Når valgkamp blir søskenkrangel

Høyre og Aps politikk er ofte for vanskelig å skille fra hverandre.

DUELL: Valgkampens første statsministerduell ble avholdt mandag. Braastad, Audun / Scanpix

I går ble valgkampens første statsministerduell sendt på NRK radio. Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) gikk i strupen på hverandre under tenketanken Civitas frokostmøte. Om de kommende debattene følger i samme sporet, er jeg usikker på hvor mye lettere det blir for velgerne å bestemme seg.

Partilederne er gode på å score retoriske poenger. Kommentatorer begeistres over humor, temperatur og at Støre har øvd på one-linere.

Men stortingsvalg handler om at folk skal ta et valg. Støre og Solberg er skuffende svake til å få frem hva som skiller dem. I enkelte saker er det nesten vanskelig å få med seg hva de er uenige om. Tidvis minner det mer om en søskenkrangel enn en debatt mellom to politiske motstandere.

Les også

BT samarbeider med Universitetet i Bergen om å publisere unike forskningsdata.

På nært hold er de to største partiene like ulike som fargene indikerer. De interne debattene er ulike, kulturelt er de som to planeter, og ideologisk er avstanden rimelig stor. I praktisk politikk er det ofte detaljer som skiller partiene fra hverandre.

At de to største partiene i et partisystem klistrer seg opptil hverandre, er et kjent fenomen. En stor andel av velgermassen befinner seg i midten, og konkurransen om disse velgerne drar partiene mot hverandre.

Tall fra Norsk medborgerpanel viser også at rundt en tredjedel av Høyres velgere liker Ap. Og omtrent det samme motsatt vei.

Skolepolitikken er et eksempel der velgerne kan slite med å se forskjellen. Man blir ikke nødvendigvis så mye klokere om man går til nettsidene for å finne ulikheter.

Både Høyre og Ap har tidlig innsats som sine viktigste skolepolitiske saken. Det er først når partilederne går langt ned i detaljene, at det er mulig å begripe hva de vil gjøre annerledes.

Ap vil satse på flere lærere på de laveste trinnene, mens Høyre vil fokusere på dem som trenger ekstra hjelp. Men siden Ap vil bruke de ekstra lærerressursene til dem som har ekstra behov, er det noe uklart hva forskjellen i praksis vil bli.

Les også

Høyre og Frp er fortsatt bestevenner

Begge vil altså ha flere lærere. Forskjellen er at Støre vil ha en norm for hvor mange lærere det skal være i skolen, mens Solberg vil ha flere lærere der de vurderer at det trengs mest. Men Aps norm skal også utformes slik at den gir flest lærere der det er størst behov.

Høyre og Ap vil satse på videre- og etterutdanning, men bruker ulike ord på å beskrive det.

Begge vil nå ha en fraværsgrense, etter at regjeringen innførte den. Støre mener rett nok at den er for rigid, og vil evaluere den.

Både Støre og Solberg virker genuint engasjert i unges psykiske helse. Den sittende regjeringen har allerede satset på skolehelsetjenesten, og Høyre trekker det frem som en viktig sak. Støre vil at det alltid skal være en dør å banke på for skoleelever.

Det finnes forskjeller. Det bør være mulig for partiene å få dem godt frem før valget. Høyre satser hardt på å løfte kompetansen til lærerne. Ap vil ha billigere barnehage. Høyre legger stor vekt på forskning, mens Ap trekker frem kvalitet i høyere utdanning. Høyre vil ha friskoler og fritt skolevalg. Ap vil stille strengere krav til bemanning og kvalitet i private barnehager. For å nevne noe.

Det er selvsagt ikke noe problem at de to største partiene ønsker å satse tungt på utdanning. Når begge partier vil flytte ressurser til de yngste elevene, er det også fordi forskning viser at det er den beste måten å bruke pengene på.

Når det kan dokumenteres at den beste måten å bekjempe frafall i videregående skole på er å satse hardt på de aller yngste elevene, er det positivt at politikere justerer politikken. Kunnskapsbasert fremfor ideologisk styrt politikk kan fort dra partier i samme retning.

Les også

Venstre er mislikt av sine egne velgere

Men hvordan skal velgerne klare å ta stilling til hvilket parti de skal stemme på?

Når politikken til de to største partiene er så nært beslektet, vil valgkampen handle om troverdighet. Hvilken statsministerkandidat har velgerne størst tillit til? Det kan avgjøre valget.

Høyre har tradisjonelt hatt størst troverdighet i skolepolitikken. Kunnskapsministeren kan ramse opp en liste over alt som er gjennomført. Regjeringens skolepolitikk har til dels fått stor oppmerksomhet. Det kan gi Høyre en fordel i den saken.

I andre saker, som å skape arbeidsplasser, er det motsatt. Støre kan også dra fordel av sin fortid som statsråd, som gir han troverdighet i en av sakene velgerne vurderer som aller viktigst: helse.

Ett av Solbergs gjentakene argumenter er at hun handler, mens Støre bare snakker. Nå har Ap vært noen år i opposisjon, så det et lett kort å dra. Spørsmålet blir likevel: Tror velgerne at Støre evner å handle?

Hvilket parti tror velgerne har størst evne til å gjennomføre politikken begge er mer eller mindre enige i? Det er et spinkelt grunnlag å treffe et valg på, men slik blir det om man vurderer det meste annet rimelig likt.