Det brenner på alle kanter i debatten rundt transpersoner

Det er godt nytt for dem det gjelder.

Å være transperson vil si at man ikke kjenner seg igjen i samfunnets forventning til det kjønnet man er født med. For noen vil det si at de ønsker å endre kjønn, mens andre ikke føler seg som verken mann eller kvinne.

Tobias Reitan fra Austevoll ble født kvinne, men opplevde å være mann. Innen han var 19 år både så han ut og levde som dette. Reitan var tilfreds, og ønsket ikke å gjøre kirurgiske inngrep på kroppen.

Å være kvinne i pass og personnummer var derimot både upraktisk og uriktig. Han søkte derfor om å få endre juridisk kjønn.

Svaret var ja – dersom han steriliserte seg. For at Reitan skulle få leve slik han er, måtte han fjerne reproduksjonsorganene.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har funnet at praksisen bryter med menneskerettighetene, men helt frem til 2016 har staten altså krevd at de som ønsker å endre juridisk kjønn må la seg permanent sterilisere. For mange innebar dette uønsket og inngripende kirurgi.

I 2017 gikk Reitan og en kvinne til sak mot staten for å få erstatning – og en unnskyldning. Sverige har for lengst kommet sine ofre i møte, og opprettet en ordning hvor de kan søke om erstatning på 225.000 kroner.

Samtidig som Reitan venter på rettssaken, går det på selvrespekten løs i en annen debatt om transpersoners rettigheter: retten til å få bruke dametoalettet.

En rasende Kari Jaquesson og andre konservative feminister har gått til krig mot at transkvinner skal få bruke samme toalett som dem.

Jaquesson mener kvinner ikke kan føle seg trygge dersom dette tillates, og frykter at overgrepsmenn vil kunne påstå at de er transkvinner, eller til og med skifte juridisk kjønn, for å få tilgang på damegarderober for seg selv og penisen sin.

Jeg er litt usikker på hvordan Jaquesson mener det fungerer i dag. Står det en dørvakt og kontrollerer personnummeret til alle som skal tisse på for eksempel en restaurant? Nei. Er det i praksis noe som hindrer potensielle overgripere i å gå inn på dametoalettet? Nei. Har vi til tross for dette problemer med at folk står og vifter med en penis på damedoen? Nei. Er det i det hele tatt slik at vi kan se hverandres kjønnsorganer på damedoen? Nei.

Folk flest liker faktisk best å få besøke offentlige toaletter uten noe større oppstyr. Dette betyr at man går inn den døren hvor man vil passe best inn. Transpersoner er også slik.

I sin iver etter å legge frem et skrekkens eksempel, brukte Jaquesson i 2018 bilder av transkvinnen Elin Stillingen. «Her er en av dem», skrev hun. Siden har hun beklaget bildebruken.

Stillingen er en transperson som tidligere vekslet mellom kvinnelig og mannlig kjønnsuttrykk. Hun forklarer enkelt hvordan hun gjorde det med toalettene:

Når hun gikk i herreklær, gikk hun på herredoen. Når hun gikk i dameklær, parykk og sminke, gikk hun på damedoen. Det hadde vært rart å gå på herredoen da. Mange menn hadde reagert, og situasjonen kunne blitt farlig for henne.

Stillingen sier at enkelte kvinner har sett ekstra på henne, men at ingen lenger bryr seg når hun trekker frem leppestiftetuiet som alle andre.

«Jeg må jo kunne gå ut av huset og besøke et offentlig toalett jeg også. Men jeg går rett inn i båsen, lukker og låser døren, og gjør det jeg skal.»

At en ung mann fra Austevoll saksøker den norske stat, og at Kari Jaquesson er i harnisk, er begge tegn på at det går fremover for transpersoners kamp for frihet.

Når en bevegelse får større gjennomslag, kan dens forkjempere våge å ta mer plass, og gjøre seg mer krevende. Motstanderne blir sintere og mer desperate. Dette er en velkjent dynamikk i kampen for liberale rettigheter – bare spør kvinner og homofile.

Det går altså fremover. Stadig færre nordmenn har negative holdninger til transpersoner, og omtrent halvparten mener at folk selv må få velge sitt juridiske kjønn. I juni i år fikk norske helsemyndigheter nye og bedre retningslinjer for behandlingen av transpersoner, og for to år siden sluttet Verdens helseorganisasjon å definere disse som psykisk syke.

Dette må på ingen måte forveksles med at kampen er over: Nesten hver tredje transperson har forsøkt å ta sitt eget liv. En av fem er blitt utsatt for vold på grunn av sin kjønnsidentitet. Mange lar være å søke hjelp av frykt for å bli mottatt dårlig, eller på grunn av dårlige erfaringer.

Transpersoner som gruppe har bydd på en utfordring for folk som sliter med å akseptere ting de ikke nødvendigvis forstår. Til en viss grad kan jeg skjønne det.

Plutselig står en helt vanlig mann og sier at han er kvinne, og en kvinne at hun ønsker å fjerne brystene og skifte navn. Han vil bli kalt hun. Hun vil bli kalt hen. Eller omtalt som «de» og «dem» i stedet for hun og henne. Uvant? Ja, kanskje. Vanskelig? Nei.

Nøkkelen til ikke å være en kjip type i møte med en transperson, er å gjøre som man ellers ville gjort, i folkeskikkens navn: Kalle folk for det de presenterer seg som. Dersom jeg sier at jeg heter Anne, er det selvsagt irriterende om du kaller meg Frida. Like så om du insisterer på å kalle meg «han» fordi du mener å vite at jeg egentlig er mann.

Å konsekvent kalle folk for noe annet enn de selv ønsker, er ikke mindre ondskapsfullt i samfunnsdebatten enn det var i friminuttet på barneskolen.

De siste årene har karakterer med transidentitet hyppig dukket opp i profilerte og populære TV-serier. Noen av dem som finansøkonomiske råskinn eller vakre ungdomsforelskelser, andre som utsatte og diskriminerte i 1980-tallets nådeløse New York.

Her hjemme har influenser og modell Emma Ellingsen figurert i en rekke TV-satsinger, blant annet Skal vi danse. Hun omtales selvsagt som kvinne.

Kunnskap og forståelse for andre mennesker er som så ofte ellers nøkkelen til et liv i harmoni. Både for oss som samfunn, og for hver og en av oss i samsvar med egen kropp og seksualitet.

La oss si gi erstatning og oppreisning til mennesker som er blitt tvangssterilisert. Og la folk få gå på do i fred.

BT RETTER: I en tidligere versjon av denne teksten stod det at Elin Stillingen vekslet mellom mannlig og kvinnelig uttrykk, og hadde et mannlig navn i tillegg. Stillingen har nå skiftet juridisk kjønn, og bruker bare sitt kvinnelige uttrykk og navn. Rettingen ble gjort 02.08.20 kl. 16.50 .