie med et utspill om at voldtekter må graderes og deles opp i flere kategorier. Amnesty krever at loven endres slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.

Spørsmålet er om det finnes tiltak som hjelper.

I dommen i Bergen tingrett var spørsmålet om samleiet var oppnådd ved bruk av vold.
Vold er vidt definert i rettspraksis, og omfatter enhver maktanvendelse som tar sikte på å overvinne motstand. Juridisk holder det i massevis når gutten holder armene til en jente, presser henne ned og drar buksen av med makt. Meddommerne frikjente likevel.

Problemet er at det alltid vil være lett å frifinne, uansett hvordan straffeloven ser ut. Kanskje er det egentlige problemet at vanlige mennesker ikke egner seg til å dømme i voldtektssaker.