Den ultimate skandalen

Politikere som synes det går trått, bør lese historien om Jeremy Thorpe – partilederen som (trolig) prøvde å få sin elsker drept.

DET STORE FALLET: Tidligere leder for Det liberale partiet i Storbritannia Jeremy Thorpe ble i 1979 tiltalt for drapsforbund. Her ankommer han på rettens andre dag. Foto: ASSOCIATED PRESS

Publisert:

I 1975 publiserte den lille britiske lokalavisen West Somerset Free Press en besynderlig sak. En grand danois var skutt og drept, midt på natten, på den tåketen heden i Devon. Hundens eier hevdet også han var forsøkt drept, men at pistolen sviktet. Et mysterium, mente journalisten.

Drapet på hunden Rinka ble starten på tidenes politiske fall i Storbritannia, som endte med at lederen for Det liberale partiet, Jeremy Thorpe, ble tiltalt for drapsforbund.

Saken er sprøere enn alt vi noen gang har sett i norsk politikk, og et kroneksempel på hvordan relativt små problemer kan eskalere langt bortenfor fantasiens grenser. Beretningen om Thorpe viser at det kan være særdeles ubehagelig, noen ganger livsfarlig, å være et hinder på mektige menneskers vei til enda mer makt.

Forfatter Johan Prestons bok «A Very English Scandal» om Thorpe er skrevet nærmest som en spenningsroman, bare en sann en. I mai ble en bejublet BBC-serie basert på den sluppet i Storbritannia, med Hugh Grant i rollen som Thorpe. Virkeligheten kan være vel så medrivende og opprivende som fiksjon.

Hunden var neppe det egentlige målet der ute på heden. Rinka var svær, men ufarlig. Eieren, derimot, het Norman Scott og utgjorde en trussel for en av de mektigste politikerne i Storbritannia.

Scott var en tidligere modell og hestedressør, som gjennom årene ble stadig mer løsmunnet om sitt bekjentskap med politikeren Thorpe. På godset til Thorpes mor skal parlamentsmedlemmet ha presset til seg sex med den unge mannen. De var deretter elskere i en lang periode, der Thorpe sørget for husvære og klær for Scott.

POPULÆR FØR FALLET: Jeremy Thorpe skal ha vært uvanlig karismatisk. Her tar han imot applaus på landsmøtet til Det liberale partiet i 1973. Foto: ASSOCIATED PRESS

Han fortalte om dette til venner, til en irsk munk, til leger. Etter hvert satt et stort antall mennesker på detaljer om Thorpes seksuelle aktiviteter. Dette skjedde mens homofilt samkvem fortsatt var forbudt i Storbritannia.

For sikkerhets skyld satt også Scott på et stort antall brev mellom Thorpe og en annen tidligere elsker.

Scott drev ikke utpressing, men han var åpenbart en potensiell trussel for en politisk karriere. Thorpe hadde kontroll på det meste. For å stanse ryktene om at han var homofil, giftet han seg og fikk barn. To ganger. Valgresultatene i hans valgdistrikt ble bedre år for år.

Men Scott var ukontrollerbar.

Thorpe sørget for at en partifelle i parlamentet, Peter Bessel, hadde regelmessig kontakt med den tidligere elskeren, og utbetalte over år økonomisk støtte. Bare i ett klumsete formulert brev kommer det frem at Thorpe er den egentlige avsenderen av støtten. Bessel forsøkte å skaffe ham stabilt arbeid. Da det mislyktes, var planen å få ham ut av landet, til USA eller til og med til De karibiske øyer. Det var fånyttes, og Scott fikk til slutt penger til å skaffe seg en gård på landet.

Men Scott rotet stadig til livet sitt og forble et hår i suppen.

Thorpe ble partileder i 1967, og etter det skal han ha blitt stadig mer besatt på å få det han skal ha kalt en «endelig løsning» på problemet. Å ta livet av Scott.

SPILLER THORPE: I BBC-serien, som foreløpig ikke er tilgjengelig i Norge, spiller Hugh Grant politikeren Jeremy Thorpe. Foto: Reuters

Thorpe benektet til sin død i 2014 at han var involvert i drapsplanen. Flere av de øvrige involverte har på ulike tidspunkter helt eller delvis innrømmet at Scott skulle drepes, og at oppdraget kom fra toppen i Det liberale partiet.

Gudfaren til Thorpes sønn tok i 1975 kontakt med en tvilsom teppehandler i Wales, som igjen hyrte inn piloten Andrew Newton som leiemorder. Hvorvidt oppdraget var å drepe eller bare skremme Scott der ute på heden, har Newton kommet med motstridende uttalelser om.

Pengene fra oppdraget skal, ifølge Prestons beretning, ha vært en donasjon til Det liberale partiet, som tok en omvei fra Bahamas til teppehandleren i Wales.

Thorpe, teppehandleren, piloten og gudfaren ble alle tiltalt for drapsforbund, men frikjent. Forsvareren klarte effektivt å så tvil om vitnenes troverdighet og moral. Rettssaken har blitt heftig kritisert på mange punkter siden. Selv Thorpes forsvarer skal ha stusset på den uvanlig partiske dommeren.

FRIKJENT: Tidligere leder for Det liberale partiet i Storbritannia Jeremy Thorpe ble i 1979 frikjent for drapsforbund. Her er han rett etter at dommen falt i Old Bailey Central Criminal Court, med sin kone Marion. Foto: ASSOCIATED PRESS

Til tross for frikjennelsen, var forståelig nok saken slutten på Thorpes politiske karriere. Han forsøkte igjen og igjen å få partiet sitt til å utnevne ham til Overhuset. Da han skjønte at det ikke gikk, prøvde han lykken hos statsminister Tony Blair. Det gikk selvsagt ikke bedre.

Thorpe fryktet moralsk fordømmelse for sin legning, og det med rette. Det er like fullt ubegripelig at han gikk til så ekstreme skritt. Ikke minst, hvordan klarte han å overtale partifeller til å hjelpe seg?

Forfatter John Preston trekker frem hans karismatiske personlighet som en forklaring. Han var en mann mange elsket å være med, og enda bedre å bli sett sammen med. Han hadde ikke bare formell makt gjennom posisjonen som parlamentsmedlem og seinere partileder, men også en unik evne til å bergta folk rundt seg. Og fordi han var så mektig, og tilsynelatende villig til å gå over lik for å bli kvitt motstand, innebar det en risiko å gå imot ham.

Om det er noe å lære fra tilfellet Thorpe, må det være at så grenseløst kyniske mennesker neppe bør bli partiledere. Og har man et problem, gjelder det å invitere folk med en viss moral til å delta i diskusjonen om hvordan det bør løses. En sånn som forsiktig rekker opp hånden og sier, «Nei, la oss prøve noe annet enn drap».