Det beste for de fleste

Den eneste som bør være misfornøyd med enden på den politiske krisen, er Sylvi Listhaug.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

GIKK AV: Sylvi Listhaug (Frp) gikk tirsdag av som justisminister. Det var den beste løsningen for de fleste andre enn henne selv. NTB Scanpix

Lettelse. Det er ordet som best beskriver stemningen på Stortinget i går. Partiene som støttet Rødts mistillitsforslag mot tidligere justisminister Sylvi Listhaug var lettet fordi de vant frem. Regjeringspartiene fordi de beholdt makten.

Den eneste som virkelig har grunn til å være misfornøyd, er Listhaug selv. Hun fremstiller det selv som at hun nå får frihet til å si hva hun mener. Det høres ut som klassisk etterrasjonalisering.

Sannheten er at hun har tapt makt.

Det føles kanskje godt å slippe de stramme tøylene som alltid fører med en statsrådspost. Men det er altså ingen tvil om at det å være justisminister – en av de mektigste posisjonene i landet – henger langt høyere enn å være mening stortingsrepresentant. Man kan også utøve mer makt som justisminister enn på Facebook.

Listhaug er ikke ferdig. Hun kan skape betydelig trøbbel for regjeringen fra Stortinget. Hun kan sikkert også utvide sin tilhengerskare (som kanskje har en overdrevet størrelse) fra en friere posisjon. Når hun har mistet talerstolen som statsråd, må hun rope høyere for å bli hørt.

Les også

Mathias Fischer: - Stortinget og Sylvi Listhaug har aldri hatt tillit til hverandre.

Men Listhaug kom ikke seirende fra dette. Ikke i partiet heller. Det er jo noe påfallende at Listhaug på morgenkvisten kaller KrF for et parti uten ryggrad. Et halvt døgn senere åpner partileder Siv Jensen for å ønske KrF velkommen inn i regjeringen.

Jensen mente det var «leit» at Listhaug trakk seg. Hun kunne valgt sterkere ord. Partiledelsen holdt henne ikke igjen med begge hender da hun ville gå.

For KrF var lettelsen todelt: Listhaug ble fjernet, noe KrF lovet egne velgere før valget. I tillegg unngikk partiet å ta stilling til om regjeringen skulle bli felt med henne. Det må også ha vært en glede for partimedlemmene å se en tydeligere Knut Arild Hareide.

Det er ikke å mangle ryggrad å få en politisk motstander til å trekke seg. I tillegg opptrådte han med verdighet gjennom dagen, og vendte det andre kinnet til da Listhaug kom med smålige, harde angrep på ham. Det er vel å praktisere kristne verdier.

I Venstre foregikk det mye indre jubling etter at meldingen om justisministerens avgang kom. Der fikk de det nøyaktig som de ville, uten å løfte en finger. Listhaug gjorde beslutningen om å gå i regjering langt tyngre. Nå er Trine Skei Grande kvitt et problem.

Les også

– Jeg er fornøyd med at vi markerer en grense

Men også i Høyre var det utbredt lettelse. En del har den siste uken vært direkte flaue over at Høyre sitte i samme regjering som Listhaug. Hennes utblåsning på pressekonferansen i går morges sjokkerte anstendige høyrefolk, og de kunne i det stille smile litt for at hun var ute.

Gitt slike reaksjoner nå, kan man jo spørre seg hvorfor ikke flere i Høyre har sagt tydeligere ifra når hun har gått over grensen før. I likhet med Solberg, har de tålt og ignorert i overkant mye.

Opposisjonen vil nok mene at statsministeren har vært litt vel opptatt av å redde forholdet til Frp, og at hun i går la for stor vekt på at flere bør tenke gjennom hva de har sagt den siste uken. Det er én politikers grove overtramp krisen har dreid seg om. Og var det virkelig nødvendig å legge til at Listhaug kan komme tilbake som statsråd?

Les også

– Politikere og Utøya-overlevende er blitt truet på livet

Men Solberg har håndtert den siste ukes krise på en måte som legger til rette for et bedre borgerlig samarbeid. I Frp er man strålende fornøyde med at hun ville stille seg bak Listhaug, om det skulle komme til et mistillitsvotum. Justisministeren gikk av uten at det rammet forholdet mellom regjeringspartiene. Det var ingen selvfølge.

Solberg har vært svekket siden forrige valg, fordi KrFs støtte er nødvendig for å få flertall for i Stortinget. Listhaug-saken er først og fremst et uttrykk for det. Hvorvidt den siste uken har svekket henne ytterligere, er for tidlig å si. Det avhenger i stor grad av et KrF som ikke vet hvor det skal.

Nei, gårsdagen var ingen seier for Solberg, men den kunne vært et langt større nederlag.