Det er ikke synd på Erna

Regjeringskaos midt i valgkampen. Det gjør seg dårlig på en statsministers CV.

Frøy Gudbrandsen
Politisk redaktør i BT

PINLIG: – Rikspolitikerne skal helst hjelpe, ikke ødelegge for, dem på grasroten. Det hele er pinlig å se på, skriver Frøy Gudbrandsen. Naina Helén Jåma, TT (Arkiv)

«Huff, Erna har det ikke greit for tiden.» «De kranglefantene er ikke gode å ha med å gjøre.» Slike kommentarer har jeg hørt mange av den siste tiden. Eller som VGs kommentator Astrid Mæland skrev det, «Stakkars Erna».

Men nei, det er ikke synd på statsministeren. Målet hennes var jo nettopp å lede en firepartiregjering.

Erna Solberg (H) har, som regjeringssjef, hovedansvaret for at den lokale valgkampen overskygges av støyet fra regjeringen. Lokalpolitikerne har for lengst fått nok av regjeringens rot. Rikspolitikerne skal helst hjelpe, ikke ødelegge for, dem på grasroten.

Det hele er pinlig å se på. Timingen er skrekkelig.

Les også

Bompengetrykket vil tredobles i Hordaland

Statsministeren burde ha sett tidligere hvor fastlåst konflikten var. Dette skulle virkelig vært løst før sommeren, om det så innebar at et parti forlot regjeringen. Men Solberg fremstår ikke svak fordi hun er en dårlig leder. Det handler mest av alt om at hun styrer landet på et syltynt parlamentarisk grunnlag.

Det finnes grenser for hva personlige ferdigheter som statsleder kan kompensere for.

Ja, hun er landets mektigste person, men hun har mindre makt enn det kan virke som noen ganger.

Høyre rammes nå hardt av at deres statsminister ikke klarer å holde styr på regjeringen. Uorden er det verste Høyre-velgerne vet, noe man merket godt i Bergen for fire år siden.

STÅR SVAKT: – Når Solberg ikke setter skapet på plass når regjeringskollegene ikke blir enige bompenger, er det fordi hun ikke kan, skriver Frøy Gudbrandsen. Vidar Ruud (Arkiv)

I forrige stortingsvalg ble Solbergs lederskap svekket – av velgerne. Hennes hovedproblem er at ikke mange nok stemte på henne i 2017. Nå kan hun ikke lenger sjonglere mellom Venstre og KrF, alt etter hva saken gjelder.

Formelt har Solberg-regjeringen et flertall bak seg i Stortinget. Men bak flertallet, skjuler det seg ganske mange som ikke ønsker regjeringen alt vel. Internt i KrF, Venstre og Frp, er det rundt regnet minst en tredjedel som har lyst til å gå ut av regjeringen.

Det er partidisiplinen som har holdt regjeringen sammen.

Tidligere har det nok vært en bevisst strategi å la de andre krangle, mens hun selv har hevet hever seg over det hele.

Les også

Mørklagte forhandlinger om bompenger

Nå er det åpenbart annerledes.

Når Solberg ikke setter skapet på plass når regjeringskollegene ikke blir enige bompenger, er det fordi hun ikke kan. For dette ser virkelig ikke bra ut for hennes del.

Det krever visstnok styrke å vise svakhet. Men det krever også styrke å vise at man står sterkt som statsminister. Det trenger Solberg mer enn noe annet nå.