Den symbolske valgkampen

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tenkt til å slå Erna Solberg på hjemmebane. Det er en kamp statsministeren burde kunne vinne.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

Høyre-leder Erna Solberg begynte i går valgkampturneen langs vestlandskysten. Her er flytende vindmøller og Aasta Hansteen-plattformen i bakgrunnen, utenfor Kværners anlegg på Stord. Hommedal, Marit / NTB scanpix

Noen tror at den som vinner slaget om Vestlandet i valget, vinner hele kongeriket. Det stemmer nok ikke helt. Opphaussingen av at valgdagen først og fremst handler om Vestlandet, er likevel en fordel for landsdelen. For fire år siden bar valgkampen – og Høyres gode valgresultat – preg av at Stoltenberg-regjeringen hadde satt Vestlandet i skyggen. Nå er flomlysene på.

Samme hvem som vinner tvekampen, er det en fordel at den kommende statsministeren kjenner både folk og næringsliv her best mulig.

Ernabussen begynte i går å rulle på Vestlandsveiene, fra Bergen via Stord til Haugesund. Høyres valgkampbuss har få likhetstrekk med en russebuss, bortsett fra at den har hjul og er dekorert. Politiet sitter på, istedenfor å stanse bussen langs veien. Rett nok vil både journalister, lokalpolitikere og andre gjerne ha plass, men på høyttaleranlegget høres ingen festmusikk. Langs svingete vestlandsveier i går, kunne man istedenfor høre næringslivsledere fortelle.

Les også

Erna er stjerne hos Hareide

Det er for tidlig med et faren-er-over-signal, fortalte Kværner-sjef på Stord, Steinar Røgenes, på vei til bedriftsbesøket. Stedene Høyres kortesje passerte i går, er hardt rammet av oljeprisfallet. Ringvirkningene har vært betydelige, og har rammet stedene langs kysten bredt.

Men det er på vei opp. Lyspunktene er stadig flere. Det kan merkes at arbeidsledigheten, også her, er på vei ned.

Store prosjekter som Johan Sverderup og oppgraderingen av Njord-plattformen har vært viktige i de vanskelige tidene. Det er derfor ikke særlig tilfeldig at Solberg ville ta med journalistene nettopp til Kværner. Jonas Gahr Støre fikk rett nok samme omvisning i mai, og det er delte meninger om hvorvidt regjeringen gjorde nok da krisen traff.

Selv om ettervirkningene merkes og omstillingen vil vare i årevis, ligger ikke regionen i ruiner. Optimismen er kanskje svak, men den er der. Om Høyre taper makten, er neppe økonomien forklaringen. Dessverre for Arbeiderpartiet, tåler politikken regjeringen har ført i landsdelen lyset rimelig godt.

Men verken skyhøye havvindmøller eller den spesielle Aasta Hansteen-plattformen, som Solberg fikk se på Stord, var dagens hovedattraksjon. Som for fire år siden, inviterte KrF-leder Knut Arild Hareide til årets minst tilfeldige kaffebesøk. Statsministeren og hennes lange etterslep samlet seg i foreldrenes hjem på Rubbestadneset på Bømlo. En både absurd og sjarmerende seanse, ikke helt ulikt et familieselskap med litt fjerne slektninger. Hundre prosent regissert, men også helt ekte hjemmebakst til samtlige i følget.

LITE TILFELDIG: Statsminister Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes, og en del journalister, stakk innom Knut Arild Hareides barndomshjem på Bømlo i går. Foreldrene hans serverte kaker og kaffe til hele følget.

Når KrF-lederen, med hele familien rundt seg, takker statsministeren for godt samarbeid, betyr det noe. Han sørger for at Solberg fremstår som lokalkjent og nær. Det er en sterk støtteerklæring til Solberg.

I utgangspunktet bør Solberg kunne ta det med knusende ro at Støre legger opp til prestisjekamp på hennes hjemmebane. Til tross for skytteltrafikken hans over fjellet de siste par årene, kjenner hun landsdelen mer til fingerspissene. Det er vanskelig å finne konkrete grunner til at partiet bør tape mer oppslutning på Vestlandet enn i landet for øvrig.

I går var første gang en statsminister besøkte hjemmet på Rubbestadneset. Det er også første gang Solberg er i forsvarsposisjon. Solbergs største utfordring er den samme som før – de øvrige partiene på borgerlig side. Både deres forhold til sperregrensen og til hverandre. Derfor er det ikke sikkert familiehyggen på Rubbestadneset hjelper så mye.

Når bussen slutter å rulle i september, venter neppe noen russetid.