Er alle like mye verdt i Norge?

Noen må ta over plassen som fremtidens nordlendinger og innvandrere.

Irene Kinunda Afriyie
Gjestekommentator i BT og konsulent i Fargespill

I NORD OG SØR: Før kom de minst likte menneskene fra nord, nå kommer de fra sør. Men hvor kommer de fra i fremtiden, spør Irene Kinunda i denne kommentaren. Odd E. Nerbø (arkiv)

En gang var nordlendinger de minst likte menneskene i Norge, men så kom vi innvandrere og tok den plassen. Nå lurer jeg på hvem som skal ta over for innvandrerne.

I gamle dager var det slik at jo lenger nord man kom fra, jo skumlere var man. Forestillingene om nordlendinger var ofte negative. Landsdelen ble sett på som fattig og elendig.

Fra 1920-tallet kunne folk lese i avisene om nøden i Nord-Norge. Kulturhistoriker Viktoria Hellstad skriver at «I 1922 sendte østlendinger alt fra klær til brukte tannbørster til de stakkars nordlendingene.»

På 1960-tallet kunne man lese i boligannonser at nordlendinger ikke var ønsket som leietakere. Historien viser at både nordlendinger, samer og kvener er blitt sett på som problemer. Norge har ikke vært flink til å feire sitt kulturelle mangfold.

Les også

Jens Kihl: Vi ler ikkje, NRK

I dag har alt forandret seg. Nå er det slik at jo lenger sør du kommer fra, jo skumlere er du. Tredje verden er et begrep mange liker å bruke når vi snakker om land i sør.

Vi hører kun om fattigdom, krig og elendighet. Vesten sender mange brukte ting og penger sørover i nødens navn.

Nå er Norge et multietnisk samfunn. Men da befolkningen ble mer etnisk og kulturelt sammensatt, utviklet det seg også hierarkiske relasjoner mellom de ulike befolkningsgruppene.

Innvandrere og deres etterkommere ligger nederst på rangstigen.

Dette gjør ikke Norge spesielt på noen som helst måte. Alle land i verden har en kategori mennesker som er på bunnen av hierarkiet.

Noen land har kastesystemet, andre har klansystemer. Norge har ingen av disse systemene, men vil det si at alle er like mye verdt?

Les også

Irene Kinunda: Norsk æreskultur

Som norsk kan du reise til Kongo og jobbe for opprørslederen Laurent Nkunda, også kjent som «Slakteren». Etterpå kan du få hjelp til å komme hjem igjen og holde foredrag. Det blir til og med laget en egen film om opplevelser dine.

Men er du ikke etnisk norsk og i tillegg gjør gale valg som å jobbe for IS, finnes det ingen nåde verken for deg eller dine uskyldige barn.

Både den som reiser til Kongo og til IS støtter en grusom ideologi. Den eneste forskjellen er at IS-ideologien er mer kjent enn det som skjer i Kongo.

Krigen i Kongo er en av de mest underrapporterte konfliktene i verden. Slik er det selv om hele verden er med på å finansiere den ved å kjøpe mobiltelefoner og biler med mineraler fra Kongo.

Les også

Irene Kinunda: R-ordet

Men hvordan skal Norge være i fremtiden? Hvem skal bli mindre likt? Jeg tror ikke det blir innvandrerne, fordi mange i Norge har begynt å forstå at mangfold er smart. Mange bedrifter ser at mangfold er et konkurransefortrinn.

Alle kan ikke være på toppen av hierarkiet. Noen må være på bunn, og jeg tror det er tre typer mennesker som kan arve plassen etter innvandrerne:

Først og fremst røykere. Det å røyke er ikke like kult som det var for noen tiår siden. Ifølge Folkehelseinstituttet har det å røyke lavere status nå.

Personer med lav utdannelse røyker i mye større utstrekning enn dem med høy utdannelse. Røykere i dag har mer kunnskap og informasjon om hvor farlig røyk er. Mange som ikke røyker liker å være moralpoliti. Noen av dem som røyker blir skjelt ut av fremmede.

Les også

Hvis klimaskeptikerne tror de har fått en ny mann på laget, så må de tro om igjen

Hvis det ikke blir røykerne, er det nok syklistene som blir de minst likte menneskene i fremtiden. Syklister, i hvert fall i Bergen, havner ofte i konflikt med både bilførerne og folk som går til fots.

Hvis politikerne ikke gjør at det blir tryggere og lettere å sykle, er jeg hundre prosent sikker på at syklistene blir mindre likt i nær fremtid. De er allerede ikke så godt likt nå.

De siste jeg tror blir mindre likt, er religiøse folk. Dette gjelder alle som ikke er for et liberalt samfunn. I gamle dager var det helt utenkelig ikke å tro på noe. Men i dag kan du ikke bare gå rundt og si at du tror på Gud.

At Jesus gikk på vannet? Og Moses snakket til en brennende busk og der var Gud? Da må du være klar til å høre at det er tull. Med religionsfrihet kommer ytringsfrihet og dette funker ikke så bra i praksis.

Det er mange i Norge som er redde for å vise sin tro. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa nylig at det begynner å ligne et systematisk problem der det å vise frem sin tro blir sett på som å gå over streken.

Den gode nyheten er at det er vi som bestemmer det meste som skal skje i fremtiden. Så tør vi å drømme om en fremtid der alle er like mye verdt og godt likt? Det hørers kanskje naivt ut, men vi har ikke råd til å la være.